Marcus & Martinus - "Like It Like It" feat. Silentó (låt)

Pubertalt vås

Gratulerer til Marcus & Martinus for årets hittil verste låt.

Marcus & Martinus SilentóDokumentarfilm, utsolgt Spektrum (x2!), Spellemannpris, vinnere av MGPjr og en publisert selvbiografi til tross for 15 års levetid. Marcus & Martinus ble fort de kuleste gutta i klassen. Selv om de vant den gjeveste prisen under Spellemann, er de langt unna rettferdiggjørelse av statuetten.

En brutal motorsag i form av gneldrende synth skjærer seg gjennom ørene mine idet «Like It Like It» brauter i gang. Dette blir ikke en behagelig opplevelse.

Jo, de er søte tenåringsgutter, men det må da være grenser på hvor mange låter det er mulig å produsere som omhandler å komplimentere jenter. Den sure poplåta kan oppsummeres slik: «Du har alt jeg ser etter i en jente. God stil, du er fin. Måten du snakker og går på. Jeg liker det», og slik repeteres det nesten gjennom hele frieriet. Jeg forventer faktisk mer av prisvinnende artister.

Lyrikkbonanzaen tar aldri slutt. Hovedfokuset står i hvor kul stil denne jenta har, noe som skremmer meg med tanke på hvor mange unge som ser opp til tvillingene. «I like your new Yeezys, I love your style girl, you’re beautiful». Virkelig?

I ekte Pitbull-stil entrer one-hit wonder Silentó dette ubehaget. Hans rolle: Repetere hele låta, pluss legge til en frekk «shake it». Her har jeg æren av å utlevere prisen for årets mest unødvendige gjesteopptreden. Jeg mistenker dog at Silentó nailer rollen som innhøster av internasjonale likes for M&M.

Kanskje kan «Like It Like It» slå an i en barnebursdag, hvor samtlige ikke er gamle nok til å drikke seg gjennom låta eller enda verre: Forstå hva de synger om. Om foreldre vil barna sine godt, skrur de forhåpentligvis av dette spetakkelet før låta er omme.

Det er sjelden en låt gjør meg så flau, ubekvem og forbanna på samme tid. Mange kritiske spørsmål dukker opp i hodet mitt gjennom disse tre minuttene, men det største spørsmålet jeg sitter igjen med er hvordan de skamløst klarer å stå bak dette uutholdelige resultatet? Et makkverk bestående av gufne toner og skrantende lyrikk ingen med normal hørsel eller skjønn klarer å overleve. «Elektrisk» og «Girls» hadde i hvert fall et ok narrativ, men dette er like vondt å bruke tiden sin på som å poppe en underjordisk kvise.

Gratulerer, Marcus & Martinus, dere får garantert mange lytt på bakgrunn av deres trofaste fans i tillegg til en viralkjendis på laget, men dette er bare urettferdig på alle mulige måter. For noe ræl.

Marit Johansen