En ulv etter god musikk

To tiår senere etter oppstarten fortsetter plateselskapet Stones Throw – ledet an av primus motor Peanut Butter Wolf – å begeistre musikkfans verden rundt.

En platesamler og ildsjel ved navn Chris Manak – bedre kjent under aliaset Peanut Butter Wolf – startet et urbant eventyr på USAs vestkyst i 1996.

18 år senere er plateselskapet Stones Throw, som har spesialisert seg på en aparte tilnærming til hiphop-, funk-, soul-, og jazzproduksjoner, fortsatt høyaktuelt.

Visjon, først og fremst

Peanut Butter Wolf. Foto: Promo, facebook.com/pbwolf
Peanut Butter Wolf. Foto: Promo, facebook.com/pbwolf

Programleder Ruben Gran hadde forleden besøk av labelsjefen i studio. Der fortalte Manak om kollegaen Charles «Charizma» Hicks, som ble skutt og drept 20 år gammel, og hva som skjedde i kjølvannet av tragedien.

– En av grunnene til at jeg ville ha mitt eget selskap var etter at jeg og Charizma var signert på et majorlabel. Det funket bare ikke. Selskapet ville ikke gi ut greiene som jeg ville gi ut. Dermed ble Stones Throw ble grunnlagt. Jeg hadde lyst til å gi ut musikken til Charizma etter han døde, forklarer han.

– Jeg ville drive Stones Throw på en måte der jeg signerte personer som jeg hadde troen på, uten å forandre på visjonen til artistene, sier Manak som også spilte opp et sett på Marienlyst som du kan høre her.

Han avduket ukjent gull de færreste hadde hørt uten han. – Ruben Gran.

Peanut Butter Wolf. Foto: Ruben Gran, NRK P3
Peanut Butter Wolf. Foto: Ruben Gran, NRK P3

Variert stall

Det California-baserte indie-selskapet med Peanut Butter Wolf i front har huset navn fra soul-solskinnssangere som Mayer Hawthorne og Aloe Blacc til hardhausrap i form av eksempelvis Guilty Simpson. Ikke minst Madlib må nevnes her, den kreative multi-instrumentalisten som har begeistret mange raphoder, både som produsent og rapper under aliaset Quasimoto – bare ett av flere kreative dekknavn.

I dag videreføres den stolte tradisjonen og forkjærligheten for skjeve beats og avstikkende samples, hånd i hånd med moderne funk, jazzete låter, og klassisk rap. Og Peanut Butter Wolf er fellesnevneren. Den ihuga platesamleren, som har gitt ut en anstendig andel beats signert han selv via Stones Throw, har i skrivende stund gitt ut over fire hundre utgivelser via det sagnomsuste selskapet, og samlet sett har salgstallene nådd millionklassen. Stones Throw er fortsatt kritikerrost, og er et av klodens ledende selskaper hva angår undergrunnshiphop og relaterte urbane sjangre.

Nå vier han all tiden sin til å skippe igjennom tusenvis av demoer i året for å finne nye talenter. – Fredfades

Kurator for musikksultne fans

Produsent Fredfades. Foto: Promo
Produsent Fredfades. Foto: Promo

– Det som er fascinerende ved ham er fokuset hans, og måten han hele tiden utvikler labelet og drar det i nye retninger på. Det er nye artister og sjangere hele tiden, det er ikke «bare Madlib- og Peanut Butter Wolf-beats», sånn som det var i starten, sier hiphop-produsent Fredfades, som nylig ga ut EPen Breathe sammen med rapper Ivan Ave.

Han trekker frem Manaks rolle som musikkformynder som en essensiell del av musikkverkstedet Stones Throw:

– Det som gjør Peanut Butter Wolf til en viktig karakter er vel egentlig all tiden han legger ned for å videreformidle musikk til andre mennesker. Han startet jo ut som en bedroom-DJ og produsent, men nå lager han nesten ingenting. Nå vier han all tiden sin til å skippe gjennom tusenvis av demoer i året for å finne nye talenter han ønsker å presentere for musikksultne folk rundt hele verden.

Ruben Gran sier seg enig med Fredfades:

– Peanut Butter Wolf har vært ekstremt viktig for meg, og utvilsomt veldig mange andre. Som produsent, men kanskje først og fremst som Stones Throw-general og musikkurator. I en periode da jeg ikke fant rapmusikken altfor inspirerende, pushet han talent man ikke kjente til fra før over en lav sko, gjerne i kombinasjon med produsenter som enten var ukjente eller redefinerte soundet sitt i møtet med Nøtta.

Frie tøyler

I 2005 besøkte den forhenværende Lydverket-journalisten Håvard Bråthen hjernen bak Stones Throw, i tillegg til blant annet Madlib, i Los Angeles.

Reportasjen viser at kreativ frihet, som platesjefen påpeker i intervjuet med Ruben Gran, er alfa omega for labelen, som kan skilte seg med å ha gitt ut rapklassikeren Madvillainy (et samarbeid mellom Madlib og MF DOOM), en utgivelse som har blitt løftet opp som en av 00-tallets beste innen sin sjanger.

Madlib. Foto: Promo, facebook.com/madlib
Madlib. Foto: Promo, facebook.com/madlib

De frie tøylene hva angår skapelsesprosessen har vært en nøkkel for å gi ut forunderlig musikk, noe Madlib poengterer når han forteller Bråthen om hvordan aliaset Quasimoto, den høypitchede stemmen bak personaen som leverer psykedelisk, jazzet hiphop, ble til:

– Før jeg ble signert til Stones Throw så hadde jeg materiale til to Quasimoto-album. Jeg liker ikke stemmen min når jeg rapper, og jeg hadde en pose med sopp … Det ble spilt inn, og Wolf ga ut albumene.

– Han trodde jeg ikke kom til å like det, forteller Peanut Butter Wolf.

Se da Lydverket var på besøk hos Stones Throw:

Dokumentar om Stones Throw

P3-programleder Ruben Gran. Foto: Kim Erlandsen
P3-programleder Ruben Gran. Foto: Kim Erlandsen

En fin innføring i hva som faktisk har foregått de to foregående tiårene hos Stones Throw, er dokumentaren Our Vinyl Weighs A Ton. Man får et innblikk i det mystifiserte plateselskapet hvor store navn som Kanye West, Snoop Dogg og Tyler, The Creator forteller om viktigheten av labelen, i tillegg til at man får opplyst hva som skjedde før og etter startskuddet til Stones Throw.

– Platesamleren Wolf kunne gjerne ha fått mer oppmerksomhet i den nye dokumentaren. Som DJ, VJ eller med et knippe glimrende samleplater på Stone Throw, har han avduket ukjent gull de færreste hadde hørt uten han, sier programleder Gran, og legger til:

– Dessuten er det noe med den forholdsvis sjangerfraværende, uredde og åpne holdningen hans både i Stones Throw og tilsynelatende livet sjøl, som stadig er inspirerende.

Se klipp fra Our Vinyl Weighs A Ton: