Norsk musikk er i vinden på den andre siden av Atlanteren. Midt i blesten står en 26-åring fra Tromsø.

Konfettien fra P3 Gull er kostet vekk, og en av de som var med på å lage megafest, var stjerneskuddet Dagny. Men la oss reise noen uker tilbake i tid. Og omtrent 8 576 kilometer fra Oslo.

Mørket har lagt seg over de prestisjefylte stjernene som ligger støpt langs hovedgaten i en av verdens mest ikoniske bydeler. Hollywood i Los Angeles.

Vi er på klubben Bardot i Vine Street, en yndling blant bransjefolk i drømmenes by.

– Are you ready? knitrer det fra mikrofonen som skinner i den tunge rosa belysningen.

Dagny

Artist og låtskriver.

Ga i høst ut EPen Ultraviolet.

Mest kjent for låta «Backbeat», som er strømmet mer enn 25 millioner ganger på Spotify.

Spilte på P3 Gull, og var nominert i kategorien årets nykommer.

Dagny på scenen på Bardot. Foto: Justin Higuchi.

Flere av musikkbransjens mest blankpolerte titler har samlet seg for å se Dagny blende dem med en live-versjon av singelen «Backbeat» for første gang. Og det gjør de rett i.

Klokken bikker halv ti og bassen fra debut-EPens tittellåt, «Ultraviolet», sparker løs. Tromsøs nye popeksport er i gang og hun stopper ikke her.

Notér navnet

Anerkjennelsen fra publikum lot vente på seg. Siden konserten har Dagnys elektriske opptreden blitt omfavnet i en lang rekke anmeldelser og blogginnlegg fra internasjonale meningsbærere. Blant dem er bransjebloggen Press Pass LA som var klar i sin tale.

– Dagnys selvtillit på scenen tilføyer et musikalsk element som ikke kan oppleves når man streamer låtene. Man kan ikke se bort, lyder innlegget, som enkelt konkluderer:

– It’s time to take note.

25 millioner

– Folk var så jævla trivelige, ler Dagny begeistret.

Tromsøværingen tar en slurk av iskaffen og myser i lyset fra den brennheite stillehavssolen. En uke har gått siden Dagnys første live-opptreden i Los Angeles, og siden da har 26-åringen vært fullbooket med møter, studiosessions og 12-timers skrivedager. Likevel sitter konserten på Bardot som støpt i kroppen.

– Det å se at folk har fått et forhold til EPen er veldig spesielt. At de stod der og sang “why don’t we fight sleep” var helt rått. Det ga meg en enorm boost oppe på scenen der jeg tenkte “wow, okay! Du kan teksten. Så jævlig kult!” sier Dagny før hun legger til:

– Det er sikkert veldig lite kult av meg å være sånn “oh my god, de synger med på låtene mine”, men det er bare så utrolig gøy!

Her kan du se videoen til Dagnys gjennombruddslåt, «Backbeat»:

Ett år har gått siden Dagny slapp låta “Backbeat”. Et opplivende stykke pop-musikk som i skrivende stund har bikket 25 millioner avspillinger i Spotify. I bagasjen har hun også den fremdeles ferske EP-utgivelsen Ultraviolet, som består av fem spor som ifølge norsk og internasjonal musikkpresse er svært lovende. Samtidig er Dagny ingen suksesshistorie som ble til over natten.

Fra Tromsø til Hollywood

Dagny er født og oppvokst i Tromsø, men har hatt base i London de siste årene. Da hun flyttet over Nordsjøen for å satse på musikken i 2012, kom hun langt ifra tomhendt. Ikke bare har den blonde nordlendingen foreldrenes jazzbakgrunn plantet i blodet – hun har også lang erfaring med låtskriving og liveopptredener. Både alene og med duoen June & Dagny. Likevel er det på mange måter avklart at svært mye har skjedd siden Lady Gaga-coverne som ble lagt ut på YouTube i 2010.

