Thomas Eriksen - Bylarm

Vi venter fortsatt, Thomas

Thomas Eriksen: Bylarm, Blå Han kommer vel sterkere tilbake? Funker låtene til kometprodusent Thomas Eriksen utafor studio? Nei. Ikke ennå. Stort potensiale? Helt klart! Etter å ha tatt oss med på det som minner mer om en øving enn en konsert, bør årets viktigste debutant på Bylarm ha lært et par ting. Som at man […]

Thomas Eriksen: Bylarm, Blå

terning3

Thomas Eriksen - flink, men kan bli flinkere (foto: Tom Øverlie, NRK)
Thomas Eriksen - flink, men kan bli flinkere (foto: Tom Øverlie, NRK)

Han kommer vel sterkere tilbake?

Funker låtene til kometprodusent Thomas Eriksen utafor studio? Nei. Ikke ennå.
Stort potensiale? Helt klart!

Etter å ha tatt oss med på det som minner mer om en øving enn en konsert, bør årets viktigste debutant på Bylarm ha lært et par ting. Som at man må ha ekstra gitarstrenger i bakhånd. Banalt? Ja. For sjøl om vi skal gi en livedebutant litt slækk, eksempelvis å etterlyse «en bass i salen», er det rot som står igjen som hovedinntrykket etter halvkjørt løp. Etter at både bassist og gitarist røyk på første låta, var kaoslinja satt, og ikke før siste halvdel av siste låta fikk Thomas Eriksen samla seg nok til å vise oss hva slags poptalent han er.

Thomas Eriksens aller første liveopptreden var ikke ferdig. Som skisser derimot er dette helt topp. Og til sammenligning: hvilke band er det som er klare til å møte publikum på sin aller første konsert? Ingen. På den annen side: Mannen er kjent blant annet som produsent av Name, Mira Craig og Lars Vaular, og er et oppkomme av moderne pop-produksjoner. Hittil er Vaular-bangeren hans aller sterkeste søknad om å få skrive framtidas oppfølgere til A-ha, Simone Larsen og The Loch Ness Mouse. For ikke å nevne hans sterke legering av N.E.R.D., Mr. Oizo og Stevie Wonder.

Dessuten fortjener låtene som Thomas, sammen med kordame Elisabeth Carew og flinkispopbandet deres spiller denne kvelden, å framføres skikkelig. Med tydelig smart katalog i bakhuet, i spenn fra wonderske og sylvianske overganger og med nær perfekt plasserte broer, er det ingen tvil om at Eriksen kan å bygge sanger. Det er overmåte forfriskende å høre at noen i Norge helt seriøst og uten dikkedarier plasserer seg midt i mellom glatt voksenpop og Franz Ferdinand. Dessverrre sitter han usynlig og langt ut på sida av scenen, halvveis gjemt bak pianoet med sida vendt mot publikum på fire av seks låter. Og ikke bare usynlig: hverken låtene eller vokalen letter før han reiser seg sjøl og rocker seg opp.

Dog; for tidlig å gi ham opp. Et par huskonserter til nå, så sitter det kanskje.

Siri Narverud Moen

Thomas Eriksen spiller nok en gang på Bylarm, Oslo, førstkommende lørdag.