Baroness - Purple

Friskmeldingen

Sjokkerende bra fra Savannahs fineste.

Baroness - Purple. Foto: promo, facebook.com/yourbaroness
Baroness – Purple. Foto: promo, facebook.com/yourbaroness

Tre år etter det alvorlige busskrasjet på turné i England, der ni mennesker ble skadd og som gjorde at halve bandet valgte å legge instrumentene på hylla, er sludge-metallerne fra Savannah, Georgia tilbake med ny musikk. I den grad en kan kalle det sludge-metall lenger, Baroness er et band i kontinuerlig utvikling. Og det er lenge siden den merkelappen har vært gjeldende. Purple fortsetter der dobbelalbumet Yellow & Green slapp og er på mange måter en naturlig fusjon av sistnevnte og Baroness to foregående utgivelser. Her gis det både plass til harde og rifftunge elementer uten at det går på bekostning av de vakre atmosfæriske melodiene som har blitt en av vokalist John Baizleys store styrker de siste årene.

Les: Baroness i stygg bussulykke.

Man kunne ane at noe stort var i gjære allerede i august da førstesingelen «Chlorine & Wine» ble sluppet. En majestetisk friskmelding på i underkant av syv minutter der vi er innom alt fra det atmosfæriske og drømmende til det progressive og harde, som ender i en storslått og mektig Queen-aktig avslutning. En avslutning hvor nyerverde Sebastian Thompson virkelig får skinne på trommene og viser at han er en mer enn god nok erstatning for Allen Blickle, noe han viser gjennom hele plata. Tekstmessig slåss Baizley med egne demoner etter ulykken; «my doctor’s unable
to cut through cable that leads to my mind». Og det er, naturlig nok, tematikken som gjennomsyrer platen. Ikke nødvendigvis de fysiske skadene og selve ulykken, men heller den psykiske kampen det er å «komme tilbake» etter å ha opplevd noe slikt. Ikke ulik den kampen jeg mistenker at post-hardcore-bandet The Ghost Inside kjemper akkurat nå, som var utsatt for en lignende ulykke tidligere i år.

På andre smakebit, platas og kanskje årets beste låt i min bok, «Shock Me», får vi en intro som er skremmende lik Sky Ferrairas «One» (uten at jeg mistenker Baizley & co for å ha hørt særlig på den) før det eksploderer inn i det grandiose verset der Baizley på hjerteskjærende vis synger «good fortune never was shining on me, the way it shone on you». For ikke å snakke om mannskor-refrenget som er i en helt egen klasse. Melodiøst og sårt, men kraftfullt. Samtidig som de holder seg på den rette siden av pompøsitet-skalaen.

På forbilledlig vis og som om det var verdens mest naturlige ting fortsetter Baroness vekslingen mellom rolig og hardt hele plata gjennom. Ingenting virker overlatt til tilfeldighetene, hele plata føles gjennomarbeidet og bunnsolid. Både låtmessig og covermessig (sistnevnte er kanskje ikke så rart da John Baizley har laget cover for band som Kylesa, Kvelertak og Black Tusk i en årrekke). Og ikke minst som et overskuddsprosjekt. Et overskudd det nok må ha vært vanskelig å finne til tider, all den tid man drev fysisk opptrening av kroppen samtidig. For å ikke snakke om angsten en må bære med seg. Men de lykkes. Både på Mastodon-esque spor som «Morningstar» og «Desperation Burns» som lener seg mer mot den første delen av bandets backkatalog (tenk «The Sweetest Curse» bare uten «Kylesa-vokalen») og på det balsamerende instrumental-sporet «Fugue» som fungerer som en deilig pust i bakken i en intens og alt-oppslukende plate. For å ikke snakke om det Propagandhi-aktige mellomspillet til «Kerosene».