– Jeg har jo virkelig begynt fra scratch når jeg tenker på de utallige gangene jeg har spilt i Europa for fem stykker, liksom. Da er det bare sinnssykt godt å komme til LA, som man allerede har et spesielt forhold til, bare ut i fra hva man har hørt om byen.

Se Dagny og Kristian Kristiansen på P3 Gull her:

– Å komme fra Nord-Norge og plutselig stå midt i LA for et så og si utsolgt Bardot, med 250 mennesker som er helt giret på konserten, gjør jo at man begynner å tenke. USA er et massivt land og man gir seg virkelig ut på noe om man prøver å få det til her, sier Dagny, før hun fortsetter:

– Men jeg liker jo utfordringer.

Hun smiler bredt.

Men til tross for glødende respons fra både sin stadig voksende fanskare og diverse bransjefolk, er Dagny på ingen måte en nykommer i Los Angeles pulserende musikkhorisont. Og hun er heller ikke alene.

Palmer, beats og globale bangers

Med sin sentrale rolle i flere av popverdenens mest eventyrlige suksesshistorier, er det mye med den tilsynelatende glamorøse storbyen som trigger dem med en visjon om å slå gjennom i det internasjonale musikkmarkedet. Los Angeles kalles ikke drømmenes by uten grunn. Det er kanskje også en av årsakene til at stadig flere norske musikere pakker kofferten – med eller uten returbillett.

En av dem er Drøbak-produsenten Axident, eller Andreas Schuller, som flyttet til USA for seks år siden. Siden den gang har han gjestet den amerikanske Billboard-listen flere ganger og la seg behagelig til rette på tredje plass i 2014 med låten “Wiggle”, med Miami-crooneren Jason Derulo og vestkyst-onkel Snoop Dogg.

William Wiik Larsen (Will IDAP) og hans manager Julian Alexander flyttet produksjonsselskapet IDAP Music til LA i kjølvannet av den globale suksessen med Nico & Vinz-låten “Am I Wrong”. Wiik Larsen produserte flere spor på duoens debutalbum. Siden da har gutta sørget for produksjoner som Jessie Js “Sweet Talker”, Kygos “Stay” og Akons “Give It Back”.

Blant de andre norske tilskuddene til LAs musikkflora finner vi også elektronika-duoen Lemaitre, som har vært bosatt i byen siden 2014, og som i skrivende stund er på sin første fulle turné i Nord-Amerika. Sebastian Teigen, bedre kjent som Coucheron, er også med på lasset. Han flyttet til byen etter at han fikk kjenne på den globale suksessen da produksjonen hans på låta “Alive” ble med på Oakland-jenta Kehlanis Grammy-nominerte miksteip “You Should Be Here”.

Et annet navn som heller ikke kan overses er Tysvær-prinsen Lido. I tillegg til å være aktuell med eget prosjekt, Everything, har han etter fire år under Hollywood-skiltet også disket opp med produksjoner på noen av årets mest lovpriste utgivelser, deriblant Chance The Rapper sin “Angels”, som var første singel ut fra Chicago-guttens miksteip, “Coloring Book”.

Det er med andre ord ingen tvil om at de norske representantene er til stede i et av verdens tøffeste musikkmarked. Men hva er det egentlig med denne byen som gjør norske musikere så bedende giret på å legge lusekoften på hylla?

Spilte inn EP i LA

Med unntak av låta «Backbeat», er hele Dagnys EP skrevet i LA. Hun omtaler prosessen som veldig inspirerende, og mener det ga utgivelsen en helt spesiell stemning, som hun håper smitter over på lytteren.

– Låtene handler om det jeg følte LA gjorde med meg sist og jeg håper musikken min gir publikum den samme følelsen. Du vet. Når man bare vil kjøre ned en motorvei i åpen bil og kjenne at fy fader nå er livet godt.

Byens stadig sterkere musikalske kjerne og dens uante mengder inspirasjon skal vise seg å være en kjent tiltrekningskraft blant norske musikere. Noe som for mange av dem er hovedårsaken til at de setter seg på flyet i førsteomgang.

Inspirasjonsinjeksjon

– Folk er ekstremt dedikerte, ambisiøse og har mye selvtillit. Det inspirerer meg, forteller Julie Bergan i en e-post fra Norge.

Det siste året har hun hatt flere reiser til byen hvor hun ikke bare satser på å dra hjem med god porsjon solide låter, men også lar seg inspirere av andre musikere.

– De har en helt annen jobbmoral enn det vi har her i Norge. I tillegg er de veldig avslappet og utadvendte. Det er mye færre «regler» på hvordan man kan være eller hva man kan gjøre, legger hun til.

Julie Bergan spilte også på P3 Gull. Det kan du se her:

Hun mener også at konkurransenivået er noe av det som er unikt ved den amerikanske musikkmentaliteten.

– I LA er det flere som jobber med musikk og desto mer konkurranse. De forstår at man må jobbe hardt for at man skal synes og få det til. I Norge har vi denne janteloven som forteller at man ikke skal tro at man er noe. Den eksisterer ikke på samme måte i LA og det gjør at folk blir mer kreative. De tror på seg selv og jobber livet av seg for å få ting til.

En som har en annen oppfatning av den sagnomsuste Hollywood-adressen, er det nybakte stjerneskuddet dePresno. Bergenseren som for tiden er aktuell med EPen Forever, kimser ikke av byens status som verdens underholdningshovedstad, men mener likevel at kreativitet i samme grad kan innhentes mellom de syv fjell.

– Om man ser vekk fra klima og kultur, så tror jeg egentlig ikke kreativiteten og arbeidsmentaliteten er så annerledes på generell basis. Det er mer en individuell greie, forklarer han.

dePresno overrasket Astrid S med en nydelig duett på P3 Gull:

Men han har likevel selv latt seg friste av vestkystens hovedstad, og har blant annet hatt låtskriversessions i LA, og har også signert kontrakt med et publishingselskap med hovedkontor i storbyen.

– Det er en by hvor kreative folk flokker til daglig, så hvorfor ikke gjøre det samme?

Nytt knutepunkt for internasjonal bransje

– Det er liten tvil om at ordet “Norway” spisser mange flere ører i USA nå enn før, forteller Gisle G. Stokland.

Han er Music Norways representant i Los Angeles. Fra sitt kontor i hjertet av Hollywood leder han prosjekter som fører aktører fra den norske og amerikanske bransjen sammen, og opparbeider en database med relevante kontakter som den norske bransjen drar nytte av.

– Norske artister får stadig mer oppmerksomhet i USA, og det skyldes blant annet at mange av dem tilfører noe nytt som appellerer. En fresh sound. Vi håper og tror at dette er starten på noe stort. Norge har lenge stått i skyggen av Sverige, men nå begynner vi å sole oss, legger han til.

Siden 2013 har Music Norway, som et statlig organ, jobbet med å tilrettelegge for norsk musikkeksport i utlandet ved å etablere internasjonale nettverk og bidra til økt kunnskap om det norske og internasjonale musikkfeltet. Organisasjonen har utekontor i både London og Berlin og bestemte seg i år for å opprette satelittkontor i USA som et eksportfremstøt i det amerikanske markedet. Ifølge Kathrine Synnes, direktør i Music Norway, var Los Angeles et naturlig valg.

– New York er på mange måter en global by som strekker seg etter et internasjonalt marked. LA på sin side er mer rettet mot det amerikanske markedet, så om det er dette markedet man ønsker å nå, blir LA et naturlig valg, forklarer hun.

Fra en metropol til en annen

Flere av musikkindustriens største aktører har i løpet av de siste årene trukket vestover. I over 120 år har Los Angeles vært regnet som filmproduksjonens absolutte metropol og med de siste årenes utvikling innen teknologisk underholdning har byen også blitt møtested for kreative hjerner. Selskaper som BuzzFeed, Apple, YouTube, Snapchat og Instagram utgjør Los Angeles sin egen versjon av Silicon Valley, nærmere bestemt Silicon Beach.

