Bob Hund, Engascenen
Bob Hund er aldri dårlige live, men denne dagen var de for tilbakeholdne på hits.
Det er ingen velkommen oppgave å skulle tøe opp og begeistre et publikum klokken 1300 på en regnfull, siste festivaldag, men om noen band skulle klare det så er det jo svovelpredikant Thomas Öberg og hans blide bande.
Et Bob Hund-show er alltid variasjoner over samme tema: en halvnaken Öberg som står oppå ting, roper i kjegler, slenger i mikrofonledninger og prater noe voldsomt, mens resten av bandet pumper ut de hitlåtene vi kjenner og elsker. Dessverre føltes dagens Øyakonsert mer som en del av releaseturnéen for deres nyss slupne (og absolutt godkjente) Folkmusik För Folk Som Inte Kan Bete Sig Som Folk, noe som gir seg utslag i at det går hele tyve minutter ut i konserter før den første ordentlige klassikeren kommer, «Nu Är Det Väl Revolution På Gång?», og det er først da det regnvåte publikumet for alvor våkner. Til tross for at de både leverer «Istället För Musik: Förvirring» og Pere Ubu-coveren «Ett Fall & En Lösning» føler man allikevel at disse blir nedprioriterte til fordel for låter fra deres helt nye (og langt fra så medrivende) sistealbum.
Bob Hund går ut med en intensjon om å sjokkstarte festivaldagen, men mye momentum mistes i glissent hit-utvalg og en Thomas Öberg som på et tidspunkt blir alt for glad i sin egen stemme, der han klarer å kaste bort minst én låt med utmattende tørrjabbing om en kjegle.
Jørgen Hegstad
