Musikalsk kjønnsforvirring

Vokalisten i et av mine favorittband har bestemt seg for å gå fra å være mann til å bli kvinne. Det gjør noe med musikken og forholdet vårt, skriver Totto Mjelde i ukens kommentar.

”Istället För Musik: Förvirring” heter en låt av det svenske bandet bob hund. Den handler nok ikke om kjønnsforvirring, men kan stå som et illustrerende begrep for det jeg har følt på det siste halve året. Men først noen harde fakta.

Tom Gabel har vært vokalist i det amerikanske rockebandet Against Me! siden de startet i Florida i 1997. Against Me! bygget seg raskt en karriere innen den punkete delen av amerikansk rock med poengterte og gode kritiske tekster. Et såkalt politisk band, men uten noensinne å bli prekende og dølle.

Med Gabels raspende stemme pakket inn i strålende låter med solid gitarføring ble Against Me! fort et av mine absolutte favorittband. T-skjorte ble anskaffet, hver utgivelse ble møtt med stor spenning, og bandets låter gikk rundt og rundt på mine random-innstilte podder til stor glede for meg selv. Jeg misjonerte for bandet via radioprogrammet Pyro, og jeg forsøkte å overtale venner til å oppdage deres musikalske genialitet. Jeg velger å tro at jeg omvendte noen sjeler. Som kanskje har det på samme måte som meg nå. I stedet for musikk: Forvirring.

Les anmeldelse: Against Me! – White Crosses (5/6)

Fra Tom til Laura

For i mai i fjor slo bomben ned via internettet. Tom Gabel, mannen med den dype og flotte punkstemmen, fortalte at han skulle bli kvinne. Tom Gabel skulle bli til Laura Jane Grace. I samarbeid med sin – det må sies – svært forståelsesfulle kone. Forvandlingen er i gang i form av hormonbehandling, og Laura Jane er i tenkeboksen omkring videre operasjoner for å fullføre prosjektet.

– Right now, I’m in this awkward transition period. I look like a dude, and feel like a dude, and it sucks. But eventually I’ll flip, and I’ll present as female.

laura-jane-grace3

Hallo, forvirring

Nå skal ikke jeg prøve å begi meg inn på hvordan det er å føle seg som en kvinne i en mannskropp. Og for meg må folk skifte kjønn så mye de vil. Enhver har rett over sin egen kropp og sitt eget liv. Men det interessante i denne sammenheng er hva en slik nyhet og personlig forvandling gjør med selve musikken i møte med en lytter.

For siden mai har Against Me! dukket opp mang en gang på mine stadig like randomiserte podder, og det viser seg at min oppfattelse av musikken har forandret seg. Det har blitt umulig å høre Against Me! uten å tenke på at fyren som synger er i ferd med å bli kvinne. At herren som skriker om hvite kors på kirkeplenen er midt mellom han og henne. Nyheten har brent seg inn i bevisstheten min, og gjør dermed noe med budskapet i sangene og påvirker lytteopplevelsen.

Jeg prøver å være så åpen jeg kan. Jeg prøver å være politisk korrekt. Jeg vil jo helst fremdeles føle det samme om musikken, glede meg over Laura Janes modige standpunkt, men klarer ikke å vri meg unna at det er noe som skurrer. Noe som er annerledes.

Jeg burde ha følt og tenkt at dette er en spennende artistisk utvikling, og lett etter spor av Gabels kjønnsforvirring i gamle tekster (spor som finnes). Men jeg er tydeligvis så enkel at det eneste jeg klarer å kjenne er at det nå er rart å høre på bandet. Han som synger er ikke lenger han som synger, om du skjønner. Jeg skjønner om du ikke skjønner. Jeg skjønner det knapt selv. Forvirring.

Laura-Jane-Grace

Transgender Dysphoria Blues

Jeg ser bilder av Against Me! med en stadig mer kvinnelig Laura Jane som vokalist, og må litt rødmende medgi at det hele blir for rart. Against Me! er ikke lenger det samme bandet. De gamle sangene har fått en annen betydning. Den kommende platen Transgender Dysphoria Blues som er under innspilling blir ikke en Against Me! plate i gammel forstand.

