OnklP og De Fjerne Slektningene - Slekta III

Første lytt: OnklP & De Fjerne Slektningene

Raprockbandet runder av Slekta-trilogien med overraskelsesalbum. Les anmeldelsen her!

Uten navn

«Intro»

Forventningsfulle strykere og blåsere åpner den orkestrale og beatdrevne introen som er nesten cinematisk. Nesten en ren raplåt. P forteller at han “sier ikke du skal høre noe på meg / noen fortellinger kan gjøre noe for deg”. Er lutter øre likefullt.

«Ran»

“Denna her er for Slekta-fans”. Mørk basslinje, basslicks. Kult refreng, et av Ps (flere) sterke kort som rapper. Nakken gynger. Bandet har et anselig arsenal av refreng-ferdigheter, som nevnt ved Slekta II-anmeldelsen. Albumfavoritten til undertegnede.

«B-film»

Ska-influert med klassisk Oslo Ess-aktig refreng og The Doors-tangenter. Lekent med adlibsa til rapperen på slutten. Overskuddet til bandet merkes, til tross for å ha levert deres andre album iløpet av et år. Lukter hissig radiorotasjon og allsangvennlighet.

«Narkour»

Selvforklarende låttittel: Om Ps utsvevende liv, en parallell til fjorårets viktigste, norske låt “Styggen på ryggen”, er plausibelt. Han er utleverende her med endel metaforer over dyster pianoklimpring med dempet koring fra bandet. “OnklP slektsmester i narkour”. Grei linje.

«Munner å mette»

Låten minner om Kanye Wests “Black Skinhead”. Med rapkollegaene Jaa9 og Cezinando, sistnevnte med fett vers. Rølpete brauting gjelder på refrenget, passer bra til den kompakte produksjonen. Vil gjerne høre en remiks av denne hvor andre norske rappere leverer vers. Låten kommer til å smelle godt fra seg på konserter.

«Berlin»

P & Slektas eneste ballade på Slekta III. Finfint med strykerne.

«Alltid meg»

Lener seg mot de første Slekta-låtene. Punkska-influerte greier som strekker seg kun i underkant av halvannet minutt. Konsist om uheldige, selverfarte situasjoner. Artig med fotballreferansen til P: “Hvorfor meg som Balotelli”. Bandet virker mer lystbetont enn før.

«Oslo chicks»

Popleflende, stadionstort spor om Ps opp- og nedturer med jenter fra forskjellige steder i hovedstaden. Kommer til å kle festivalsommeren.

«Ender bra»

Trilogiens aller siste spor med et gjestevers fra Jaa9. En poprockorientert sak som minner om Counting Crows (!). Får en kunne-ha-vært-lydsporet-til-en-collegeserie-på-USAs-vestkyst-følelse. Runder av på en postiv note.

Ali Soufi

  • Jonatan Thanke

    slikk litt mer rass da