Dette er en plate som fortjener å høres. Ikke bare av menigheten og spesielt interesserte, men av alle. Drahjelpen fra Metallica-frontmann James Hetfield er nok kjærkommen og åpner nok noen (d)ører. Men jeg frykter at det blir med det. Manglende velvilje til å satse på band over en viss alder hos formaterte radiokanaler gjør at band som Baroness, som ikke har et velsmurt PR-apparat eller en «hype» å surfe på, forblir i undergrunnen. Og joda, de vokser seg sakte men sikkert større (litt som med Clutch), men når låtmaterialet til Purple er i en klasse for seg selv er det trist å se de forbigått gang på gang på grunn av en tankegang som favoriserer det ufarlige og generiske. Nok om det. Baroness kunne uansett ikke ha valgt en bedre utgivelse å ta jomfrudommen til bandets nyoppstartede plateselskap Abraxan Hymns med. Et svakt rockeår til tross, vi fikk en fremtidig klassiker sånn helt på tampen. Som Baizley selv sier det «Shock me, I needed a surprise». Det fikk vi. Av den positive sorten. Purple er kanskje bandets sterkeste utgivelse til dags dato og ikke minst årets plate 2015. God jul.

  • Terje Sandberg

    Ja ja, her får en ok, men ganske «littovermiddels» rockeplate en 6’er på terning. Får meg til å lure på hvilke kriterier som skal til for å bli plateanmelder. Musikkhistorikk er tydeligvis ikke en av kriteriene. En 6’er burde vel henge høyere og være forbeholdt de virkelig store utgivelsene? Jeg kan forstå at savnet etter gode utgivelser i 2015 drar ned det å være kritisk og når det endelig dukker opp noe som er litt over middels, er det kanskje lett å gi det topp karakter, men er det ikke her yrket som anmelder skal slå inn og være såvidt proff at man ikke lar seg rive med? Lurer på hvor mange av låtene på denne plata som noen gidder å høre om et par år. Plata er dessuten snodig mixet og mastret. Underlig valg av reverb og spissing av vokal. Romlete og grumsete trommer. De skal ha pluss for coveret.

    • daftfunk

      Jeg synes kommentaren din får deg til å fremså som sutrete, og sjalu på at anmelderen har denne jobben og ikke du. Du hadde klart å skrive budskapet ditt på en mindre sutrete måte, om du bare hadde giddet.

      • Terje Sandberg

        Absolutt rett! God jul!

        • daftfunk

          Jøss… umiddelbart god stemning igjen, jo! God jul!

    • Jørn Kaarstad

      Hei. Takk for innspill. Tok et kjapt Google-søk på plata nå for å sjekke hva andre mente og det ser ut som både vi i P3, Pitchfork, Metal Hammer, Spin, Gaffa og en hel haug andre bør skoleres i anmelder-kunsten. For samtlige ser ut til å «ha latt seg rive med». Jeg kommer ihvertfall til å høre på denne i mange år fremover og mener plata fortjener terningkastet. Musikk er imidlertid subjektiv så at noen er uenig er omtrent like overraskende som at noen på internett har en mening om noe. Du synes den er middels, jeg synes den er genial og det er helt greit 🙂 God jul.

      • Terje Sandberg

        God jul til deg også!

      • Kalle Helgesen

        liker at du forsvarer deg selv med at «alle andre gjorde det også» !!!

        • Jørn Kaarstad

          Ser ingen grunn til å forsvare meg selv. Jeg liker både, plata samt produksjonen. Og står inne for det.

          • Kalle Helgesen

            flott!

    • Kim Christiansen

      Produksjonen tenderer mot «helt krise» i mine ører. Musikken er vel ok nok men lyden er helt bak mål

      • Terje Sandberg

        Ja, ikke sant. Trekk til 5’er bare for dårlig produksjon. Trekk til 4’er for «ikke spesielt original», men litt i «dusinland». Så kanskje er den noe rundt 4 pluss/minus. Men anmelder har vel ikke hørt så mye musikk før han fikk jobben. Men det skal jeg visst ikke skrive for da er jeg visst missunnelig på jobben hans. Han virker litt usikker selv også siden han må sjekke ut en haug av andre anmeldere. Nei, bedre å konsentrere seg om forestående julefeiring og god gammeldags julemusikk. Pussig er det allikevel at noen skal få breie seg på forsiden av nrk.no med markedsføring av grandiosamusikk.

        • Jørn Kaarstad

          Står inne for alt jeg har skrevet jeg. Synes det er en helt nydelig plate. Og jeg liker loudness-produksjonen her.

          Btw. det er mulig å være uenig og kommentere uten å ty till hersketeknikker som «Men anmelder har vel ikke hørt så mye musikk før han fikk jobben» og lignende. Ihvertfall hvis du vil fremstå noenlunde sympatisk.

          • Terje Sandberg

            Du har sikkert rett I det siste du skriver, men anmeldelsen av plata er så «rar» at spekulasjonene begynner. Skal skjerpe meg på slike kommentarer.

  • Kim Christiansen

    Synes det er rart og gi en plate med så dårlig produksjon en 6er. Alt er jo komprimert til helsike og det låter grøt.
    Det kan høres ut som musikken er bra, men denne produksjonen gjør det ikke lett og finne ut av for og si det sånn.

    Nok ett tragisk eksempel på hvor langt «the loudness wars» gått.

    • Rolf Ralfsen

      Satt den nettopp på i wimp, og det første jeg tenkte var at dette hørtes grautete ut. Kanskje det ikke bare var meg. Wimp er ikke lossless, men det pleier ikke å være så gale som dette.

      • Finn Arne Nystad

        På WIMP er det forferdelig dårlig lyd, minner om Death Magnetic. Kjøpte skiva på vinyl og brukte downloadkoden. Der er lyden langt bedre.

  • Kalle Helgesen

    baroness har vore hypa fra starten! fremleis fin coverart da…

  • Jan Hansen

    Jeg synes ikke denne plata er noe bra så derfor er det ikke årets beste plate, beklager men du tar feil Jørn Kaarstad.

    • Jørn Kaarstad

      Det har du fullt lov til. Akkurat som at jeg synes du tar fullstendig feil og at den er det.

      Så er det andre som mener noe helt annet og noen som mener ditt og noen datt. Og slik er det i den triste runddansen det er å drive kommentarfelt-kommentering.

      • Jan Hansen

        My point exactly

  • Sebastian

    Hvis man skal si at dette blir for «grautete» blir det det samme som å si at all stoner/sludge metall også blir grautete. Dette er en fantastisk plate som etter min mening fortjener nettopp den karakteren den fikk. God Jul!

  • Terje Rognli

    Aldri hørt om Baroness før idag. Lurer på om det var Loudwire som plasserte denne utgivelsen blant topp 10-utgivelser i 2015. Og nå altså denne anmeldelsen. Men det som finnes på YouT. er jo mildt sagt spennende!
    Bra anmeldelse, da jeg virkelig ble nysgjerrig på bandet!
    Takk!

  • Finn Arne Nystad

    Meget bra skive, men lyden er ikke så bra som den burde ha vært. På vinylen er det langt bedre enn på WIMP, og du får med en downloadkode, med 320 KBit filer som også låter bedre enn WIMP.
    Men at det er året beste skive er jeg ikke enig i. Det er nemlig Clutch – Psychic Warfare og MGLA – Exercises In Futility.

    • Jørn Kaarstad

      Har «Psychic Warfare» på en god andreplass hos meg. Clutch + Machine resulterer alltid i gode plater.

  • ErDetSant?

    Det er ikke mange innen P3 miljøet og vanlige followers som hverken bryr seg eller en gang vet hva som er utgitt av diggbar musikk. Tips for å få mer, sjekk ut brukernavn donbuchanan på Spotify.

  • Egbert Johansen

    Jo’a, bra skive, men syns ikke den helt når opp til tidligere utgivelser. Om Purple er en sekser, må terningen utvides for Red (åtter), Blue (sjuer) og Yellow & Green (sjuer).

    • Øystein Grønnevik

      Første gode, meiningsfulle kommentaren på dette innlegget! Dette var informativt for dei av oss som diggar Baroness, men ikkje har fått høyrt på Purple enno. Etter denne strålande anmeldinga frå Jørn Kaarstad, gledar eg meg VILT til å høyre på plata! 🙂

    • Jørn Kaarstad

      Selv om de tre foregående platene er strålende de også, synes jeg Baizley på «Purple» finner den perfekte balansen mellom mykt og hardt og tar låtskrivingen til et nytt nivå. Men det er jo en smaksak som med alt annet.

  • Lars

    Baroness er i mine øyne på høyde med Mastodon – både Yellow & Green og The Blue Record er knallsterke album. Purple tar det videre fra Y&G og er om mulig enda mer variert og melodiøs. De er fantastiske musikere og dette er innovativ rock som tar tingene videre.

  • Øystein Grønnevik

    Skikkeleg bra anmeldelse, Jørn! 🙂 Må innrømme at eg ikkje har «digga» deg på radioen før, men fekk skikkeleg bra inntrykk av deg etter denne anmeldelsen. Sakleg, subjektiv, flink med ord, følest nesten som om eg har høyrt på plata kun ved å lese anmeldelsen! 🙂 Og så klarar du det som nesten ingen andre journalistar klarar, nemleg ingen grammatikk- og språkfeil! 🙂 Skikkeleg god jul til deg, Jørn! 🙂

    • AdrianRasmussen

      Enig, Jørn får ikke helt vist potensialet sitt på kanalen. (Som for så vidt er et kompliment)

    • Jørn Kaarstad

      Kjekt å høre! Håper plata står til forventningene! Skikkelig god jul til deg også 🙂

  • Swtool

    Dette var en knall anmeldelse! Og skal si meg helt enig i karakteren. Blei litt blåst av banen hvor bra denne plata er altså. Faktisk noe av det beste jeg har hørt i år, om ikke det beste.

  • tim

    Albumet har fått nokså respektabel vurdering på Rate Your Music og Discogs, men derimot rimelig mye pes fra mer «kresne» miljøer på nett nettopp grunnet mastering.

  • FrodeFF

    Har selv aldri fått noe forhold til Baroness. Kanskje fordi det for mine ører blir et for stort Metallica-preg på musikken deres. Men for alt i verden, de er god til det de gjør! Faktis bedre enn Metallica selv… men noen sekser har dette neppe gjort seg fortjent til. Det bærer for mye preg av en krig avsluttet for lenge siden – The Loudness War!

    • Jeg synes virkelig ikke Baroness har så mye til felles med Metallica musikalsk, men loudness-messig altfor mye. Jeg svinger opp mot sekseren på Purple når det kommer til låtskriving, riff, arrangement og overraskelser, men produksjonen drar det kraftig ned. Det som kunne vært en nær perfekt plate, skjemmes av spraking, overstyring og irriterende diskant. Kjøpte albumet på vinyl nylig (VELDIG lekker utgivelse med foldout, innercover og stor booklet, til kun 179 kr), håpet det skulle låte litt bedre, men det er ganske fælt å høre på. I et godt headset går det faktisk ikke an å høre på Purple.

      • FrodeFF

        Etter å ha lyttet endel på Purple må jeg si meg delvis enig med at låtmaterialet er langt bedre enn Metallicas, men en vokalist som både høres og er like ensformig som James Hetfield trekker det hele ned.

        Det som låter fælt på CD låter vel heller dårligere på vinyl. Det er virkelig synd med tanke på at en elendig miksing/mastering og produsenten Dave Fridmann, som høyst sannsynlig har gjort sin dårligste produksjon noensinne, kan ødelegge god musikk på denne måten.

        Når det kommer til «formaterte radiokanaler» er det virkelig trist å høre på NRKs utvikling. De som ikke en gang har press på seg til å sende reklame hvert tredje minutt er dårligst i klassen når det kommer til ansvarlighet for å utvide sine lytteres musikalske hukommelse og forståelse…

  • Manet

    Knallalbum!