Astrid S - Party's Over

Lunken fast food og knuste hjerter

Astrid S leverer et helhetlig produkt, men mangler innovasjon og dybde.

partysover-coverEtter en stri strøm med singler er det fullstendige verket undertegnet Astrid Smeplass ferdigstilt. EPen, Party’s Over, inneholder de allerede etablerte hitene ”Breath”, ”Bloodstream” og tittelsporet ”Party’s Over”, samt tre nye tilskudd til 21-åringens voksende låtkatalog.

Astrid S har den siste tiden beveget seg inn i nye musikalske landskap. Å kalle forandringene en kreativ helomvending ville vært feil, men likevel. Lydbildet hennes fremstår mer nyansert, perkusjons-drevet og med større fokus på atmosfæriske lydelementer. Eller som Yordana Lieng Jakobsen skrev i sin anmeldelse av ”Breath”; ”Kjølig, enkel, fengende og seig”.

Dette er også noe som gjenspeiles i Party’s Over. EPen har et helhetlig sonisk gjennomgangstema og det virker som Astrid har funnet seg til rette i den mer lune skandinaviske avkroken av pop-sjangeren. Det mer stiliserte musikalske rammeverket er noe som uten tvil kler stemmen hennes, men det må uansett understrekes at det på ingen måte er stor innovasjon eller mye nytt som blir vist frem. Dyp bass, kjølige pad-synther, panorerte trap-inspirerte perkusjonselementer, enorme mengder reverb og stort fokus på pauser og pusterom har blitt gjort før. Mange ganger før.

Beste låt:

”Bloodstream”. En atmosfærisk, drivende og kledelig lavmælt pop-låt. En flytende oppbygning med mye god bruk av vokal-sampling og vokal-effekter. Perkusjonselementene fremstår til tider nesten tribale og den minimalistiske tilnærmingen til de tonale elementene av produksjonen skaper et stort og behagelig lydbilde.

Dårligste låt:

”Sushi”. Det her er uten tvil den dårligste låta på EPen og for å være ærlig noe av det dårligste jeg har hørt på lenge. En usedvanlig lite minneverdig hyllest til asiatisk fastfood som fremstår som en sonisk reinkarnasjon av begrepet substansløst, både tekstuelt og musikalsk. Uff.

Den største mangelen i ”Sushi”er også en mangel som går igjen på resten av EPen, nemlig fraværet av tekstuell dybde. Man får servert den samme, gamle, banale visa om kjærlighets-dramatikk, destruktiv kommunikasjon og usagte ord om igjen og om igjen. Det høres fint ut, men det stopper der.

Astrid S har skapt et helhetlig produkt som passer godt inn i pop-landskapet for 2017 med upåklagelige vokalprestasjoner og flytende, lune produksjoner. På tross av dette, så savner jeg at Astrid beveger seg ut av den kreative komfort-sonen. Ja, hun har som nevnt tidligere gjort forandringer, men hun befinner seg fortsatt godt innenfor det etablerte og det hele blir fort veldig forutsigbart.

Olav Haraldsen Roen

  • Pillar Vallergan

    Jeg er så enig i anmelder O H Roen Har alltid synes Astrid S er oppskrytt og media-skapt Egentlig ikke noe å samle på Tommelen opp for terninkast 3

  • Jon Fosse

    Astrid Smeplass er et sjeldent talent. Allerede nå har hun skapt fantastisk musikk. Husk at musikk er som baken, delt i 2. Du kan ikke gjøre alle til lags med alt.
    Se tilbake i historien på de store navnene fra 70-tallet, Rolling Stones, Led Zeppelin, Deep Purple, Uriah Heep og mange andre. Ingen hadde album hvor alle sanger kunne plasseres på hitlister. De hadde låter som ikek fikk gode kritikker, men allikevel over årene er blitt klassiske. Vi er i dag bortskjemt med den måten som musikk distribueres, streames. Vi kan ikke forvente 100% hit liste sanger fra våre nye unge fantastiske artister som vokser opp i Norge. De fleste er meget nyskapende og tør å gå nye veier, og egne veier i en ung alder. Og det er dessverre mye Jantelov igjen i oss Nordmenn.
    Om Astrid S leser dette: Fantastisk! Stå på. Vi forventer mye mere musikk fra deg. Gjør ditt eget. Du er på vei til noe meget stort. Jeg vet. Jeg har hørt bevisst på musikk i mere enn 50 år.
    Subjektive vurderinger er bare subjektive.

    • Paul Sevas

      Ufint av deg å trekke Led Zeppelin inn i dette.

      • Jam Solo

        Forutsigbar kommentar fra deg, Paul Sevas 😉

    • Tom Reinhold Bäcker

      De bandene du nevner, hadde en rytmeseksjon. Det forsvant tidlig på åttitallet. For oss som vokste opp i de harde 70-årene, virker det som om to av veggene er borte.

  • John Richard Stenberg

    Det er veldig surrealistisk å være platesamler i 2017. Vet egentlig Astrid S hva en CD er? Merkelig at hun og Julie Bergan ikke finner det bryet verdt å gi ut noe fysisk. Og når eller hvis debutalbumet kommer så vil det garantert ikke inneholde hitene, noe som er en uskrevet regel dessverre. Veldig irriterende og provoserende overfor et platekjøpende publikum.

    • Enigma42

      Gi ut noe fysisk? Platekjøpende publikum? Hvis kjøping er greia så begynn med å kjøpe en kalender… Fortrinnsvis en for 2017 og ikke 1981.

      • John Richard Stenberg

        1981 var et bra musikkår…

    • Tore Lervold Hoyland

      Tviler på om de som fremdeles kjøper plater bryr seg om denne typen musikk.