Cashmere Cat - 9

Kattens år

Norsk stjerneprodusent albumdebuterer med et rikt lydspor til kåthet og tristesse.

cashmere-cat-9-1493130453For uinnvidde er muligens navnet Magnus August Høiberg best egnet til å skape assosiasjoner til en ekstra slesk Hotel Cæsar-karakter. Men som Cashmere Cat har den nesten smertefullt sjenerte 29-åringen fra Halden brukt de siste fem-seks årene på å bygge seg opp en ekstraordinær posisjon som soloartist, produsent og remikser, med navn som Kanye West, Ariana Grande og The Weeknd i kontaktlista.

Cashmere Cat-uttrykket oppleves for lengst ferdigknadd gjennom to EPer, enkeltlåter og ymse knottemagi for andre artister. 9, Høibergs første fullengder, forlenger og foredler estetikken: Den storslåtte, romantiske og eksentriske tapningen av elektronika og r&b får her et enda større vingespenn, med kroppslighet og melankoli i hvert sitt hjørne av den soniske bokseringen.

Den MØ-gjestede, marimbakyssede «9 (After Coachella)» oppsummerer tematikken slik: «I like the way your body movin’/ I like the way you spread confusion/ I like the way my heart is blooming/ on and on, you’ll never be mine». Denne spenningen mellom kåthet og tristesse speiles i musikken, som på kort varsel beveger seg fra allsangbar pop til et kantete og øde beatlandskap.

«9 (After Coachella)»:

Singlene «Wild Love» (med The Weeknd og Francis & The Lights) og «Trust Nobody» (sunget av Selena Gomez og Tory Lanez) står fjellstøtt i helheten, men enda større inntrykk gjør den Ty Dolla $ign-drevne og seigt digge «Infinite Stripes», som sammen med delikate og boblende «Victoria’s Veil» og «Europa Pools» skal få kjørt seg hardt i solsteika denne våren.

Cashmere Cat er ikke bare lyden av akkurat nå, men samtidig noe helt for seg selv – i verdensklasse innenfor en utvidet popsjanger han selv i stor grad har vært med på å forme. Man blir reint stolt.

Marius Asp   

 

  • Finn Magnusson

    Motpol til anmelders forrige anmeldelse, og det med god grunn.

    http://brgen.no/musikk/cashmere-cat-mirror-maru

  • Mercutio

    Synes det høres bra ut! Men samtidig synes jeg denne nye gjengen med laptop produsert listemusikk kan bli ganske like i formen. Kyg, Alan Walker, Cashmere Cat – alle høres ganske likt ut produksjonsmessig og sjangermessig. Det er bra og proft, men litt identitetsløst. Ikke det at hver og en av dem ikke har sin egen stil, men man må virkelig lete for å finne særegenhetene her synes nu jeg. Noe av det som gjør kunst til kunst er jo nettopp identiteten, dvs den unike formen/stilen til artisten. Jeg savner en debatt om dette.

  • Rune Flaekoy

    Bra musikk.Her er min Jesus blues som jeg laget mens jeg sang den så den er bare i demo stadiet 🙂