Og naturlig nok – sammen med resten av det globale underholdningsmarkedet, følger også musikkbransjen etter. Der The Big Apple tidligere var regnet som den saftigste destinasjonen i den musikalske jungelen, har LA nå tatt over. Dette har ført til at tidligere New York-baserte selskaper som Epic Records, og noen av popkulturens heteste navn, deriblant DJ Khaled og Future, har tatt med seg stallen sin til den indre sirkelen av La La Land. Med andre ord har de allerede LA-baserte selskapene som Interscope og Republic fått nye spillere i skolegården.

Ifølge Stokland er det også denne kreative immigrasjonen som gjør at mulighetene vokser i den solfylte storbyen.

– Los Angeles er populærkulturens hovedstad. Det er ingen som har like mange profesjonelle låtskrivere, produsenter og utøvere samlet på ett sted, noe som skaper store synergimuligheter, sier Stokland.

Samtidig er nordmenns utvandring til den solfylte vestkysten på ingen måte et nytt fenomen.

Gammel bølge, nye dråper

30. august 1985 la tre norske gutter ut på en lengre promoturné i LA hvor gruppen ankom første radiostasjon i en svart limousin, med både TV og egen bar. Med sin besnærende synthpop og en av 80-tallets største kjenningsmelodier, “Take On Me”, kunne A-ha regnes som det første og desidert største gjennombruddet for norsk popmusikk i den globale divisjonen. Men bandet var ikke de eneste som flekset musikalske muskler på den amerikanske vestkysten.

Den norske komponisten Atle Bakken flyttet til Los Angeles i 1991, hvor han blant annet stakk av med en Grammy for sitt arbeid på gospelsangeren Andraé Crouchs soloalbum, Mercy. Han har også jobbet med navn som Sting, Diana Ross, Stevie Wonder og Snoop Dogg.

Marion Ravn har i løpet av de siste 15 årene jobbet som låtskriver i byen etter at hun med Marit Larsen gjorde internasjonal suksess med M2Ms debutalbum, Shades of Purple, i 2000. Deres første singel, “Don’t Say You Love Me”, klatret til øverste sjikte på lister som Billboard Hot 100 og tilsvarende rangeringer i Australia, Storbritannia og Asia.

Senere beviste også gutta i den levende suksessromanen Stargate at det finnes flere veier til Rom – eller Billboard – om man vil.

Tor Erik Hermansen og Mikkel Eriksen har siden 1997 fristet det globale markedet med fengende og synthbaserte popproduksjoner som verken publikum eller artistene selv ser ut til å få nok av. Etter å ha rundet de europeiske musikklistene fra sitt London-baserte studio, pakket de norske produsentene kofferten med over 40 topp 10-hits og flyttet til New York. Her skulle et møte med den amerikanske R&B-artisten Ne-Yo føre til Stargates første erobring av den amerikanske Billboard-listen. “So Sick” ble fort en verdensomspennende hit som igjen åpnet nye dører.

Per dags dato kan de norske produsentene smykke seg med Grammy-priser for låter som Rihannas “Only Girl (In the World)”, 12 førsteplasser på den amerikanske hitlisten og monsterhits som Katy Perrys “Firework”, Beyoncés “Irreplacable” og Wiz Khalifas “Black and Yellow”.

Duoen har nå forflyttet seg til LA. Et valg de omtaler som en naturlig del av gamet.

– Vi hadde jo nesten ti år i New York, så da var det først og fremst spennende å prøve noe nytt. Ny inspirasjon og nytt miljø. Samtidig merket vi også at vi måtte reise mer og mer til LA for å jobbe, forteller Mikkel Eriksen.

– Nesten alle vi jobber med bor jo her, legger han til.

Under intervjuet med P3 fortalte de også om hvordan en distinkt norsk produksjon passer inn og hva som gjør den ettertraktet. For hva er det egentlig med norsk musikk som funker så bra i mulighetenes land?

