a-ha - Oslo Spektrum

Til blodfansen

Å se de legendariske nordmennene nedstrippa gir som oftest bare halve a-ha-opplevelsen.

På én og samme kveld huser to av landets største, mest prestisjefylte konsertarenaer to av Norges største musikalske eksportvarer. I Telenor Arena fikk Kygo i oppgave å tropevarme opp hutrende nordmenn. I Oslo Spektrum stod det derimot noe hakket mer verdig og voksent på menyen.

Syv år har gått siden a-ha på samme scene markerte et permanent farvel. Det er fortsatt vanskelig å bli kvitt bismaken av deres retur. Men i regi av MTV Unplugged skal de nå over to kvelder vise en naknere side av musikken sin. Publikum fra hele verden er heltente når a-ha, med stjernebesetning, åpenbarer seg for å presentere en tjue karrierespennende låter på elegant vis. Men uansett hvor mye som er gjort for å skape akustisk magi, merkes det jevnlig at noe mangler i musikken.

❤️ Elsker ❤️

Harket, Furuholmen, Waaktaar-Savoy, med ensemble, beviser at de alle er drevne musikere. Om man glemmer hvordan disse låtene opprinnelig er for anledningen, er det forseggjort håndverk som for det meste er lekkert å høre på. Samtlige musikere, som multiinstrumentalist Lars Horntvedt, er essensielle for at disse låtene låter friskere og bra, selv uten elektrisk drevne instrumenter.

Det hele er godt innøvd og gjennomført. Kult er det også at Susanne Sundfør er med som gjestevokalist på to låter, selv om hun dessverre høres for dårlig i miksen. For blodfansen må jo dette ha vært som en tur på Tusenfryd er for barn.

a-ha i Oslo Spektrum 2018. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

💔 Elsker ikke 💔

Hovedproblemet med en konsert som dette, for a-ha sin del, er at på låter som «The Sun Always Shines on T.V.» og «The Living Daylights» har de ikke kompensert godt nok for noe av det essensielle ved låtene som her strippes vekk. På «Summer Moved On» mangler det kraft i Harkets vokal. Samme på «Take On Me», som burde vært kveldens desiderte høydepunkt, men blir et antiklimaks. Hvis ikke den bringer gåsehuden, hva gjør den da?

Manko på kjemi er det også store deler av konserten mellom hovedpersonene. Alt går på skinner, på godt og vondt. Opplevelsen blir streit, og gjerne kjedelig i blant. Det gjespes. Lite gjøres for å engasjere publikum, og det som er et relativt intimt konsept blir plutselig ikke så intimt likevel.

Dette funka for Clapton. Det funka for Nirvana. For a-ha? Frelsen er i hvert fall fjern for min del.

Nicolay Woldsdal

  • Kroknes

    «Mathias Horntvedt» ?

    • Nicolay Woldsdal

      Hehe, selvfølgelig ikke… Ikke Mathias Eick heller, for den saks skyld.

      Mvh Nicolay, anmelder

  • Dag Aanerud

    Anmeldelse av musikk er alltid subjektiv.

  • Turbotobben

    Jeg var tydeligvis på en annen konsert i et parallelt univers. Fantastisk stemning i salen, fantastiske arrangementer og et publikum som nektet å gå før balladeversjonen av Take On Me var spilt.

  • Malene Kristina Vara

    a-ha unplugged var en magisk musikkopplevels. Jeg har vokst opp med musikken og vært på mange a-ha konserter opp gjennom årene. Ingen kan måle seg med gårdsdagens konsert. Elsket den enkle og rene musikkoplevelsen uten en masse lysshow, samtidlig som det enkle showet som var, traff. Gode musikere og gode tolkninger av sangene. Og «take on me» ble bedre enn noen gang. De har vokst og vi har vokst og det er vakkert og sterkt og definitivt gjenkjennbart.

  • Anders

    Malen deres med «elsker» og «elsker ikke» ser ut som en disposisjon til et essay på en eksamen på ungdomsskolen. Det er en fordummende oppramsing som er dårlig for leseflyten.

    Det fungerer spesielt dårlig når en anmelder er nødt til å skrive noe negativt bare fordi malen deres forutsetter det. Terningkast 3-anmeldelser som denne, hvor det er både positive og negative ting som kan trekkes fram, er for så vidt tilfeller hvor malen fungerer minst dårlig.

    Hvorfor ikke bare liste opp noen få punkter i en egen boks, og la teksten stå i fred? Enda mer tabloid, og mer leservennlig for oss som liker tekster som henger bedre sammen og med større rom for å flette både negative og positive aspekter sammen underveis.

    For å oppsummere i punkter:

    Elsker:
    Nytenkende
    Gode intesjoner

    Elsker ikke:
    Fordummende
    Blir dårligere tekster

  • Michaelangelo Donatello

    Pusur Skoledagbok anmeldelse.

  • Børre Tafsemester Bjerkland

    Terningkast en her, dørgende kjedelig

  • Maria Paz Altamira

    What? Did you have earplugs in your ears? I think you went to another concert…. What a disaster review