Metallica - Hardwired... To Self-Destruct

Det grå albumet

Metallica prøver etter beste evne å høres ut som Metallica, men nødvendigheten uteblir.

mhAlle har sitt Metallica. Enkelte gjenopplever nok først og fremst famlende klinedansing til «Nothing Else Matters» bare de hører bandnavnet, mens andre foretrekker å dunke skolten mot murveggen med det tidlige thrash-eposet Kill ‘Em All eller den mesterlige oppfølgeren Ride The Lightning ljomende i ørene. Selv er jeg ekstra svak for … And Justice For All, en intrikat, brutal og ofte vakker redegjørelse for metalsjangerens vilkår anno 1988.

Men vannskillet i LA-kvartettens karriere kom selvsagt med det svarte gjennombruddsalbumet tre år seinere. Metallica («The Black Album») er både deres mest populære og omdiskuterte utgivelse, og utvilsomt skiva som dyttet den harde musikken for alvor inn i mainstreamen – om man nå elsker eller hater det.

Tross enkelte ikke altfor subtile nikk til alle de nevnte epokene underveis her, høres gruppens tiende album – deres første på åtte år, om man ser bort ifra skrekk-kalkunen Lulu med Lou Reed – fremfor alt ut som et forsøk på å måle krefter med nettopp Metallica.

Det makter de kun sporadisk, men Hardwired… starter i det minste på rett fot. Jeg lar meg begeistre av det viltre og truende tittelsporet, der et noenlunde inspirert riff kjæles med i tre minutter og ni sekunder, som viser seg å være akkurat passe.

«Hardwired… To Self-Destruct»:

Dét peker imidlertid mot en av innvendingene mot disse tolv låtene: Altfor mange av dem vegrer seg for å ta slutt. I utgangspunktet passable sanger som «Atlas, Rise!», «Halo On Fire» og «Spit Out The Bone» tværes unødvendig lenge ut, og den eneste låten som virkelig forsvarer spilletiden er stonerflørten «Dream No More», som tross en «Sad But True»-plagierende start beveger seg over i utypisk og kledelig seigt Metallica-territorium.

Hardwired… er et dobbeltalbum, og sånn høres det også ut – i betydningen «kunne med fordel vært redigert ned til et enkeltalbum». Nå var jo i realiteten forgjengeren, enkeltalbumet Death Magnetic (2008) kun to-tre minutter kortere i spilletid, men fraværet av minneverdige riff, melodier og ideer tærer etter hvert på tålmodigheten.

«Atlas, Rise!»:

Lars Ulrichs slafsete tromming imponerer mindre for hvert år som går, og bandets tiltagende striskjorte-og-havrelefse-tilnærming til rocken understrekes bare av Hetfields vagt truende tekster, som ikke får drahjelpen de trenger for å bli levende.

Jeg ga visst en firer til Death Magnetic. Tross loudness-marerittet de valgte å utstyre lydbildet med hadde den en kreativ vilje som Hardwired… mangler. Det skal sies at jeg ikke har hørt den i hjel i løpet av årene som har gått. Men dette albumet vet jeg at jeg aldri kommer til å spille igjen.

Marius Asp

  • Vilde Kaldal

    Heldigvis kan man alltids klore seg fast i klassikerne fra 80-tallet. Selv er jeg fornøyd med at de fortsatt lever og er på turné. Husk at de ikke hadde eksistert uten Lars, slafsete tromming eller ei! 😀

  • Mattis Finstad Hansen

    Helt uenig.
    Etter mye lytting, både på skiva og musikkvideoene på Youtube, er det lettere å sette på dette albumet enn mye av det eldre materialet. Har aldri hatt trøbbel med de musikalske retningene Metallica har tatt opp gjennom tidene og det låter bare surmaget og snevert (ikke anmelderen spesifikt, mer generelt) å mene at Metallica kun var gode på fire album.
    Metallica er Metallica; være seg Kill’ em All, St.Anger og Hardwired… To Self-Destruct.

  • Arvid Nergård

    Musikkfolk har tatt feil før..

