Primal Scream - More Light

Lysende nåtid

På sitt tiende album samler Primal Scream trådene mer vitalt enn på lenge. Men More Light ville tjent på enda strammere redigering.

Det er aldri helt enkelt å vite hva man skal forvente av en ny plate fra disse egenrådige skottene.

På sitt beste er Primal Scream egenhendig i stand til å endre musikkhistoriens kurs, som på mesterverket Screamadelica (1991), et av de desiderte høydepunktene fra et nesten ubegripelig sterkt plateår. På sitt minst engasjerende – sist hørt på daffe Riot City Blues (2006) – synes Bobby Gillespie & co. fornøyd med å låte som et middels pubrock-band med ambisjonene stablet bort i trygg avstand fra øvingslokalet i garasjen.

More Light, bandets tiende studioalbum, begynner nærmest sjokkerende bra. Kevin Shields-gjestede «2013» er en gitar- og blåserdrevet affære som flyter av gårde med giftig sprut, mens den påfølgende «River Of Pain» – albumets afroblues-dynkede høydepunkt – nyter enormt godt av Sun Ra’s Arkestras kosmiske kompetanse.

På gjestesiden må også Robert Plants innhopp på deilig seige «Elimination Blues» nevnes – det er fortsatt liv, og fremfor alt sjel, i de zeppelinske piper. Og David Holmes, som på egenhånd har gjort seg bemerket som en stødig filmmusikkomponist og artist, står for en fokusert produksjon som på sitt krakilske røsker tankene mot bandets siste ordentlig bra plate, XTRMNTR (2000).

Men la det være sagt: Bobby Gillespie er fortsatt ingen stor politisk tenker. De slagordsorienterte tekstene hans kan tidvis fortone seg som rene tålmodighetsprøver – som på den allerede i utgangspunktet slitsomme programerklæringen «Culturecide».

Et større problem er imidlertid at More Light er lastet med 13 låter med en gjennomsnittlig lengde på godt over fem minutter. Det lider særlig platens midtparti under – spor som «Invisible City», «Sideman» og «Turn Each Other Inside Out» låter riktignok tøft, men som melodier forblir de underutviklede selv etter gjentatte gjennomlyttinger.

Mot slutten tar det seg imidlertid hørbart opp. Den Velvet Underground-hyllende balladen «Walking With The Beast» er omtrent så vakker som akkurat dén øvelsen kan bli, mens singelen «It’s Alright, It’s OK» setter et trygt, men kledelig euforisk punktum.

More Light er visstnok Primal Screams første album innspilt i nykter tilstand. Den psykedeliske visjonen er dog intakt – og mistanken om at de kan ha en fremtidig klassiker lurende i ermet er større enn på lenge.

Marius Asp