Prisen for popen

Hvorfor gi ut et popalbum de færreste vil ha?, spør P3s musikksjef Mats Borch Bugge.

Albumets død er spådd altfor mange ganger. La det være sagt én gang for alle: Albumet er ikke dødt, og det dør ikke. Albumet lever, om ikke i alle sjangre, i beste velgående. Susanne Sundfør, Adele og Mumford & Sons er alle ferske og gode beviser på dét.

Hvorfor? Fordi de har levert konsistente album av høy kvalitet. Og sånn vil det være videre, uavhengig av plattformer, strategier, lydkvalitet, teknologiske nyvinninger og tommeltvinninger. Punktum.

Spolerer momentum

Likevel vil jeg sterkt anbefale artister og plateselskap som klamrer seg fast til tanken om å ri hitlistene om å forkaste den evinnelige og konservative albumtanken.

Tanken om at man gjennom et album skal sette et solid avtrykk, at man skal speile en helhet, servere lekker coverkunst,  takke bidragsytere, vise de mørkere sidene av seg selv (sitt egentlige jeg), sette seg hårete mål – at man skal sette et punktum, kort oppsummert – alt dette kan fort spolere ethvert momentum.

Kruttet svis av på rekordtid, og man ender ofte med å servere et knippe drittlåter – dandert med noen ”highs” folk allerede har hørt her og der. De bransjetekniske incentivene for å utgi et album er også mange. En tydelig markedsplan er enklere å sette opp når enden er et middels bra album. Skal man eksempelvis satse i Tyskland, kreves det å kunne vise til et album. Denne praksisen og kulturen bør endres.

Å spise hele julekalenderen 1. desember

Alina Deverceski har gitt oss årets sommerlåt med ”Flytta på dej”. Hun har definitivt etablert en forventning om at vi har mer bra i vente. Mandag kommer et middels bra album fra henne, parallelt med at hun serverer en av årets fineste singler i ”Det e dark nu”.

Hva er grunnen til at hun skal punktere gleden som ligger i det uvisse for oss musikkelskere? Hvorfor skal albumet på død og liv ut? Fordi markedsplanen sier det. Og selvsagt fordi selskapet øyner muligheten for å tjene en slant ekstra på strømming av albumspor. Men det oppleves besynderlig. Det er som å servere selskapet all maten før den er ordentlig varm, eller å åpne hele kalenderen første desember.

Dropp skiva!

Er du en popartist eller et plateselskap som retter deg spesifikt mot hitlister og radio: Dropp den evinnelige skiva! Legg de  middelmådige låtene i fosterstilling og ta deg et glass saft. Et popalbum skal uansett være jækla bra for å gå inn i folks stuer og bevissthet. Hvorfor har Bjørn Johan Muri nok et album på trappene? Må Dreamon, Maya Vik, Morten Harket eller Tone Damli gi ut album? Svaret er selvfølgelig nei.

Da en av Sveriges fremste låtskrivere, Per Gessle (Gyllene Tider, Roxette) kom for å følge landsvennene Brainpools innspilling av nytt album på 90-tallet, skjedde følgende: Vokalist Jan Kask spilte gjennom et par låter før han forklarte at neste låt var et ”albumspår”, hvorpå det resolutt og skarrende smalt fra Gessle: ”Om det är ett albumspår, varför är den då på plattan”? Kommentaren fra popguru Gessle er på ingen måte utgått på dato.

Bodø Pop City

«Men øy! Når kommer skiva, ‘a”? Brødrene Erik og Magnus Eliassen har måttet repetere seg selv til det kjedsommelige når de har svart på spørsmålet. Men de skal ha klapp på skuldra for å ha vært standhaftige i sin tro på at enkeltlåtene i seg holder vedlike interessen hos publikum.

Og de får rett. Sirkus Eliassen holder oss i sin hule hånd, og er en merkevare som fremdeles forbindes med et knallbra liveshow, fengende og morsomme låter. De forvalter karrieren svært godt, nettopp ved å erkjenne sine begrensninger som produksjonshus. Frekvensen på rekken av låter avhenger av tilsiget av kreativitet. Nye låter testes live, og forblir testet om ikke responsen sender tankene til Beliebers verden over. Måtte flere følge deres eksempel.