  • roywiggo

    bra ikke musikkanmelder er et respektert yrke….

  • Fra en YouTube kommentar under «Now that we’re dead». «To those who think Metallica is dead, listen to this masterpiece and go f*ck yourself!» Kunne ikke vært mer enig!

  • Jackal.no

    Synes det er ett meget bra album 🙂

    • Mattis Finstad Hansen

      Helt enig.

  • skogber

    Metallica startet forfallet for over 20 år siden og har bare sporadisk interessante låter siden. Beste heavyalbum i år synes jeg er Megadeth’s Dystopia. Det er omtrent på høyde med klassikerne på 90 tallet og blir bare bedre og bedre jo mer man hører på det.

  • Mads Larsen

    Forferdelig trist at jeg leste denne gjespende anmeldelsen.

  • Onboard

    Så gå å hør på no kygo da, jævla sutring ass

  • Pål Zeppelin

    Dette er så dårlig, at en skulle tro det var Kim Klev som hadde skrevet dette.
    Triste saker.

  • Jan Gunnar

    Marius Asp, du vet virkelig ikke hva du snakker om. Dette må være den sløveste, kjedligste og ikke minst mest latterlige «anmeldelsen» jeg noen gang har lest. Skulle tro en såkalt musikkanmelder hadde peiling på musikk. Finn deg ny jobb.

  • Maggotbrain

    Problemet med Hetfield er vel at han har slutta å drikke og lært seg å synge.

  • Fred Ruben Johansen

    Hmmmm…. Jeg har ikke hørt noe annet fra dette albummet enn disse to låtene her. Til tross for at jeg ikke er noe Metallica fan synes jeg dette var veldig tøft! Liker faktisk denne utgaven av bandet bedre enn de gamle albumene. Synes vokal er veldig bra, gitarsoundet er jo definitvt tøffere enn 90-tallet, (mer rock i vrengenlyden). Skjønner ikke helt slafseuttalen angående trommene, synes han spiller bra. Og ikke minst er det totale lydbildet veldig bra. Uenig med kritiker dersom resten av albumet er av samme kvalitet som disse to låtene.

  • Robert Allan Lycke Larsen

    Jeg vet ikke helt hvor mye jeg kommer til å høre på dette albumet i tiden som kommer, og det var vel ikke det albumet man hadde håpet på, men godbitene «Now that we’re dead» og «Spit Out The Bone» er etter mine ører noe av det beste metallica har spilt inn på altfor mange år. Det mest positive man kan si om dette albumet er etter min mening at Metallica på dette albumet er tilbake til røttene i mye større grad en tidligere album. På dette albumet finner man lett låter som liksågodt kunne vært på de fire første klassiske Metallica trash albumenene. Produksjonen er knall ift «Death Magnetic» og tekst messig er første intrykket av Hetfield er mere inspirert enn på lenge. Har hørt endel på det til nå og kommer nok til å gjøre det en stund til, men hvordan jeg stiller meg til dette albumet om noen år er vel heller litt ukjent. Alt i alt ble JEG positivt overasket selvom jeg raskt fant de 2-3 låtene jeg visste jeg måtte høre mer på og mange av låtene er litt lette å glemme. Kult lydbilde, inspirerte tekster, en haug med kule og til tider uforutsigbare riff.
    I terningkast format ligger jeg vel på svak 4 etter de lyttene jeg har hatt så langt.

  • Simon Diamond

    Det virker jo som om du er fast bestemt på å gi Metallica laber omtale uansett hva de gjør. Fornyer de seg, er det ikke 80-talls nok. Er det mer som 80-tallets Metallica, fornyer de seg ikke nok. Hva er da poenget med å skrive en anmeldelse?
    Må også innrømme at jeg ler litt av at du ga denne skiva lavere terningkast enn Death Magnetic. Det virker ikke akkurat helt seriøst. Bare produksjonen på denne plata burde kvalifisere til samme eller høyere terningkast enn DM.
    Er det live-spillinga til Ulrich du reagerer på? Hjertens enig i at han sliter live, men på plate høres det da bra ut?