Ligger i blodet

– Jeg tror vi føyer oss inn i en skandinavisk tradisjon der vi er veldig opptatt av melodi og ikke bare den rytmiske delen. Folk ville ha de tingene som de selv ikke hadde så mye av. Tydelige og fine melodier. Det var derfor de kom til oss, sier Tor Erik Hermansen.

Årsaken til at det melodiske lydbildet regnes som typisk for skandinavisk produksjon, kan ifølge Stargate forklares med en melodiforståelse som ligger latent i den nordiske kulturen.

– Når man vokser opp i Skandinavia hører man mye variert musikk på radio og rundt seg. Det gjør at man også blir opptatt av sangen i seg selv skal være fin, legger han til før Mikkel Eriksen fortsetter.

– Jeg tror nok bare vi har det blodet, konkluderer Hermansen.

En teori de norske veteranene heller ikke er alene om. Noen som også har latt seg fange av skandinavisk musikk var to av dem som bidro med tips og triks om den amerikanske musikkbransjen under en masterclass arrangert av Music Norway i Los Angeles.

Et ettertraktet lydbilde

– Skandinavia har en unik forståelse for melodi som har inspirert flere av verdens største artister. Et eksempel er Taylor Swift som på mange måter er inspirert av musikken til Lene Marlin, forteller Jeff Fenster, som i dag jobber som A&R for Warner Music i LA.

Som en av musikkbransjens mest suksessrike på sitt felt, står han blant annet bak signeringen av artister som Britney Spears, Backstreet Boys, KRS-One og A Tribe Called Quest.

– Den melodiforståelsen er en gave dere aldri må miste, legger han til.

En som også har latt seg fange av samme konsise uttrykk, er Simon Katz. Som A&R for Universal Musics datterselskap, amerikanske Republic Records, var det han som signerte Dagny til labelet som også er hjem for artister som Drake, The Weeknd, Taylor Swift og Ariana Grande.

– I det jeg hørte “Backbeat” på Beats 1 Radio skjønte jeg at Dagny kunne tilby noe som er helt annerledes. Vokalen og fremføringen var så livlig og energisk, i tillegg til at live-instrumentene i låten tilførte noe helt nytt og spennende som jeg ikke hadde hørt før, forklarer han.

Katz mener videre at Dagny, i tillegg til å skrive gode låter, også tilfører et lite hint av tilfeldighet som skaper den feilbarlige egenarten som gjør musikken så frisk og fristende.

– Hun gir alltid alt av seg selv, smiler han.

Personlig og ektefølt

Dagny trekker pusten. Spørsmålet om hva som gjør norsk musikk så spesielt er seigt. Blant annet fordi det er så mye å ta av.

– Kanskje det er en sånn ekthet? spør hun og pauser litt før hun svarer.

Dagny på scenen under by:Larm. Foto: Rashid Akrim / NRK P3.

– Ja. Når alt kommer til alt, handler musikk om kvalitet. Vi har jo fått veldig medgang nå, nettopp fordi EPen har et såpass organisk “back to basic”-sound. Vi lagde det vi selv syns var kult og heldigvis for oss syns også folk det var digg med en sånn type popsound.

Et poeng som også støttes av dePresno.

– Alt som er bra er tiltrekkende for bransjen. Det finnes mye bra folk og mye bra musikk fra Norge i tillegg til at Skandinavia rett og slett er hipt og skiller seg litt ut fra den amerikanske lydhorisonten, mener han.

Uansett hvilke musikalske smakssammensetninger som frembringer den globale hungeren for norsk musikk, er det ingen tvil om at en enkelt ingrediens skal ha mye av takken for den stadig bredere dekningen: nemlig strømmekulturen.

Ny reiserute

I 2015 oversteg inntektene fra digitale musikktjenester for første gang inntektene fra fysiske salg. Det globale musikkforbruket har eksplodert og bruken av strømmetjenester fortsetter å øke. I Norden bruker over 8 millioner mennesker en eller annen form for strømmetjeneste. Spotify, som er den største av alle, har over 100 millioner brukere på verdensbasis.