All ære til Laura Jane for å gjøre det hun trenger å gjøre, og for å gi kjønnsidentitetsforstyrrelse et ansikt i rocken, som Marcie Free og Mina Caputo har gjort før henne. Men bandet Against Me! blir aldri det samme. Ikke en gang de gamle låtene blir de samme, og det er en rar følelse. En litt tom følelse av et musikalsk hull.

Jeg vet at kjønn ikke burde betegne ens oppfatning av musikk, at kvinner og menn er likestilt i det musikalske, men når kjønnet forandres underveis sliter jeg litt med å bare godta endringen rent underbevisst. Er det jeg som er for grunn? Godt mulig. I så fall, beklager. Jeg er tross alt forvirret.

Totto Mjelde

  • Kanskje ikke like mye akkurat kjønn som bevisstheten om at en del av det du har tatt for dypt og meningsfylt, eller kanskje personlig med dem, egentlig kan ha vært litt tåpelig eller hatt lite med dine følelser å gjøre?

    Er ikke noe galt i det, det går over og åpner veien for å like mange flere ting litt mindre altoppslukende. 
    Det er ikke så nøye at det ikke var så fantastisk som man trodde, når det fortsatt selv sett med mer rasjonelle øyne var veldig bra. 
    Tror alle har det innimellom, enten de oppdager at de virkelig misliker personligheten til en musiker de beundret eller oppdager alle referansene i musikken til noen de trodde var helt unike.

    Det samme er overvurdert, du mistet ikke muligheten til å føle 🙂 

  •  En av mine gamle helster, Walter Carlos (Switched on Bach og
    soundtrackene til blant annet A Clockwork Orange, Tron og The Shining) yyttet kjønn og ble Wendy Carlos så tidlig som 1972. Det påvirker min oppfatning av musikken i liten grad, men så dreier det seg om filmmusikk. Selvfølgelig blir det noe mer forvirrende når det faller seg så lett å tenke på at det like gjerne kunne vært en damestemme, og at tekstene på sett og vis er en kvinnes opplevelser. Ikke at det gjør låtene dårligere, bare litt anderledes.

  • Dette minner meg om da gutta i TOTO for noen år siden sendte ut en pressemelding for morro skyld om at David Paige skulle skifte kjønn:)

    • trieste

      Skulle også skifte navn til Davida 😉

  • «Forvandlingen er i gang i form av hormonbehandling, og Laura Jane er i tenkeboksen omkring videre operasjoner for å fullføre prosjektet.»

    Er ikkje det litt respektlaus å kalle dette for «eit prosjekt»?  Som om det er nokonting ho gjer for moro si skuld?  Ho er eit menneske som skal endeleg få ein kropp som matchar korleis ho føller inn i, nokonting som restan av oss tek for gitt, og kostnaden av det å få endeleg vere den ho er, er å bli utsatt for stor diskriminering.  Eit prosjekt er det ikkje. Ingen gjer dette som «prosjekt».

    • tottop3

      Er det noe jeg har for dette, så er det respekt.

  • Eskil76

    Har aldri hørt Against Me! før, men som gammel rock og punkfan
    syntes jeg dette høres helt rått ut! Skal definitivt sjekke ut dette bandet.

  • FraOven

    Livevideoer og rapporter viser/sier at Laura Jane Grace bæljer ut som før, like sint, like engasjert. Avventer det nye albumet for å høre om det blir store forvandlingen. Against Me! blir nok aldri helt det samme som før, enkelte kjærlighetslåter fra mannsperspektiv feks blir jo snåle, men jeg håper de fortsatt blir vært å høre på. Noe de sikkert blir, selv om jeg ikke er så fan av de siste platene deres.

    Uansett. As The Eternal Cowboy er deres beste album. Basta. 

    • axreason

      «enkelte kjærlighetslåter fra mannsperspektiv feks blir jo snåle»

      hvorfor det? er det egentlig så stor forskjell på menn og kvinner og hvordan de opplever forelskelse? kjærlighet er kjærlighet, og laura elsker enda kona si, og har, så vidt jeg vet, hele tiden gjort det. jeg skriver ikke dette for å kverulere, men fordi det er spørsmål flere burde tenke litt på.