Jenny Langlo er en annen som har forstått hvor viktig det er at låtene må være av ypperste kvalitet for å romme formatet. Derfor har hun trosset de opprinnelige planene som innebærer bæng-bæng-med-to-singler-og-så-album. Resultatet? Det er at vi fortsatt lurer på hva denne jenta har i seg, hva neste kapittel byr på. Spenningen vedvarer.

De sterke enkeltlåtene

Inneværende år har gitt oss album fra Madcon og A-Lee, to andre eksponenter for popmusikk. Førstnevnte imploderte rett nok naturlig gjennom valget om å gå over til norske tekster, med dertilhørende begrenset nedslagsfelt. All ære for det valget. Like fullt har begge albumene floppet salgsmessig, og få her til lands sitter med et brennende ønske om mer.

Hvorfor ikke heller satse på en rekke av løsrevne og sterke låter? Hensynet til foreldede bransjemekanismer fører nemlig til at prisen for popen er store kvanta plater ingen egentlig er interessert i. Det er ingen tjent med.

Mats Borch Bugge

  • Så nydelig det er i metalverden.
    Deftones «Koi No Yokan». 

    • Anonym

      Ser litt lenger nede her i kommentarene at noen nevner forbrukerene, akkurat som de er en vare som man kan manipulere som man vil, vel kanskje litt. Det bør være en oppgave/jobb for dere å gi oss den beste musikken, men det gjør dere ikke. Det vet jeg, da dere overser flere gode band, må jeg nevne alle, nei dere vet nok hvem dere overser. Uansett lykke til til alle dere som virkelig elsker god musikk

  • Syns albumformatet er bra jeg. Kjøper fremdeles fysiske eksemplarer.

  • Anonym

    Flinke musikere har ofte mer å by på enn en låt, og de beste lager enda flotte album.
    Liker jeg en artist vil jeg som regel ha mer og ender opp med å høre gjennom alt artisten har gitt ut solo, eller sammen med andre.
    Platetips det norske bandet The Violent Years med trying to get over utgitt nov 2012, helstøpt kvalitet, minner om bla.a, Ryan Adams, Hellbillies, Johnny Cash m.fl

  • Anonym

    Går på repeat, og gjorde plutselig White Pony og Saturday Night Wrist utrolig spennende igjen!

  • Det du snakker om er onehitwonders. Ekte musikere og band har noe mer å bidra med enn en enkelt sang. Glem de derre drømmene om å ta livet av cd’en.
    Man sletter ikke med en feiltagelse en cd. Vi som vokste opp med LP forstår så inderlig godt hva det vil si å holde et eksemplar i hånden og lytte til musikken, lese og følge med på teksten, sjekke hvem som spiller hva og hvem som har skrevet tekst og/eller musikk. Hvem som eventuelt er gjesteartister.

    Så og hørte Sirkus Eliassen på Jessheim storsenter under våre «dager» hvis det er definisjonen på et godt show, så har jeg aldri vært på en god konsert. Samplet lyd, med playback, 2x2m scene og noen få fengende låter, er ikke noe for meg og utrolig mange andre.

    • Anonym

      Enig. Synes også det har vært interessant å følge med på Cover me, hvor etter min mening mer «moderne» artister sliter med å følge opp ordentlige musikere. 

  • Anonym

    Off P3, dubstep var morro det, for 2-3 år siden… Lister dere ikke noen andre enn alt rælet som mangler sjel og tydelige hastverksprosjekter der producere slenger sammen noe skvip som klistres på en kjent artist å resulterer i noe som»høres bra ut der å da»…  Ta deg en bolle å stikk hjem å hør på noen cd’er (og helst de du har lista på p3 i dag så du får se til å bytta ut til litt kvalitet, ikke bare kvantitet 😉 

  • ..Dette er noe av det mest musikkgledesdrepende skvipet jeg har lest på veldig lenge gitt.