– Nettet og den nye digitale situasjonen for musikk gjør det lettere å få vist frem musikken sin selv. Høye strømmetall fra jente- eller gutterommet i Norge er musikk i ørene til labels og managere i USA. Det indikerer at det er et marked for det du lager, sier Stokland.

Han får støtte fra Fredrik Westin i Spotify, som forklarer at kuraterte spillelister, altså lister som Spotify selv har satt sammen, er ett av virkemidlene som har bidratt til spredningen av norsk musikk internasjonalt.

– Siden mars i år har 75 prosent av all norsk musikk blitt spilt utenfor Norden, der vi ser at USA er det nest største markedet for nordisk musikk internasjonalt, sier han og påpeker samtidig en økende trend i norsk musikkeksport.

– Vi ser at flere og flere kvinnelige artister fra Norge når ut til det globale markedet. Blant disse er både Dagny, Astrid S, Julie Bergan og Aurora.

Dagny, Astrid S, Julie Bergan og Aurora. Foto: Mattis Folkestad, Kim Erlandsen, Rashid Akrim, Tom Øverlie / NRK P3.

Noen som også har dratt nytte av digitale musikkverktøy er Ketil Jansen og Ulrik Denizou Lund fra nevnte Lemaitre. I 2012 klatret deres andre EP, Relativity 2 opp til en førsteplass på iTunes Electronic Chart i USA og Canada. I år var de også å se på den verdenskjente musikkfestivalen Coachella, midt i hjertet av Mojaveørkenen i California.

“What is the name of the song?” spør PepeTheBatman i kommentarfeltet under introduksjonsvideoen til Googles nye storsatsning – smarttelefonen Pixel. Og han er ikke alene. “I need that song in the background“ konstaterer en annen. Når nærmere halvparten av innleggene dreier seg om hvilken låt som er brukt i bakgrunnen er beskjeden fra de andre brukerne klar: Det er Lemaitres låt «Closer».

Flere av Lemaitres største låter er brukt som bakgrunnsmelodi for en rekke av verdens største teknologiselskaper. Deriblant “Cut To Black” som ble brukt av Facebook i sammenheng med feiringen av Friends Day. Dette gjorde at låta ble hørt av nærmere 1.5 milliarder Facebook-brukere verden over.

Ifølge den Los Angeles-baserte duoen er resultatet blant annet forankret i deres godt over en million følgere på musikkdelingsplattformen SoundCloud.

– Vi startet med å legge musikken gratis ut på Soundcloud og få den delt på blogger. Det er slik vi har fått et navn og det er slik karrieren vår har vært bygget opp fra starten, forteller Jansen.

Han tror også skandinaviske artister på mange måter er dyktige på å utnytte fordelene med digitale strømmetjenester på grunn av Nordens strømmekultur.

Takker teknologien

– Det at vi fikk så mye positiv respons da «Backbeat» ble sluppet var blant annet fordi Spotify pushet låten via spillelisten New Music Friday, forteller Dagny.

– Men samtidig er det jo opp til folk om de liker eller ikke, sier hun og skuer ned på klokken i det den nærmer seg studiotid.

– Det er uansett utrolig fascinerende å se hvordan musikk kan reise i dag. Fra en side av jorden til den andre liksom. Det gjør jo at jeg bare vil slippe masse mer musikk, avslutter hun.

Med unntak av langstrakte strender, kronisk palmesus og bunnløse Taco-Tuesdays, er det lite som tilsier at Los Angeles er en by for dem på latsiden. Bare i løpet av én måned har navn som Coucheron, Astrid S, Dagny, Lemaitre, Henrik The Artist, Bearson og Matoma forsynt det amerikanske publikumet med norsk musikk, og etter Kygos utsolgte langhelg på Hollywood Bowl tar Aurora over stafettpinnen med dobbelbooking på historiske Fonda Theatre.

Hvem sa at den norske musikkbølgen var over med det første?

Litt mer Dagny? Her kan du se «Backbeat» på trikken: