Turbopaskalev

Mikhael Paskalev lager genuin og uimotståelig popmusikk, nå er han Ukas Urørt!

– Dette betyr mye! Det er jo en flott mulighet til å få lufta musikken sin for folket og se hva slags respons man kan forvente.

– Musikken min kan karakteriseres som popmusikk med røtter i gospel og alternativ country, men jeg prøver å ikke bli for bundet opp i sjanger. Jeg vil heller lage det jeg selv synes er kult.

– Jeg vil satse på at den røde tråden, uavhengig av merkelapp, er at det er genuint og at jeg selv liker det. Jeg fikk en gang høre at noen av låtene er “cinematiske”. En britisk live-annmelder sa at han kunne høre for seg låta “Sayonara Saigon” bli spilt gjennom en trådløs radio i en episode av Mad Men. En beskrivelse som gjør at jeg ofte sover godt.

P3 Urørt mener:

Mikhael Paskalev lager tidløs pop med en nerve av rastløshet og en mild form for galskap. Dette blir det uimotståelig musikk av, noe «I Spy» er et perfekt eksempel på.

Mer om: Mikhael Paskalev på Urørt

Skapende rastløshet

– «I Spy» ble til på et litt fjåsete vis. Jeg begynte først å skrive låta i langsomt tempo i et forsøk på å skape noe selvmedlident, men merket at jeg ble litt lei av syting. Så for meg endte låta opp som et produkt av rastløshet; å lage noe på impuls og ikke tenke for hardt. Så jeg trappet opp tempoet og da kom refrenget og resten av låta av seg selv.

– Teksten er i samme bane. Refrenget handler om det å være forlist midtsjøs på en båt med kjedelige folk. Kjip situasjon som jo alle kan relatere til. Når sant skal sies så er jeg fan av rolige, meningsfulle låter, men jeg blir litt lei av musikere som utelukkende syter.

Tenåringsdrøm

Mikhael Paskalev var 13 år da han begynte å spille gitar hjemme i Ålesund.

– Husker at det var samme året som jeg begynte på ungdomskolen og filmen «Almost Famous» kom ut. Jeg hadde lagt ned en del måneder med fanatisk øving, noe som overbeviste mine foreldre til å gi meg en stratocaster i tidlig konfirmasjonsgave.

- De fleste av mine tenår ble dedikert til drømmen om å bli en rockegud. (Foto: Nicola Reven Leigh)

Det nåværende prosjektet til 23-åringen ble født for et par år siden.
– Jeg har alltid spilt i band, men ble litt lei av at man aldri kunne kontrollere situasjonen og retninga. Man har jo ofte en viss visjon om hva man vil ha. Så jeg bestemte meg for å bli «sjef», med hjelp fra gode musikere og venner.

Foruten Mikhael Paskalev gitar/vokal består livebandet også av Jonas Aslaksen (bedre kjent som Jonas Alaska) gitar/vokal/piano, Merete Pascual (Billie Van) lap-steel/vokal/tamburin, Joe Wills elgitar/vokal, Jørgen Berg Svela bass/vokal og Fabian Prynn trommer.

Bulgarsk Kjeltring

– Jeg hadde en lang liste over fargerike titler og navn som jeg ville kalle meg selv, men følte meg ofte litt dum. Hadde vært annerledes om jeg skapte en karakter utenom min vanlige væremåte, en såkalt scenepersonlighet. Men jeg er jo stort sett meg selv og følte derfor for å gå for noe som ville gjenspeile det.

– Ellers liker jeg når folk kommenterer at jeg høres ut som en russisk kjeltring. Men siden jeg gjør et stort nummer ut av å kunne få være meg selv er det viktig at jeg får frem at jeg er en bulgarsk kjeltring.

- Det viktigste for meg når jeg lager musikk er det første øyeblikket. Og det å være klar over alle de forskjellige måtene en selv pleier å bli inspirert på, men uten å falle i noe kjedelig mønster.(Foto: Malin Longva)

Gamle helter, film og musikk

– Hovedinspirasjon min kommer stort sett musikk og film. Og egne erfaringer og tanker. Hører forsåvidt på Pavarotti i skrivende øyeblikk, og Robyn idet jeg sto opp i dag. Prøver å ha som rutine å høre en ny plate når jeg legger meg.

– Solide navn som jeg alltid kommer tilbake til for inspirasjon er Twin Peaks, Tarantino, Woody Allen, Sopranos, gode skuespillere, Paul Simon, Otis Redding, Serge Gainsbourg, Everly brothers, Tom Waits, Elvis Presley/Costello/Perkins, Fleetwood Mac, the Band, the Beatles, Bob Dylan etc.

MIKHAEL PASKALEV – Come on and Jive Babe from Mikhael Paskalev on Vimeo.

Tett mellom høydepunktene

By:larm 2012 tror jeg blir en viktig byggestein for fremtida. Jeg er veldig gira og skal gjøre det meste ut av den flotte muligheten. Jeg spilte også på bl.a KlubbØya i sommer etter å vunnet Spirit sin demokonkurranse. Ellers så har jeg fått litt medvind ved å vinne musikkprisen 2010 i forbindelse med sommerfesten på giske, noe som innebærer 20 dager i fantastiske Ocean Sound Recordings. Å bli Ukas Urørt sniker seg også lett inn på lista over høydepunkter.

Les også: Urørtartister klare for by:Larm

– Føler 2012 blir ei produktiv og bra tid. Jeg holder på med debutplata som kommer mot sommeren en gang. Har fått en del industri-interesse og håper da at det blir enda mer etterhvert som låtene blir lagt ut. Så er det en del spilling med Jonas Alaska og Billie Van. Føler det er like før jeg kan kalle meg selv en ordentlig musikant.

– Andre favoritter på Urørt?
– Alt som Ingrid Helene Håvik er med på; your headlights are on, Highasakite. Mitt flotte søskenbarn Stian Skaaden, Out of his hands. Dråpe, Anna Lena and the Orchids, men mest av alle Billie Van som jeg stolt spiller i bandet til.

– En siste appell til folket?

– Kom og hør oss spille på by:Larm mellom 16 – 18 Februar. Vi har planlagt å være i storform!

Se demovideoen til I Spy:

Podkast

Hør podkast fra sendingen som inneholder intervjuet med Paskalev her, eller last ned i iTunes. Du finner også oversikt og kan abonnere på Urørtpodkast her.

Liker du Mikhael Paskalev og låta «I Spy»? Legg gjerne igjen en kommentar.