    Du henviser til Madcon og A-Lee   flopper salgsmessig.Sånne HELE produkter går i glemmeboka fordi du og sånne som deg tar livet av dem ved å spille bare den ene låta. Ved å gi dem bare den ene sjansen.
    Ved å stykke opp virkeligheten og gjennom din posisjon som musikksjef ,og Ikke gi folket det VI VIL ha men det du og endel smarte forretningslurendreiere har statistikk på at funker i regnskapene.

    ære være mangfoldet og menneskets iboende,helhetlige skapertrang sier jeg.

    • Anonym

      Er GLAD youtube finnes nå..

      Jo mindre musikkkontroll denne Bugge har, jo bedre er det. =)

  • Andreas Ingebrigtsen

    Madcon floppa??
    Ja, d va jo verkelig rart!!

  • Anonym

    Her er det jo grunnlag for en diskusjon. Men denne Bugge bommer jo totalt på målet. Skillet går ikke mellom enkeltlåter og album, men mellom komposisjon og artisteri. Å lage en god «låt» eller «komposisjon» er faktisk veldig vanskelig. Selv folk som Willy Nelson som etter sigende har skrevet et 1000 talls låter, har bare produsert 4-5 som folk husker.

    I musikkverdenen finnes det bare noen ganske få som har konstruert mange gode «låter» – Lennon/MCartney er et eksempel. Gode artister derimot kan fylle hele album med glimrende versjoner av andres komposisjoner. Og vi gleder oss! Søppelartister derimot kan fylle hele album med uinterresante versjoner av egne dårlige «låter». Og det er bortkastet tid og energi.

    Skiller man mellom «komposisjon» og «fremføring» blir dette ganske enkelt: Man har gode artister og utøvere – og man har noen få gode komponister. Og disse er ikke nødvendigvis de samme. Å høre Lennon/McCarney fremføre sine egne låter er jo av og til en lidelse….

    Og konklusjonene er: å markedsføre 17 år gamle jenter som mener de har skrevet en god poplåt via et «album» er fullstendig meningsløst for oss lyttere. Hun kan vel dra inn noen kroner like etter lanseringen, men så er det slutt…

  • Anonym

    Her er han faktisk inne på noe godt. Radioen spiller jo bare enkeltlåter fra crap likevel, Hvorfor ikke bare la platebransjen spare de pengene de bruker på å gi ut under middels pop. Da kan de heller prioritere å gi ut hele album med artister som faktisk har noe å formidle, og som er villige til å lage en helhetlig pakke for oss som liker å å lese i cover, sitte med det i hånden og nyte kvalitetsmusikk. 

  • Bjorn Bommen

    Enig med Slettemark, og ønsker å ta det litt videre. For de som ikke har oppdaget det, er god musikk som god whiskey eller en god vin om du vil,- det er noe man må sette seg inn i eller rett og slett lære seg og lieke for å kunne nyte det, eller lære seg å like.  Alina er amigo,- Deftones er en kraftig Amarone. Alina er upper ten,- Deftones er laphroaig. Alina trenger ikke gi ut album. Det hun driver med er musikk for forbrukermarkedet, -akkurat slik de fleste radiokanalene liker å få det servert. Hun er en «bruk og kast» artist,- Folk driter i om hun kommer med en «oppfølger hit», fordi radiokanalene ikke skaper interesse for artister mer. De spiller bare de samme låtene om igjen og om igjen til man blir drittlei, også byttes det ut med en og annen «ny hit» av en artist som blir glemt like fort som den kom. Selvfølgelig med enkelte unntak, men de er det få an etterhvert.

