Harlem-rapperen A$AP Rocky har en appetitt på å være fresh over vridde og desorienterte beats. Men med ferskvaren som konsept høres debutalbumet Long. Live. A$AP merkelig nok utdatert ut.
Høsten 2011 slapp han teipen Live. Love. A$AP, og med en mikstur av promiskuitet, dop- og generell konsum-glorifisering over sørstatsaktige produksjoner var en noveltyrapper født. Utgivelsen ga en definitiv følelse av å være rotfestet i samtiden: Rapperens fingerspitzgefühl for trendy hedonisme over halvmelankolske produksjoner med masse bass var engasjerende og satte sitt preg på 2012.
På Long. Live. A$AP manøvrerer han seg lett gjennom ferdighetsnivåer vi allerede vet han behersker, men hvor er hvor er grepene for å pushe årets lyd? Ørkenlandskap-lydbildet, som en slags hypotetisk nyinnspilling av filmmusikken til Blade Runner, er forlenget på debutalbumet. Men attråen for sløseri som livets gjøremål virker nå – halvannet år etter ankomsten – som et unødvendig ekko fra langhelgen guttegjengen fremdeles maser om.
«Goldie»:
Seksten spor er minst ti for mange fra «the pretty motherfucker from Harlem». I shoegazer-rollen med hevet hode, fordekt som trill-personaen, avslører han seg som han der duden med rebelsk trendyness, uten en særlig videre plan for progresjon.
Jeg skulle ønske han i det minste brøt 2011s vannskorpe, ikke bare lagde bølger med den gjentagende emobasslyden. A$AP slentrer dovent rundt («Hell», «Pain», utrolig kleine «Fashion Killa», «Phoenix») og repeterer en fortalt historie med konstant kald sigarettrøyk («Jodye»). Med gjester som Florence Welch («I Come Apart») og dupstep-gudfaren Skrillex («Wild For The Night») skal popøret tilfredstilles med henholdsvis orkestralt Kanye West-radiovennlighet og tenåringssteke-frieri med synthstabs. Apropos kontemporær – albumets feiteste bidrag er en åtte, ni måneder gammel sak («Goldie»). «PMW», «Fuckin’ Problems» og gammelmodige (faktisk!) «1Train» er drivende og gode spor, men de forteller meg ikke åssen rapbildet anno 2013 skal se ut.
Godlyden er tidvis på plass, men minimumskravet for enhver noveltyrapper med substans må jo være å presentere og definere åssen ting kommer til å høres ut fremover. En relativt uinspirert A$AP Rocky har rett og slett glemt oppdraget sitt på Long. Live. A$AP, som for øvrig ble sluppet et halvt år for sent.
Ali R. S. Pour
