Death by Unga Bunga - "Bye Bye" / "Into The Night" (låter)

Luftgitar-nerdenes hevn

Death By Unga Bunga styrker live-repertoaret med sin nye dobbelsingel.

dbub

De hardt turnérende østfoldingene i Death By Unga Bunga (DBUB) er i skrivende stund i USA med nord-irene i legendariske Stiff Little Fingers, på sistnevntes 40-års jubileumsturné. I kveld (fredag 8. september) står Anaheim og House of Blues for tur, samtidig som de slipper en smakebit på gjengens kommende femtealbum.

For powerpopperne har ikke akkurat tatt det rolig etter fjorårets Spellemann-nominasjon for «Pineapple Pizza». Kvintettens fjerde plate markerte en «return to form» for mossingene og ble umiddelbart fulgt opp med EPen «Fight», en aldri så liten USA-turné og en vår-turné her hjemme. Med på veien fikk de også med seg lovord fra blant annet Little Steven og anerkjente NPR. Sånt hjelper på.

❤️ Elsker ❤️

«Bye Bye / Into The Night» fortsetter bandets oppadgående formkurve med to forholdsvis forskjellige låter, begge ført i pennen av bandets pop-alibi, Preben Sælid Andersen, som også gjør seg bemerket i det «Piknik i Parken»- skreddersydde bandet, Hajk. «Bye Bye» er en melodisterk powerpop-ballade stappfull av herlige 80-talls gitarharmonier og Black Lips-koringer, med klare trekk til det brødreparet i Jeff The Brotherhood har lefla med den siste tiden. «Into The Night» på sin side er mer tradisjonell DBUB i krysningspunktet mellom garasjerock og powerpop, krydret med et herlig gitar-lick som burde appellere til alle og enhver der ute med en forkjærlighet for luftgitar. Noe bandet selv kommenterer i det medfølgende presseskrivet «Etter å ha studert rock’n’roll kokeboken fra perm til perm, fant vi til slutt ut at gitarsoloer fortsatt er veldig, veldig kult». Akkurat dét er vanskelig å bestride og som alltid med Death By Unga Bunga tipper jeg låtene virkelig kommer til sin rett på en konsertscene nær deg. Da er det bare å flekke frem øksa. Hvis det er lov å si.

💔 Elsker ikke 💔

Selv om 80-talls gitar-flørting og fine melodier alltid er velkomne hos denne anmelderen, er det imidlertid lite du ikke har hørt før på DBUBs siste. Det er mange om det gitarpop-orienterte beinet, som igjen gjør det vanskeligere å skille seg nevneverdig ut. Noe som gjør låtene veldig lette å like, men også nesten like lette å glemme.

Jørn Kaarstad