  •  Dette er jo helt på vidda utrolig ! Er det en skjult trussel ? Er det en lovnad ? Er det korrupsjon ? Sitter guttungen av en musikksjeff i lisensfabrikken og forlanger noe som selger til tross for mangfold løftet ?
    Har jeg latt meg narre av «skape debatt-trikset»  ?  Til hverdags blir vi utsatt for Radio 1000 ( De som kaller seg Radio Norge og bygger tilbudet sitt på en billigmat-butikk kjede- idè  ) og copy cat`n P4 som også de ødelegger fantastiske hiter for uforseelig fremtid ved å pumpe ut åndsverk på repeat… Kun nærradioer våger seg på noe som ikke har vært på topp tre lista siste 40 år… Slettemark har gitt ansikt til de særeste, og deres musikk spilles videre kun der… Nå forsvinner også det programmet fra utbudet, og her har vi altså en musikk sjef som forlanger «spillbar» musikk ihht sin egen smak/forståelse eller hva pokker det er han mener…. Dersom det er kompetanse vi skal lene oss til, så utviser Bugge et så labert tilstedeveærelse, at kontrakten med publikum er forlengst rast fra pidestallen der mangfoldet hylles,  til noe som er mindre verdt enn brukt dasspapir …  For her står det altså svart på hvitt til de som er drektige med åndsverk rundt forbi… Ikke lag noe som vi ikke liker, samme hva publikum sier… Det er kun salgstall og øøøørlittebittegrann denne slags X-faktoren som vil få deg spillt på lisensbedriftens gyldne eter… om du er tilstedeværende i inneværende fifteen minutes  !
    Jeg håper dette motiverer i aller høyeste grad en hel skokk med artister og kunstere til å pumpe ut åndsverk så det bare skvulper over… Og hadde jeg vært låtmaker, ville jeg muligens nektet Bugges sjappe å spille mine saker i det hele tatt… Han jobber i sin bedrift..som i overført betydning er en butikk med sterke bånd til den tidligere historiske monopolsituasjonen, og her forsøkes det å styre andre butikker ( du som lager låter, eller ønsker andre låter enn Bugge gidder å behage oss med ) Og vi andre enten jobber i våre egne butikker, eller er del av en menig kundemasse…. Jeg spiser hele julekalenderen før første desember ..HVERT ÅR ! og jeg vil ha meg frabedt at det sitter en surremikkel å innbiller seg at han vèt hva som er best for meg…gjennom å forfekte til de som lager musikken jeg ønsker å lytte til at jeg sikkert ikke vil like det godt nok, lenge nok… Hva pokker er det for et halebitt da  !? Innbiller Bugge seg at han er sjefen for et motehus med eierskap i produksjonen ? Er det noen somi det hele tatt lytter til gledesdrepere som uttaler seg slik ? Makt korrumperer…og her skulle det svært lite makt til gitt… Det er bare å gratulere Bugge som bare for få uker siden også blånektet å spille den for tiden største artisten i i verden…fordi låta var humoristisk  !?
    Ironien er jo at det er rimelig gangnam style over Bugge som følge av dette taktløse vrøvlet han sier her ! Det er å flashe noe man ikke har ! jeg opplever at Bugge ber om at artistene tilrettelegger sine åndsverk til noe videreformidlere kan tåle å drive med, uten at det påvirker deres økonomiske innsats nevneverdig.. vikarierende motiv altså … §

    • Mats Borch Bugge

      Hei Kjetil! Takk for bittet. Du har nok lest teksten noe fort, eller inntatt en forutinntatt holdning. Jeg forsøker på ingen måte å diktere musikkproduksjonen. Det jeg ønsker med kommentaren, er å  lufte ideen om at det for enkelte artister og selskap (ikke på langt nær alle) kan være lurt å la sine egne låter få et større vindu å eskponeres i ved å porsjonere ut låtmaterialet – og ikke la markedsplanen styre det musikalske innholdet. Ingenting er bedre enn å høre på ny, bra musikk. Jeg opplever at flere artister er på samme linje, så dette er ikke på noen måte et forsøk på å danne grobunn for konspirasjonsteorier eller å være gledesdrepende radiomann. Og: jeg forlanger ikke spillbar musikk, jeg ønsker bare at de artistene og selskapene som så sterkt jobber for å lage perfekt radiomusikk tenker mer langsiktig. 

  • Anonym

    Med Frekk eleganse sier MBB at han bare liker hits. Det var da en stakkarslig musikksjef.

  • Helt riktig – helt enig. Mer trenger ikke jeg å si.

  • Anonym

    Så bra at vi har shoutcast sier nå jeg. Er egentlig enig at de fleste av dagens popartister har så lite å komme med at det ikke rettferdigjør å gi ut album.

    Heldigvis er situasjonen en helt annen i rock og metal-verdenen, hvor kvalitetsnivået for det meste er både betraktelig høyere og jevnere. Dette gir oss album med låter som ligger langt over det generelle kvalitetsnivået i pop-verdenen.

    Jeg sier ikke at det ikke blir gitt ut dårlige rock og metal album, men i langt mindre grad enn inår det gjelder pop.

    Problemet vårt er at det her til lands nesten ikke finnes seriøse rock radiostasjoner og program lenger… , men heldigvis har vi internett. Her er finner man tusenvis av stasjoner som sender rock og metal, i alle subgenrer man ønsker.

    Nevnte Radio Norge og P4 regner jeg ikke som seriøse rock stasjoner, dette er to husmor stasjoner som kun repeterer et gitt antall gamle hitlåter.

  • Anonym

    Jeg følger deg på at det er nokså meningsløst, for ikke å si ganske ødeleggende å gi ut album som inneholder to-tre hitlåter, og ellers fyllstoff. Jeg klarer heller ikke helt å forstå at noen ønsker dette, for meg hadde det gått på integriteten løs.

    Men – for en som har levd med album som Selling England by the pound, Misplaced childhood, Sergeant Pepper, The Wall, osv, … altså album hvor helheten gir en ytterligere dimensjon, så håper jeg inderlig at jeg også i framtida kan få oppleve album som gir slike opplevelser. 

  • Anonym

    Vegen er lang og smal, men de beste er ikke avhengige av kun radio lenger, selv om makten fortsatt er stor hos p3. Hvor den beste musikken kommer fra er det heldigvis gudene som avgjør, god helg til alle musikk-elskere.

  • Christian Wiese

    Enkelt å se at CDen dør, vinylen er på vei tilbake, om man ikke sier at den faktisk allerede er tilbake. Enkeltspor blir mindre og mindre interessant for folk, de eneste som tror at «hitter» er en greie fremdeles, er folk som Bugge som sitter inni radioboblen sin og tror at det er der ting skjer. 

    En åndsvak holdning, radio skal jo være speilbildet av musikkvirkeligheten, ikke omvendt. Personlig finner jeg større og større lykke i artister som ikke nødvendigvis har en eneste hit, men som har jævlig gode album med en eller annen «greie» gående. 
    Det er drit merkelig å lese det her og se hvor ting faktisk er på vei. Det er lenge siden jeg i vanlige P3programmer har hørt noe som ikke allerede er vedtatt som en «hit» av hele jævla USA eller storbritannias Radio1. P3 (bugges del av kaka) SKAPER jo ingenting, den delen av radiokanalen speiler bare et jævlig kjedelig bilde av et stadig kjipere MTV…

    Det er fett vi har folk som Slettemark som har kred og mulighet til å speile en dypere musikkvirkelighet, og som han sier i posten her «Så nydelig det er i metalverden. 
    Deftones «Koi No Yokan». » 
    Nå er det lenge siden jeg har hørt noe særlig på metall, men Koi No Yokan var drit fett. Metall eller ikke, jeg har forstått poenget med albumet som en helhetlig kunstnerisk affære. Det er jo poenget med det hele er det ikke? Kunst? 

    Om vi skal godta at musikerne bør drive med «hits» så vil jo alle bare bli til kjipe radiohorer som samtlige østlandsrappere, som aldri kommer noen vei… Bugge nektet å spille A-laget låter på P3 fordi det ikke var gode nok «radiolåter» Men fuck det, funksjonshemmet var kanskje den feteste typiske jævla radiobangeren noen kunne ønske fra dette landet, og bugge klarte ikke å se det. 
    Vi må slutte å behandle musikk som ernæring, det skal ikke bare gli gjennom så fort og greit som mulig. Bugge sitter med definisjonsmakten, og han tar fan meg feil. 

  • Anonym

    Du er en ekspert, Bugge?!
    Du som har avslått musikk, som du uttaler deg for absolutt hele det norske folk med «dette er ikke noe et norske folk vil like» ..
    Og så skammelig,skammelig feil du har tatt, så enormt med forespørsler på privat basis for låter og album.
    Hvordan filtrerer du, egentlig, Bugge?
    Hvem filtrerer du egentlig for?
    Er du klar over den enorme effekten musikk at på mennesker, og den faktiske! viktigheten i jobben din?

    Du har mange følgene og tilhengere og diggere, så disse ordene preller vel av deg og din høye status og ikke minst selvtillit som regndråper på en paraply. Men jobben du gjør, etter å selv ha jobbet med musikk i mange år, kan jeg med hånden på hjertet si, at du gjør en elendig jobb!
    Og at det norske folk kan glede seg til å høre ny musikk, som ikke bare er ekstremt fengende, men oser en kvalitet popptullet som er i dag bare kan drømme om å ha.
    JA det finnes album der ute som man kan sette på å la spille, om og om igjen uten å skippe en eneste låt.. Men mr. Bugge vil ikke ha slikt.
    Er kanskje ikke sexy nok?!?!

  • Anonym

    Bra artikkel, men fokuset bør jo også settes på kringkastere som gjennom sine spillelister ikke akkurat bidrar til å spre mangfoldet. Kringkastere framstår heller som promoterere av det som her kalles  «sterke» enkeltlåter av middelmådige artister som i mange tilfeller ikke engang skriver sitt eget materiale. Altså bør P3 kanskje gå i seg sjøl og være litt mer kritiske til hva som spilles og i i hvert fall begrense sin repeteringsfunksjon.

  • Anonym

    Hvorfor Black Eyed Peas gir ut «album» er for meg en gåte. Det er jo simpelthen en samling av singler. 

    Når det er sagt burde redaksjonen her se på Mixtape-trenden. Før var jo mixtapes noe artister sendte ut på gata gratis for å bygge momentum, og før den tid bare compilations laget av DJs som bootleggere pøste ut ulovelig. 

    I dag derimot selges mixtapes i butikken akkurat som albumet, og kvaliteten er gjerne så bra at definisjonen mixtape blir svevende. Se eks. Gucci Mane & co. De kjører ut mixtapes i butikken med videoer på Youtube og hele pakka.

    Absolutt interessant å se hvordan dette har utviklet seg.

  • Tove Nilsen

    Albumet vil kanskje dø. La oss si at det i fremtiden blir mulig for musikere å laste låter rett opp til en streamingtjeneste. Da vil det lastes opp en eller tre – fire om gangen. De venter ikke med å laste opp til 12 er ferdig. Og en streamingtjeneste fungerer godt uten album. Bare å se på Soundcloud. Og så kan jo en fremtidig streamingtjeneste ha tjenesten: «Notify me when this trackowner is releasing a new track.» Albumet er et format som ble skapt i en annen tid. Nå vil musikere ha ut miksen den dagen den er ferdig. Jeg har lyst til å hilse på den musikeren som venter med å laste opp alle de tolv ferdige miksene til den trettende er ferdig bare fordi han holder på albumformatet. Om han hadde hatt en streamingtjeneste å laste rett opp til. De digitale distributørene som distribuerer spor for musikere til Spotify og andre tar to format. Singel og album. De henger også i den gamle verden. Hvis de slutter med det. Og tar en pris for hvert spor. Så er albumformatet dødt. (Det gjør de jo den dag i dag. De tar en pris per singel. Men album blir billigere siden du får inn flere spor for en lavere pris.) Jeg har ingenting imot albumformatet. Men jeg oppfatter det som en litt kunstig måte å jobbe på. Det er litt for umiddelbart . Pepperkakeforma til albumformatet er vel LP’en? Teknologien skapte formatet. Albumet. Og formatet ble normen i mottagelsen. Anmeldelsen og måten å lytte på ble forma av den fysiske LP’en. Nå vil ny teknologi skape et annet. Tror jeg.  Det positive med albumformatet er at det tvinger musikere til å tenke. Og til å jobbe langsiktig mot et mål. Men for noen er det en utmattende tanke. Meg selv inkludert.

  • Pingback: Huskmelk » Musikk kommentar illustrasjoner til P3()