      • FraOven

         «(…) snåle» var kanskje ikke det beste ordet, men poenget er vel noe av det Totto her vil frem til, nemlig opplevelsen av musikk når det kommer en ny forutsetning. Det er det samme som med ny vokalist som da tar over låtene den forrige skrev (hvis det var vokalisten som skrev låtene). Eller, det er fortsatt samme person som fronter Againt Me!, så denne sammenligningen er ikke helt god, men poenget kan ligne. Hele temaet og dets medførende spørsmål er helt klart ting flere bør tenke litt på, og jeg føler meg vel ikke helt skikket til å egentlig si så mye annet enn hvordan jeg føler det som en lytter utenifra.

  • Skeie

    Tåpelig og unødvendig kommentar. Jeg er selv transkjønnet og jeg tror ikke du vet noe som helst om det du snakker om. Igjen, fullstendig unødvendig. Hold det til deg selv neste gang og drit i å bidra til å tabulegge transskjønnhet enda mer.

    • tottop3

      Du har helt rett i at jeg vet null om temaet transskjønnhet, men det er heller ikke temaet jeg mener noe om her. Jeg har full respekt for det dette mennesket gjør, men er overrasket over at det gjør noe med mitt forhold til musikken.

      • axreason

        men om du hadde visst mer om transkjønnethet hadde du kanskje hatt en annen oppfatning av hele saken om laura og against me! sin musikk enn det du skriver om her. det er det jeg tror folk reagerer på her i kommentarfeltet. jeg synes emnet er interessant, vet dermed en del om det, og forstår det (så godt som mulig for en cis-person,) så jeg har aldri hatt noe problem med at laura er slik hun er og er åpen om det. folk burde vite mer om dette temaet, for det er et viktig tema som ikke får nok oppmerksomhet. derfor er det en enda større bragd av laura å velge å offentliggjøre det og fortsette i bandet. for meg virker det som om du skulle ønske at du aldri fikk vite om det, for da hadde det ikke endret ditt syn på musikken deres. ignorance is bliss, da slipper folk å prøve å forstå ting som er vanskelige for dem. men hva er viktigst, at laura får leve det livet hun vil, eller at du, en fan, må «slite» med å prøve å «takle» sannheten om personen som i femten år har skapt noe av favorittmusikken din? jeg er takknemlig for den fantastiske musikken, og ikke minst tekstene laura har skapt, som jeg har vært heldig å opplevd og sette pris på. derfor ser jeg ikke poenget i denne saken, og mener at hvis du absolutt måtte publisere den, kunne det vært på en personlig blogg.

        • Alekzen

          Eller så hadde det ikke gjort noen som helst forskjell i det hele tatt. At denne personen ikke har mer kunnskap om temaet betyr ikke nødvendigvis at han ville tatt en annen stilling til saken om han visste mer. Du setter han i en posisjon hvor han er fullstendig i mot hele greia, selv om han aldri har sagt noe i nærheten. 

          Han påpeker selv at han har respekt for det som foregår, men at det kan forandre hans syn på musikken. Er det urimelig mener du, siden du skal fortelle han hva han skal mene?Skjønner ikke hvorfor du skal så innbitt sette deg selv i forsvarsposisjon når ingen har angrepet deg eller bandet på noe som helst måte. 

    • HverSinSmak

      Uansett vil alle, uansett kjønn forstå at dersom Tina Turner ble Tim Turner ja så ville opplevelsen av utgitt musikk, og ny musikk oppleves på en ny måte. Å miste noe man liker er sorgfullt, å få noe nytt som man liker gir glede!

  • Ylva Waerenskjold

    = jeg sutrer over at jeg, hvit, mannlig (?), middelklasse (?), cis-person (?), er ukomfortabel og forventer sympati?

    • tottop3

      Kommentaren handler om at musikk forandrer seg i bevisstheten når utenommusikalske faktorer spiller inn. Det var hvertfall min mening med kommentaren. Ingen sympati forventet.

      • Ylva Waerenskjold

        Ok. Jeg ble kanskje litt sur. Jeg tenker at det er klart utenommusikalske faktorer spiller inn. Men når denne utenommusikalske faktoren er at du lytter til en transpersons musikk  – og at det da endrer seg for deg etter du har fått denne informasjonen fordi du synes det er så rart….som jeg synes du sier ganske tydelig med setninger som ‘sliter (jeg) litt med å bare godta endringen rent underbevisst’ – så mener du absolutt noe om transpersoner i artikkelen din. Og skal du mene noe om det, er det fint å gidde å vite noe om det også.

        • tottop3

          Artikkelen handler om at jeg føler at musikken forandrer seg, og at jeg samtidig synes at det faktum er rart. Grunnen er, som du skriver, at vokalisten forandrer kjønn. Men å dra det derfra til at jeg mener noe spesielt om personer som skifter kjønn er litt drastisk. Jeg har stor respekt for det Grace gjør, og hun løfter samtidig disse tingene frem i en ellers lukket musikalsk sjanger når det gjelder å snakke om kjønn og følelser. Hun har også fått masse ufortjent kritikk (og heldigvis også støtte) fra punk-publikum, så tro meg når jeg forteller at jeg støtter hennes valg hundre prosent. Men musikalsk blir ikke bandet det samme uansett hvordan en snur og vender på det. Ikke at det gjør noe, men det var poenget jeg skrev om. Teksten er postet på en musikkside, så det ligger ikke noen stygge politiske poeng bak…

          • Ylva Waerenskjold

            Godt. Takk for svar. Å fyre løs fra min side har vel ingen hensikt det heller, might have jumped the gun. 

            En gang i tiden klina jeg til Baby, I’m an anarchist på et kott av et rom med en av mine tenårs store forelskelser. Godt det var fler som sprang rundt i band-t-skjorter og snakket om solid gitarføring.

            • tottop3

              Bare hyggelig med litt diskusjon!

  •  Det er vel en ærlig sak?

    Slik jeg ser det, handler musikk definitivt om mer enn kun lydbølger.

  • Anne Helene Hauge

    Bare en liten presisering: At Laura levde som mann i mange år betyr ikke at hun noensinne var en mann. Jeg skulle også ønske at du klarte å bruke hennes foretrukne pronomener.

    Hva du mener om musikken deres er for meg likegyldig. Så lenge du klarer å omtale mennesker med riktig navn og riktig pronomen.

    • myNoDisqus

      «- Right now, I’m in this awkward transition period. I look like a dude, and feel like a dude, and it sucks. But eventually I’ll flip, and I’ll present as female.» Virker jo litt som han/hun har følt og føler seg som en mann.

      • someonesomewhere

        Beviset på at hun føler seg som kvinne er jo at hun vil gå gjennom den her prosessen, hva er ellers poenget med mindre drømmen er å bli noen som ønsker seg mannskropp igjen? 🙂
        Det handler om hvordan hun føler seg i andres øyne. I andres øyne. Et slags totalsyn på seg selv ute i samfunnet. Det er klart det blir slik når det ikke er gått så lang tid på hormoner og muskler ikke har blitt mindre her og der overalt også i ansiktet osv og fettstoffer ikke har omfordelt seg og slikt.

        • myNoDisqus

          Tja, føler ikke nødvendigvis at det er et bevis. Jeg kan se for meg tilfeller hvor du både vokser opp som gutt og føler deg som gutt, men har et sterkt ønske om å faktisk være jente. Dermed setter du i gang en prosess som du håper skal føre til at du føler deg som jente til slutt. 

          Nå har jeg ikke lest original innlegget sitatet er hentet fra, men basert på det som står oppgitt i denne artikkelen finner jeg ingenting som støtter opp om din tolkning av sitatet. 

          • someonesomewhere

            Ja, autogynephilia er nok et ord på det du beskriver her.
            http://en.wiktionary.org/wiki/autogynephilia

            Autogynephilia er en slags romantisk ide, seksuelt basert, som hvis ikke psykolog/psykiater som skriver hormon-brev greier å sortere deg vekk fra isteden most likely vil forsvinne når du havner på hormoner og antiandrogen (kjemisk kastrasjon) og seksualdriften dermed reduseres vesentlig. Uten så seksuelle tanker mer så vil en slik mann ikke se noe poeng i det, om det er basert på det.
            Jeg har dog lest at enkelte som har autogynephilia kan tenkes gå gjennom dette, men disse får ikke i DSM psykiatrimanualen diagnose F64.0 transseksualisme, men diagnose F64.8 annen spesifisert kjønnsidentietsforstyrrelse, eller diagnose F64.9 uspesifisert kjønnsidentietstsforstyrrelse.
            De blir avvist av Rikshospitalet og må evnt klare seg selv ogbetale det hele i utlandet og får kirurgibrev fra andre mer kompetente psykiatere/psykologer som greier å vurdere også disse i motsetning til de på Rikshospitalet som kun har kompetanse på F64.0. Siden de har et større spekter så kan de samt evnt finne ut om de det gjelder ble feildiagnostisert.

            Hormoner påvirker hvem en er, men ikke så mye, 30% +/- vil jeg si, på en sånn måte at actionfilmer og thrashmetal kanskje blir litt voldsomt, dette kan være pga alder også. Men om du foretar en spørreundersøkelse og prøver å lage statistikk så vil det nok stemme, men antagelig ikke på enkeltindivid nivå da folk er forkjellige. Jeg kjenner de som ikke fikk noen endring, så det er nok genetisk betinget.
            Men det jeg kan si er at noen som er mann i hodet vil aldri bli dame i hodet av hormoner selv om man påvirkes noe. For å si det, så ville jeg ikke gjort det her for å ha et kult eksperiment å finne på, en bør være nokså sikker for om ikke så gjør en noe dumt 🙂

            Også forskning og eksperimenter fra 1960 årene der endel i den her situasjonen ble utsatt for eksperimentering med mannlige hormoner der tanken var at de da ble menn i hodet, det feilet, så i dag er det ansett forkastelig for psykiatien å prøve med hormoner eller psykoteerapi å endre det til motsatt av hvem en pasient er.

            Se dokumentaren eller les historien om David Reimer på nett f.eks så skjønner du at hormoner ikke greier å gjøre noen som er mann i hodet til dame i hodet, en lege som skulle gjøre en omskjæring bomma og det hele feilet og de prøvde å gjøre gutten til jente da de den gang ikke hadde muligheter til å lage peniser. Det ble sett på som en suksess lenge, til det kom frem at det ikke var en suksess.

    • G_A

      «At Laura levde som mann i mange år betyr ikke at hun noensinne var en mann.» Joda, det gjør det. FORTIDEN kan man tross alt ikke forandre.

  • Moooooooooooooooooooooooooooooooor!!!!!   Å mooooooooooooooor, ikke kutt av navlestrengen, –  mooooooooooooooooooooooooooooor!!!!   
    Morsbindingspsykosen har mange utslag..
    Jfr Ingjald Nissen’s Psykopatenes diktatur, – hvor han går inn på detaljene om mor-sønn-galskapen
    En kvinne kan selvsagt ikke oppdra en sønn til å bli mann…
    Han noen noen gang sett eller hørt om en kvinne som vil ha påoperert en kukk??? Finnes ikke!!

    • Skeie

      Det finnes tusenvis og jeg kjenner flere. Du er en trangsynt idiot. 

  • ExEkk

    Her beskriver du akkurat den samme følelsen jeg sitter med. Har vært stor Against Me! fan i mange år, men det samme skjedde med meg. En stor del av det jeg setter pris på i Against Me! er teksten (Grace er en stor poet). Når du hører gode tekster med god musikk (subjektivt) så får du en relasjon til forfatteren og finner områder å identifisere deg i med denne personen. Når det plutselig (for lytteren) viser seg at denne personen er anderledes enn du forventer vil helhetsinntrykket forandre seg. Det er en grunn til at det er blitt sagt  at du aldri bør møte dine ikoner.

    La meg sterkt presisere at jeg er veldig glad på Lauras vegne og syns det er fantastisk å gjør det du må gjøre til tross for tabuer og andres meninger. Det er ekte punk! Masse respekt! Men folk må for faen tåle å høre at det forandrer synet, ikke på musikken eller personen, men på helheten som  utgjør forskjellen på å være fan og glad i musikken.

    Dere som slakter Toto for å dele sine følelser runde dette (heldigvis ikke så mange) står etter min mening i veien for gode diskusjoner som vil føre for større åpenhet og aksept rundt folk som ikke passer «normalen», av diverse grunner.

  • Jølsrud

    Etter å ha lest denne kommentaren sitter jeg igjen med et spørsmål: Hva i all verden var poenget med denne kommentaren?

    • G_A

       Så du er litt forvirret du og, altså?

  • Christine_Ja

    Jeg synes det er interessant at artikkelforfatteren deler følelsene sine rundt dette, og opplever ikke at han på noen måte viser liten respekt for noen som helst. 

    Men for å prøve å tenke neste tanke – hva innebærer det, at opplevelsen av musikken ikke lenger er den samme? Han skriver det ikke rett ut, men det kommer ganske sterkt fram likevel, at hans opplevelse av at «ikke en gang de gamle låtene blir de samme» og «en litt tom følelse av et musikalsk hull» innebærer en reduksjon av kvaliteten av hans opplevelse av musikken han tidligere har satt svært høyt. 

    Hva sier egentlig dette om kvinners rom for identitetsutfoldelse i samfunnet vårt? Selv har jeg ikke noe forhold til Against Me!, men har siden ung alder hørt på en del musikk som har flest mannlige lyttere. Og på konserter med 95% mannlig publikum, ikke akkurat følt meg som en del av miljøet. Ikke det at det har plaget meg, eller hindret meg å i gå på de konsertene jeg ville. Men jeg har rett som det er tenkt på det, at det er litt underlig at det fremdeles føles som om det ikke er rom for kvinner innen musikk med et aggressivt uttrykk. Er det fordi vi ikke klarer å forholde oss til kvinnelighet og aggressivitet i samme pakke, det blir rett og slett for vanskelig? 

    • tottop3

      Interessant tolkning, men jeg må jo bare insistere på at det ville vært det samme om dette gjaldt en av mine mange kvinnelige favorittvokalister. har forresten skrevet en sak om mangelen på nettopp kvinner i rocken tidligere. Det er plass til langt flere både på og foran scenen. Velkommen alle som en… http://p3.no/musikk/den-skrikende-mangelen/

      • Christine_Ja

        Nei nei nei – jeg anklager deg overhodet ikke for å ikke ønske kvinner velkommen i rocken! Jeg tar bare undringen og forvirringen din på alvor, og prøver å se rundt oss etter en mulig forklaring. Det interessante her er jo endringen i din opplevelse av den tidligere utgitte musikken, som jo ikke har endret seg i seg selv. Og hva i all verden handler det om? Siden du har tatt deg bryet med å skrive denne artikkelen, vil jeg jo tro at du selv er interessert i å prøve å se etter også? Det er synd vi ikke har et tilsvarende eksempel på musikk med en kvinnelig vokalist som senere skifter kjønn til mann. Helst der musikken/vokalen skulle hatt et utpreget feminint uttrykk i utgangspunktet. Det er klart at vissheten om kjønnsskiftet ville gitt en annen opplevelse av å høre den gamle musikken, her også. Men ville den nye opplevelsen i like stor grad innebære en devaluering tro? 

        Vanskelig å si, men jeg klarer ikke helt fri meg fra at opplevelsen din har sammenheng med en (ubevisst og uvillet!) uvilje mot å kjøpe kvinnelig aggressivitet på lik linje med mannlig. En ren aggressivitet uten fakter er ikke det vi forbinder med det kvinnelige, og den tidligere utgitte musikken mister på et vis troverdigheten. (edit:) Med dine egne ord: «det hele blir for rart».

        Igjen – ikke at dette er noe du vil, men at det kan være en del av forklaringen på forvirringen din? Det er altså ikke ment som noe angrep på deg, men som tanker rundt det interessante fenomenet som forvirringen din uttrykker.

        • tottop3

          Jeg vil ikke si at musikken som er laget er devaluert, den føles bare annerledes for meg personlig grunnet utenommusikalske hendelser. Kvinnelig aggresjon i musikk er noe av det flotteste som finnes. Men jeg setter pris på tankene dine omkring temaet. Veldig interessant.

