Wonder The Boy (feat. Mano) - "That's Just The Truth" (låt)

På vei mot nye høyder

Wonder The Boy gjør lite feil i sin nye singel og har aldri vært mer fengende.

Ung og lovende. Tre ord som med en hensynsløs skråsikkerhet spår fremtiden som en eneste euforisk seiersdans for den som får det slengt etter seg. Et komplement og en oppmuntring, men samtidig femten trailer-lass med forhåpninger og forventningspress. Noen er unge og lovende hele karrieren, de fleste er det aldri og et knippe individer klarer heldigvis å karre seg ut av klørne på sitt eget premature karriere-høydepunkt og frem til de forventede høyder.

Markus Røe, aka Wonder The Boy, sin nye singel ”That’s Just The Truth” er heldigvis et steg i retning av å føye seg inn i den tredje av disse kategoriene. Med EP-en Wonderland som kom ut i fjor fikk mange opp øynene for sekstenåringen fra Trondheim, han ble kåret til Ukas Urørt i oktober med låta ”Doing Fine”, i februar spilte han under Trondheim Calling og han har allerede begynt å turnere som en veteran.

Med ”That’s Just The Truth” viser Røe nye sider ved sounden sin, og det funker. Der hvor Wonderland bø på silkemyke, glidende produksjoner med tonale landskap som la seg i bakgrunn for de verbale salvene, gjør ”That’s Just The Truth” nesten det motsatte. Her får vi levert en perkusjonstung, hurtiggående feelgood-låt med velplasserte, stilistiske piano-akkorder og et overaskende dansbart refreng som setter seg skremmende fort på hjernen.

Vokalprestasjonen er det heller ikke mye å si på. Den taktbeviste flowen og den stemmemessige egenarten fra det tidligere materialet er videreført og det virker nesten som at det kreative utrykket har sementert seg i enda større grad siden vi hørte han sist. Teksten vinner nok ikke noen litteraturpris med det første, men den fungerer godt i de rammene den er lagt i. Her skildres Røes misnøye ovenfor sjalusi og folk som får han til å stresse, gammel fortelling i ny drakt med andre ord.

”That’s Just The Truth” står nok ikke for et paradigmeskifte innen norsk rap og toppen av de internasjonale hitlistene er fortsatt langt unna, men det er helt greit. Roma ble ikke bygget på en dag heter det. Det Wonder The Boy viser her er at han innehar en evne til å utvikle seg, at han er villig til å leke med det soniske utrykket sitt og at det han holder på med rett og slett er godt håndverk. Det blir spennende å følge utviklingen hans fremover og se hvordan musikken hans kommer til å vokse med han. Vi får bare gi han tid og ønske han lykke til på veien, så får han finne sine egne høyder.

Olav Haraldsen Roen

Se Wonder The Boy fremføre «Doin’ Good» hos Christine på P3:

  • mariam

    Så rappkjefta innsmigrende kjempeflink sjarmerende nurksøt Wonder the Boy. Meg gamle smile smile smile nynne veive ….