Ti kjappe: Oslo Ess

Åsmund Lande fra Oslo Ess forteller hvilken sjanger han nettopp har begynt å høre på – og hva han mener er verdens beste låt.

Oslo Ess spilte over 200 konserter i 2012 og er blant Norges mest hardtjobbende band. Etter at de var med i Urørtfinalen i 2010, har de stort sett spilt konserter eller lagd ny musikk hele tida. Sammen med resten av bandet er vokalist og gitarist Åsmund Lande for tida aktuelle med låta «Under radaren», og snart kommer deres tredje album Alle Hjerter Deler Seg. 

Som om ikke det er nok, har bandet slått seg sammen med Onkl P i bandet Onkl P og De Fjerne Slektningene, som blant annet spiller på Bylarm senere i februar.

Hva er det som har preget tilsynelatende alltid like energiske Åsmund sin musikksmak? Rubens spalte “Ti kjappe” spørsmål gir deg svarene – blant annet på hva han mener er verdens beste låt.

Først – sjekk ut singelen til det ferske bandprosjektet:

Ti kjappe:

– Hva er ditt første musikalske minne?

– En sånn kassett i bilen som jeg tror broren min hadde, han er litt eldre enn meg. Jeg var vel en seks år eller noe sånt, det var rundt 1990, og så var låtene fra Levis-reklamer samla på en kassett. Blant annet «The Joker» med Steve Miller Band og «Should I Stay Or Should I Go» med The Clash, som jeg hørte om og om igjen.

–  Hvordan oppdaget du at du kunne synge?

–  Hehe, det kunne jeg ikke, så det måtte jeg lære meg. Det første året på ungdomsskolen starta vi et band. Ingen av oss kunne spille et eneste instrument, og jeg skulle være vokalist, men jeg kunne virkelig ikke synge. Men jeg har bare øvd og lært meg, jeg har alltid spilt i band siden, så det har bare kommet. Hvis man kan si at jeg kan synge, da.

–  Hva var den første sangen du digget?

–  Jeg tror kanskje det var «Take On Me» med A-ha. Jeg gikk og introduserte meg for folk som Morten og sånt, var jævlig opptatt av dem.

–  Hvordan skjønte du at du skulle bli med musiker?

– Jeg var så ekstremt fascinert av musikk, og så ville jeg være det absolutt motsatte av resten av familien min. De er håndballentusiaster og gymlærere, og jeg måtte gjøre det helt motsatte av det. Og det var å begynne å røyke og stå på skateboard og spille gitar. Jeg ble ekstremt engasjert, og da jeg skjønte at jeg ikke var noen god skater satsa jeg alt på musikken.

–  Hvorfor begynte du å lage nettopp rock?

– Rocken bare gjør ett eller annet med kroppen og sinnet, iallfall for meg. Noe annet var egentlig aldri aktuelt. Bestekompisen min er sønnen til Tor Milde, så vi fikk alltid en helt sinnssykt mye CDer. Kompisen min fikk plater av Tor i posten, og storebroren hans spilte i punkband. Så vi sto utenfor og sniklytta, så det måtte bli det vi skulle drive med.

– Hvilken låt har vært viktigst for din egen musikk?

–  Det er et vanskelig spørsmål. I starten var det The Wolves-plata til Rancid, men for Oslo Ess har det vært mer Springsteen-ting, «Thunder Road» for eksempel. Det synes jeg er en fantastisk låt, spesielt tekstmessig, og bandet spiller jævlig kult på den.

– Når danser du?

–  Jeg danser ganske sjeldent. Kan man kalle det dansing når man står og rocker på scenen når man spiller konsert?

– Når gråter du av musikk?

– På søndager. Jeg gråter ikke så ofte, men jeg kan felle en tåre når jeg hører Townes Van Zandt på sitt beste.

–  Når hører du ikke på musikk?

–  Jeg hører ikke på musikk når jeg er på Tøyenbadet og svømmer, eller hører på Dagsnytt 18. Da konsentrerer jeg meg om.

–  Hvilken sjanger hører du på i dag som du ikke hørte på for ti år siden?

–  Jeg har hørt litt på rap i det siste, vi driver med et prosjekt med Onkl P på si. Også er det mye americana og sånt som var litt traust da man var 20, som jeg hører på nå. Steve Earle og Townes Van Zandt og sånt.

–  Hva er tidenes beste låt?

–  Jeg svarer «Live Before You Die» av Social Distortion fordi den rocker som et helvete. Og så er det en gladtekst, og i dag er en god dag.

Denne spalten er hentet fra programmet Ruben på P3, som sendes mandag – torsdag fra klokka 19 – 22.

Du kan selvsagt høre spalten og programmet på nytt i NRKs nettradio, og sjekke ut spillelistene deres her. 

  • Laila Benson

    Skuffende gitt!