P3 Spanderer: Kaja Gunnufsen

Hun ble kjent for å skildre singeltilværelsen på ekstremt ærlig vis. Se Kaja Gunnufsen spille live på et sykehjem i hovedstaden.

Kaja GunnufsenFoto: Rashid Akrim, NRK P3)
Kaja Gunnufsen (Foto: Rashid Akrim, NRK P3)

– Denne låten skrev jeg da jeg fikk fast følge.

Kaja Gunnufsen får applaus for introduksjonen til «Nattønsket». Hun har tatt plass ved pianoet i generasjonskaféen Kanskje kommer kongen på Paulus sykehjem i Oslo. I lokalet sitter både beboere og besøkende småbarnsforeldre med barn på fanget. Et relativt annerledes publikum enn Gunnufsen vanligvis spiller for.

– Idéen kom fra at jeg aldri har spilt for bestefaren min, som bor på et annet sykehjem. Jeg var nysgjerrig på  å spille for eldre. De var veldig høflige og lydhøre, oppsummerer hun etter endt fremføring.

Se flere P3 Spanderer her.

Sjalusi og stress

Artisten fra Ås havnet på flere lister over fjorårets beste utgivelser med albumet Faen Kaja – en ufiltrert skildring av livet som ung og utilpass i hovedstaden. Tematisk sett skiller «Nattønsket» seg ut.

– Jeg hadde et stort arsenal av låter fra en periode jeg var singel, ensom og usikker. Så møtte jeg kjæresten min. Jeg hadde aldri vært i et lengre, seriøst forhold før, og fikk plutselig helt nye følelser. Jeg hadde trodd alt ville ordne seg bare jeg fikk kjæreste. Men usikkerheten kan henge ved. Jeg var redd for at han skulle gå, og kjente  blant annet på sjalusi, som jeg aldri hadde trengt å forholde meg til tidligere. Det ble en stor stressfaktor, og det er det sangen handler om.

Venter sitt første barn

Det tok tid før Gunnufsen slo seg til ro med den nye tilværelsen.

– Nå som jeg er smelt på tjukka er det ikke noen vei tilbake, men i starten av forholdet opptok det meg veldig. Ting føltes for godt til å være sant, sier artisten, som venter sitt første barn i april.

Hvordan vil den nye livssituasjonen påvirke musikken din fremover?

– Det er begrenset hvor mange låter man kan skrive om at man er lei, føler seg tjukk og er ensom. Jeg var nok klar for en ny retning uansett, men nå er jeg tvunget til det. Akkurat nå er jeg mellom to faser og skriver ikke så mye. Det er spennende å skulle bli mamma og mye å fordøye. Men jeg er sikker på at jeg har godt av det. Det destruktive har jo en tendens til å bli kjedelig.