          • Christine_Ja

            Ja, dette er interessant! Jeg blir sittende her og lure på hvor du egentlig ville med artikkelen din? Slik du avslutter den med «er det jeg som er for grunn?» leser jeg også inn en motvillig innrømmelse av devaluering av din tidligere så høyt skattede musikk, i tillegg til at jeg også leser devaluering inn i måten du formulerer opplevelsesendringen på. (edit:) Jeg leser deg som at du ønsker å utforske noe utover det rent musikalske her. Mener du at jeg misforstår dette?

            Du skriver at «kvinnelig aggresjon i musikk er noe av det flotteste som finnes». Ok, jeg tviler ikke på at du mener det, i musikk der kontrakten i utgangspunktet er at den blir framført av en kvinne. 

            Jeg klarer ikke la være å pushe litt videre på teorien om at mye av forvirringen din og ubehaget ved at opplevelsen av den gamle musikken endret seg, er knyttet til at det i utgangspunktet var et mannlig aggresjonsuttrykk, som de fleste av oss dessverre ikke er modne for at kan «oversettes» direkte som et kvinnelig tilsvarende. Igjen, jeg angriper deg overhodet ikke for å være mot kvinner på noen måte, jeg leser artikkelen din som et interessant uttrykk for en følelse av ubehag rundt likestillingsproblematikken vi alle bakser med og tror vi har så greit plassert. Og jeg leser artikkelen din som at det som plager deg, er at du kjenner på et misforhold her, mellom hva du vil mene, og hva du er vokst opp i/har rundt deg, og som ikke er kommet langt nok. Så hurra for uttrykket av ubehag sier nå jeg! (edit: altså følelsen av ubehag over at det ikke skulle være fullstendig like kult å høre på den gamle musikken fremdeles)

  • Godt skrevet.

  • begrepet strom i et glass vann slår meg her, denne artikkelen/kommentaren hadde aldri vært skrevet om Against me skrifet vokalist, til feks en kvinne? Virker som artikkelforfatter syntes det e vanskelig og ubehagelig å skulle like et band med en trans-person som vokalist. Løsningen for forfatter er latterlig enkelt, enten slutt å høre på musikken eller la være å høre på det nye. 

     «[..]men når kjønnet forandres underveis sliter jeg litt med å bare godta endringen rent underbevisst. Er det jeg som er for grunn? Godt mulig. I så fall, beklager. Jeg er tross alt forvirret.» 
    Ja, det er du som er grunn til det, kanskje en skal gå i seg selv nå en kjenner på slike følelser, slik som når en merker at en kanskje er reservert ovenfor «skummle» utenlandske ungdommer på gaten.  Disse følelsene kommer ene og aleine fra artikkelforfatters indre holdnings og følelsesliv og har ingenting med virkeligheten og musikk å gjøre, sånn ut over at kanskje bandet vil vise seg å være annerledes(mindre bra?), men det er da neppe noe nytt for et band som har holdt på så lenge? Against me har jo skiftet sjanger, attitude og stil før, de begynte jo som halv-akustisk folk-punk.

    • tottop3

      Jeg mener jo at det er selve forandringen som her er viktig, og dermed ville det vært akkurat det samme med forandring andre veien. Ja, bandet vil låte annerledes, og musikken de har laget så langt vil kunne tolkes annerledes. Det er også hele poenget. Forhåpentlig blir Against Me! i ny drakt bra også, men det blir ikke det samme bandet. Og akkurat det er heller ikke noe negativt i seg selv. Jeg skal hvertfall støtte dem.

  • TrondMorset

    Men her lurer jeg litt på en ting Totto, har du følt det samme etter at du har intervjuet artister (som antagligvis har fremstått helt annerledes i pr lyset enn under en øye til øye situasjon), hørt tildels falmede forsøk på å gjennopplive en død karriere eller lest om skandaler?
    Jeg føler omtrent det samme når jeg møter artister jeg ser opp til på veien (og muligens har idiolisert i for stor grad) og det viser seg at rammen min ikke passer med bildet. Da forsvinner litt av fokuset i musikken jeg følte før, pga at jeg tenker mest på møtet med den eller den artisten og hvordan det ikke passet synet mitt på artisten før møtet.

    Jeg bare spør fordi reaksjonen din lignet litt på min, men under andre omstendigheter.