    • Marius Asp

      Hei Simon (og andre som kommenterer selve anmeldelsen),

      Takk for respons.

      Det hadde ikke gjort meg noe om Metallica fornyet seg. Tvert imot. 80-tallet er over, og jeg forventer ikke at de skal tangere fordums storhet. Men Hardwired… syns jeg tilfører fint lite nytt til katalogen.

      Death Magnetic er – tross den elleville produksjonen – en mer interessant utgivelse i mine ører (og terningkast fire er vel ikke «laber omtale»?).

      Lars er katastrofal live – på plate føles det mer som han holder bandet tilbake, og at bandet dermed låter enklere og mer upresist enn på sitt beste.

      Beste hilsen,
      Marius, P3

      • Arild Husum

        Er det som er så fantastisk med musikk ….Er øre som hører !
        Tar aldri en fyr som skal vurdere et album etter hva han selv syns seriøst ! Hører selv og gjør meg opp min egen mening og hva andre mener gir jeg egentlig faen i !

        • Marius Asp

          Den holdningen liker jeg. Høre selv og tenke sjæl.

          Anmeldelser er subjektive, så man må (om man er interessert) finne sine favoritter blant de som skriver dem.

          M

          • Simon Diamond

            Takk for svar!
            Spørsmålet er om du hadde gitt dem god karakter om de ga ut et virkelig nyskapende album som også var bra? Jeg mistenker at det hadde blitt den samme kollektive klagesangen om at de var bedre før, noe som blir litt merkelig når Paul McCartney og Stones stadig blir skrytt opp i skyene. Føler at Metallica er blitt selve definisjonen på «damned if you do, damned if you don’t». Men jeg vil gjerne bli positivt overrasket neste gang!
            Og Lars burde seriøst øve på trommer, selv om sleivsparkene ikke høres så godt etter en runde i ProTools.

            • Marius Asp

              Det er vanskelig å gi noe klart svar på spørsmålet ditt, for «nyskapende» og «bra» er ikke isolérbare størrelser (case in point: Lulu, som jeg i forkant håpet skulle være et mesterverk).

              • Simon Diamond

                Skjønner det. Men mistenker fortsatt at Lulu hadde fått middelmådig kritikk uansett hvor bra eller dårlig den kunne ha vært. Rett og slett fordi den aldri hadde vært «Metallica nok» for anmelderne. Får håpe på et udiskutabelt mesterverk neste gang 🙂

          • Vilde K

            Hvem er moderator her? Kommentaren min slettes selv om jeg skriver bare hyggelige ting…

        • Mattis Finstad Hansen

          Stiller meg bak dette. Tommel opp!

      • Jack Espen Williamsen

        AC/DC, Rolling stones, Aerosmith har vel aldri forsøkt å være nyskapende etter sine gjennombrudd.. Og de er blandt de største bandene de siste 40 år.
        Metallica har prøvd å være nyskapende i 25 år uten hell… på linje med U2, def leppard og flust med andre som har vært gigantiske. La nå de nye banda være nyskapende, og dinosaurene gjøre det vi liker dem for i utgangspunktet.
        Pink floyd ble totalslaktet i 1987 for å ikke komme med noe som helst nytt. Det var begynnelsen på den aller mest populære epoken til bandet… som gikk fra å spille idrettshaller til de aller største arenakonserter over hele kloden.
        Synes det endelig låter gamle metallica igjen, men ikke helt tilbake til MOP som er mitt favorittalbum. 🙂

  • Sjarlatan

    Problemet med Metallica er at mange har så merkelig forhold til dem. Du har den gjengen som bare liker skivene fra 80-tallet og automatisk hater alt som er gitt ut siden, uansett hvordan det måtte låte. Så har du de som har altfor høye forventninger og dermed blir skuffet uansett hvordan det måtte låte. Også har du de som er fanboys og sluker alt rått, uansett hvor elendig det måtte låte, som med St. Anger og Lulu.

    Jeg som har et ganske normalt forhold til Metallica synes denne skiva er en helt kurrant terningkast 4-skive som kanskje kunne kommet seg opp på femmeren om de hadde kuttet noen låter fra disk 2 og holdt spilletiden under én time. At det er dobbeltalbum er jo bare tull når den er under 80 minutter.

