Foals - Amfiet, Øya 2016

Foalstendig middelmådig

Det engelske danserockbandet Foals har det i fingrene, men befinner seg i skrikende manko på sjel og personlighet.

Det er ikke alltid like enkelt å forstå seg på britene og deres musikksmak. Ta Foals, Oxford-kvintetten som gradvis blitt et av de største indiebandene i hjemlandet sitt det siste tiåret.

Det er i utgangspunktet lite ved bandets like deler matematiske og dansbare postpunk-funk som skulle tilsi verdensherredømme. Men svære har de like fullt blitt, og det skyldes etter sigende hovedsaklig gruppens betydelige evner i levende live.

Sånt gir grunn til forhåpninger på Øya siste dag. Og den nærmest sabbathske «Snake Oil» fra sistealbumet What Went Down sparker ganske riktig i gang ballet på hardtslående vis. Men åpningslåten blottlegger samtidig Foals’ største kunstneriske akillehæl – fraværet av en virkelig god melodi inni den velspilte og tidsriktige boblen av lyd.

Foals på Øyafestivalen 2016.. Foto: Tom Øverlie, NRK P3
Foals på Øyafestivalen 2016.. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Den vesle frontmannen Yannis Philippakis er nede blant takknemlige publikummere foran scenen allerede under tredjelåten, og han skal ha for å stå på gjennom konserten. «We brought you the British weather», unnskylder han seg før det befriende avbrekket «Spanish Sahara», som sammen med «Mountain At My Gates» utgjør et av ikke altfor mange låtmessige høydepunkter.

Etter endt tørn er det klart at Foals er over gjennomsnittlig habile og potente musikere. Men etter tre kvarter i selskap med bandet og deres blodfattige, jeansreklameformaterte rock, skjønner jeg fortsatt ikke en døyt av appellen.

Marius Asp

Flere anmeldelser fra Øya 2016:
  • metronomy

    At du ikke skjønner appellen, gjør ikke konserten dårlig. Det er kanskje bare ikke du musikksmak? Har følgt dette bandet i 7 år, fantastisk å få sett dem live.

  • Havard

    Med det ordspillet i overskriften så mister man retten til å kalle noe for middelmådig.