    • tottop3

      Uten sammenligning vil jeg jo eksempelvis si at Gene Simmons i Kiss (som har vært et favorittband fra barndommen) har forandret litt på mitt forhold til bandets musikk. Hans stadige forsøk på å fremstå ultrakapitalistisk tilsynelatende uten å bry seg så mye om musikken bandet hans lager, mitt møte med ham (som ikke var veldig hyggelig) og det faktum at han har erstattet to orginalmedlemmer med to som liksom skal være de samme figurene, har nok gjort at fandomen de siste årene har blitt betraktelig mindre. Utenommusikalsk påvirkning, selv om det ikke kan sammenlignes direkte med dette.

  • Yakari

    Veldig fin illustrasjon

  • Pingback: Pyro » Ble forvirret()

  • Hei!
    Jeg synes det er en veldik viktig bidrag  ogsaa til Gender osv. generalt og veldig synd at ikke heile folk paa verden snakker Norsk. er det greit for deg hvis jeg oversetter artikkellen din?

    Johanna

  • kjell elvis

    Bra skrevet Mr Totto!

  • Yo! Jeg har en blogg hvor jeg hovedsaklig skriver om min hverdag som jente i guttekropp, men også om annet som berører dette temaet. Så for å være ekstra meta, så skrev jeg en kommentar på kommentaren din. Du finner den på http://emiliesskap.blogg.no/1361634678_musikalsk_kjnnsforvir.html

  • Et band jeg ikke har interessert meg før men nå fanget det min oppmerksomhet. Dette må jo bli spennende! Et musikalsk stortalent som gjennomgår en vanvittig forandring i livet! 

    I tillegg til en livserfaring som blir fjern fra oss andre må jo hormonforandringene tilsvare en følelsesmessig berg og dalbane tilsvarende pubertet, graviditet og overgangsalder krydret med litt fertilitetsbehandling. Alt på en gang! Om Laura, som han snart blir, uttrykker dette musikalsk kan resultatet bli helt vanvittig. Selv om vi ikke aner hvordan et kjønnsskifte er så er følelser som sorg, glede, forventninger osv noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Det blir metamorfose uttrykt som musikalsk poesi om han (snart hun) lykkes. 
    Klart det vil påvirke stilen og så klart eksisterende fans ikke nødvendigvis er fans etter dette. Chers tidligere datter uttalte at han ble mer aggressiv og fikk mer selvtillit av å skifte kjønn. Person og  talent er fremdeles den samme. Tenker også at en person som tør å stå frem og skifte kjønn så offentlig også vil tørre å uttrykke seg friere. For jeg forstår at fansen ikke hadde noen ide om dette tidligere?  Blir veldig spennende.

  • Pingback: Huskmelk » Musikalsk kjønnsforvirring()

  • axreason

    jeg synes dette var godt skrevet, totto, til tross for at jeg ikke kan forstå hvorfor du føler det du føler. for jeg har fått et nytt syn på bandet og laura etter at hun kom ut. men jeg må si at jeg egentlig ikke synes dette er en sak som burde ha blitt publisert på p3 sin side, som faktisk er en del av nrk. dette hører hjemme på en personlig blogg, ikke en statlig drevet nettside. jeg må ærlig si at jeg ble skuffet da jeg leste om hvor forvirret du føler deg, for hva har egentlig kjønn å si i musikkens verden? rocken er dominert av menn, så at en av dem innvendig føler seg som en kvinne, og dermed har tatt en avgjørelse om å fysisk bli en, har jeg ENORM respekt for. selvfølgelig vil dette endre sounden til bandet i framtiden, da laura kommer til å få en mer og mer feminin stemme, men det endrer jo ikke den gamle musikken. jeg kan ikke fatte at du føler det sånn. jeg kunne ha skrevet mye her om underbevisst kvinnefiendtlighet, men jeg tror kanskje ikke det er det som er årsaken til hva du føler, for du virker som en fyr som har lys til å forstå hele greia. men sånn er det bare noen ganger, alle kan ikke forstå. håper synet ditt på against me! og laura endrer seg til det positive etterhvert. 

  • Pingback: P3.no Musikk » – Denne rollen er forbanna kraftig()