    • Fjorg Vanderplög

      Altså… jeg er åpensinnet, men sannheten er at Metallica var best på 80-tallet.

      • Roy Uggedal

        Det er din mening, ikke fakta.

    • Jack Espen Williamsen

      Grunnen til at det er et dobbeltalbum men kun 80 min. er jo sannsynligvis for å få bra lyd på vinylformatet.

  • Espen Lingjærde

    Member Justice for all. member how Metallica sounded like before, member, dont you member

    • Erlend M

      I member

      • Bagheera

        Oh, I member.

    • Fjorg Vanderplög

      I love my memberberries!

  • Anders

    Jeg oppdaget Metallica da jeg var omtrent 15 år, lånte skivene fra bibilioteket på den tida, og kopierte de naturligvis og leverte de tilbake. (Det var før jeg fikk egen jobb og kunne kjøpe hele diskografien.)
    Alle skivene, fra Kill`em All til S&M (for ikke å nevne Live Shit! som er episk.)
    Så kom etter hvert St.Anger sammen med en skuffelse så stor som en elefant,
    og Death Magnetic….hvor skal man begynne..
    Forandring er greit, men de er ikke det de en gang var lenger.
    Dybden, vokalen og lydbildet er så forandret at det ikke er en nytelse å høre på lenger.
    Det blir bare «meh.».
    Bare min tanke, hva andre måtte mene får være opp til hver enkelt.

  • hater_dagbladet

    Har hørt albumet, men det når enda ikke opp til det beste metallicaalbumet St Anger

    • LorangNansers

      Alle Metallicaalbumene er bedre enn St Anger.

      • Agne

        For de som elsker Metallica er som oftest st Anger det verste. Fordi den er annerledes, mer mainstream. Man hører ikke at man hører på Metallica sånt sagt. Likevel, synnes jeg album er ikke så dårlig om man ikke prøver å tenke på det som Metallica. Det var der jeg startet å høre på de også. Ride the lightning kom etterpå.

      • hater_dagbladet

        Elsker når folk biter på. Trodde den var åpenbar.

      • Vilde K

        Haha, den der fungerer hver gang man vil få i gang en diskusjon!

  • Kaosi Kosmos

    Metallica ble begravet i 1986 sammen med Cliff Burton.
    Kan ikke tenke meg noe kjedeligere musikk enn de siste Metallica skivene.

  • Odd Magne Granli

    Kill ‘Em All er det eneste albumet jeg klarer, det er dog helt fantastisk. Metallica er teknisk sett mektig bra, men de klarer seriøst å få Metal til å bli kjedelig. Vet ikke hva det er.

    Jeg holder meg til Megadeth (Ingen hemmelighet da at det eneste Metallica albumet jeg liker er nettopp Kill ‘Em All). Dystopia var BRA.

    • Vilde Kaldal

      Grunnen til at det blir kjedelig, er jo at de ikke er et metalband lenger. Den siste metalplata var Justice for All. Nå spiller de helt grei rock.

  • RonnyRockers

    Etter å ha lest din anmeldelse av Hardwire skiva og dine refleksjoner over Metallica sine utgivelser, så håper jeg for Guds skyld ikke NRK betaler deg lønn, det er sløseri med lisenspenger

  • Siv_Hagen

    Jeg synes Metallica alltid har sugd ræv 🙂

    • Sander

      Bra musikk er kanskje ikke din sterke side 🙂

      • Siv_Hagen

        Joda, selv om jeg ikke digger dårlig pubertal sutremetal:-)
        Det finnes jo gode thrash band, så hvorfor ikke høre på de?

        • Vilde Kaldal

          Så hvorfor da lese anmeldelsen?

          • Siv_Hagen

            Fordi jeg synes Metallica og deres blodfans tross alt er god underholdning. Spesielt etter at Metallica klarte å gjøre den smått geniale filmen This is Spinal Tap til skamme med Some kind of Monster.

            • Vilde Kaldal

              Blodfans generelt er underholdende 😉
              Etter å ha sett dokumentaren tenkte jeg først og fremst på at det er utrolig at to så store egoer har holdt ut med hverandre i 35 år. Og gjør det fortsatt.

        • Sander

          Vell om du liker dem, det er subjektivt, men å si at de lager dårlig musikk blir feil:) Metallica er sett på som et av de beste metallbandene i historien, både av kritikere og musikkfans. Ikke det at jeg tror du vil forstå det, regner med at du kommer til å fornekte disse faktaene.

          • Siv_Hagen

            Jeg sier ikke at de lager dårlig musikk, jeg sier at jeg synes de lager dårlig musikk. Som du selv sier er det subjektivt. At Metallica kanskje er det metallbandet med støsrt kommersiell suksess i historien gjør ikke at musikken deres objektivt er best eller god for den saks skyld. Musikk er ikke en konkurranse selv om kommersiell suksess er en ting som er mulig å måle. Jeg regner med at du forstår såpass 🙂

            • Sander

              Herrejesus, er det så utrolig vanskelig for deg å forstå at det er mulig å måle kvalitet? 🙂 Om du hadde lest litt mer musikk historie hadde du hatt en anelse om at Metallica er et av de viktigste metallbandene i historien 🙂 om du bare skal dra inn irrelevante ting i samtalen, trenger du ikke svare…

              • Siv_Hagen

                Alltid festlig å «diskutere musikk» med Metullikas blodfans:-)

                • Sander

                  Morsomt at du skulle påstå at jeg er en Metallica fan, noe jeg desverre ikke er 🙂 Må nok si metall ikke helt passer meg, litt større fan av hip-hop. Så dine «BLODFAN» argumenter faller litt flatt. Grunnen til jeg jeg så håpløst prøver å diskutere med noen som deg, er fordi jeg har studert musikkhistorie og blir ofte litt trist når jeg ser folk som sliter litt med forstå hva «Bra» musikk er. Du vet, produksjon og tekst har også mye å si, innflytelse også. Bare ett lite tips til neste gang du skal prøve å virke smart, ikke baser argumentene dine på antydninger 🙂 Kos deg videre du også, verden er tross alt morsommere for sånne som deg! 🙂

  • Jonny Kristensen

    Som jeg det, et dette en presang til fansen. Ikke noe nytt liksom. Noe må de gjøre på sine gamle dager og vil gjerne flytte oss tilbake til Black Album skiva. Jeg tilhører den gamle fansen. Alt etter MOP blir ikke bra nok. Spennede, men ikke bra. Likte godt …and justice for all , men bare Blackened.
    Gutta e nærmere 60 enn 50, og vil aldri gjenskape litt av de tre første albumene. Thats it. Håper det kommer en ny bølge med nvobhm snart 👍

  • Anders Aas Jensen

    Metallica blir som andre band som har holdt på i tre-fire tiår aldri så bra som når de var på topp. Det er bare sånn det er. Når det er sagt så går det fremdeles an å finne gullkorn blant det gjennomsnittlige, og jeg må litt motstridende innrømme at «Atlas, Rise» traff noe i meg. Tittelsporet er heller ikke helt ueffent, men resten går nok over like fort som det kom.

  • Eivind Berntsen

    Etter å ha lest dette fikk jeg lyst til å høre litt Pantera.

  • Syns albumet er strålende. Fair enough at anmelder ikke syns det, men for min del er det lenge siden jeg har hørt Metallica så bra.

    Problemet er at Metallica, og andre band som faktisk skriver musikken sin selv, dropper autotune, lip sync, osv, i dag må overleve blant låter og band som er perfeksjonert til dagens ører. Jeg elsker AI og hva vi klarer med dataanalyse i dag, og på mange måter er jeg imponert over f.eks. Stargate sett fra forretningssiden. Når det kommer til musikk, derimot, ender vi opp med en situasjon hvor sangen må treffe perfekt umiddelbart, ellers får det slakt, fordi det er det vi får fra alle andre kanter (Beyoncé, Rihanna, insert whatever band is at the top of most charts, etc, etc).

    Det tok meg laaaang tid før jeg digga Disposable Heroes (MOP), fordi låta krevde mer av meg enn å bare la den dure tvers gjennom topplokket, men etter mange lyttinger oppdaget jeg at sangen er helt rå, og riffene fantastiske. Sånn bør det også være. Det er lov at noe musikk er krevende å få tak på. Betyr ikke at alt blir bra til slutt, men du får mer ut av den.

    I tillegg elsker jeg Load og ReLoad. Etter mine ører to av de beste platene de har laget. Her har jeg sikkert en eller to som kke er helt enig (kanskje tre), men det var en fantastisk måte å utfordre seg selv, og sjangeren de var en del av, og med på å skape.

    Jeg syns Hardwired er et rått album, men gi albumet noen gjennomlyttinger. Det er faktisk helt ok at noe musikk er en acquired taste. Det er ikke nødvendigvis feil at du må anstrenge deg litt og faktisk ta deg tid til å høre musikken.

    Og la oss droppe hakkinga på Lars Ulrich. Det begynner å bli et så billig poeng. Hvor mange av oss andre her har hatt en lederrolle i et band som har holdt suksessen det gående i snart 40 år?

  • Basse Bergo

    Alltid gøy med musikk anmeldere som ikke liker musikk.

    • Ole M. Olsen

      Det er enda morsommere med musikkanmeldere.

  • Gooner92

    Personlig synes jeg denne dobbeltplata har flere gode spor. Murder One, Atlas Rise, Moth into Flame og Confusion spesielt liker jeg godt. Bra riffs, greie tekster. Ville nok ikke gitt mer enn en firer, men er ikke så ille som anmelderen skal ha det til.

  • hardt rammet

    Basert på Marius Asps sinnstemninger og det resignerte verdenssynet jeg leser ut av anmeldelsene hans, står det frem for meg at anmelderen ila det sist året har falt inn i en betydelig depresjon.

  • Kurt_Kortner

    Er ikke enig med anmelder. Dette er ingen firer. Det er i beste fall terningskast tre. Er ingen stor Metallica fan, men hører på det av og til. Lyttet gjennom dette albumet også.

  • Vilde K

    Moderator – hvorfor blir kommentaren min rapportert som spam?? Jeg skriver jo bare hyggelige ting.

  • Vilde K

    Jeg synes albumet er bedre enn fryktet. På det beste hører man inspirasjon fra 80-tallet og Iron Maiden, det er et positivt innslag. Det meste er helt grei rock, det er lenge siden de var et metalband.

    Kanskje er utgivelsen nødvendig først og fremst for bandet selv, for å holde kreativiteten oppe. For det er jo ikke nødvendig av andre grunner – etter 35 år har de mer enn nok å ta av, og de kan fortsette å spille klassikerne fra gamle dager for fulle hus i årevis. Noe jeg for så vidt er glad for.

    For selvfølgelig var de best på 80-tallet, da de var unge og fulle av energi (og fulle, i det hele tatt). Ingenting kan ta fra de første fire albumene posisjonen de hadde, og fortsatt har, som ett av de viktigste innen sin sjanger.
    Ettersom jeg var for ung til å få med meg konsertene på den tida (skulle gjerne vært på den i Seattle i ’89, for eksempel) – er jeg glad for at de fortsatt turnerer, og jeg får sjansen til å høre alt det beste fra tiden de var virkelig store.
    «Master of Puppets» har visstnok blitt spilt live over 1.500 ganger opp gjennom årene. Det er fullt forståelig at de vil levere noe nytt innimellom.

    De har et bredt spekter av musikk, og det tror jeg er grunnen til at de har så mange fans. Uansett om man sverger til det gamle eller tar imot det nye med åpne armer – hvis du ikke kan finne en eneste låt du liker, av alt de har produsert gjennom flere tiår – så er du ikke spesielt interessert i musikk.

  • SinnaRolf

    SPIT OUT THE BONE!!! Holy shit for en låt!! Den er nådeløs trash fra start til slutt!