Hallo P3 kårer Norges mest kompliserte familie og finalistene er klare!
Les også: Har du en komplisert familie?
Mange har meldt på sine store, rare og kompliserte familiebusker og nå har Hallo P3 kommet frem til tre finalister som skal kjempe om å bli Norges mest kompliserte familie.
Nå er det opp til deg og dommerne å finne ut av hvem som har den mest kompliserte familien. Les om de tre finalistene og stem på hvem du synes fortjener tittelen her:
Finalist 1
Svein Henrik sin familie
Faren til Svein Henrik hadde allerede et barn før Svein Henrik ble født. Så skilte faren seg, og traff hun som skulle bli Svein Henriks mor. De endte etterhvert også opp i skilsmisse. I mellomtiden traff broren til Svein Henrik sin mor – altså hans onkel – den samme dama som faren først sammen med, som jo er moren til hans halvbror. De giftet seg og da ble Svein Henriks halvbror også hans egen fetter. I tillegg har han en haug med andre søsken på faren og moren sin side.
– Jeg tenker ikke så mye på det og ser jo på han først og fremst som min bror, men i mai skal jeg for eksempel i konfirmasjon til lillesøsteren til min bror, som jo også er min kusine, og min egen lillesøsters konfirmasjon. ‘
Er dette noe du liker å fortelle folk?
– Det var veldig stas da jeg var mindre, men så ble det så mye å forklare så nå orker jeg ikke å fortelle det lenger. Men jeg har jo fortalt dette veldig mange ganger.
Finalist 2
Ingeborg sin familie
Ingeborg (22) er førstefødte datter. 15 måneder senere kom lillesøsteren. Noen år etter det kom lillebroren og litt etter det, skilte foreldrene seg. Faren flyttet ut, så ble faren sammen med moren til Ingeborgs bestevenninne, Tora. Da var Ingeborg og Tora 9 år og venninnene ble stesøstre. Moren til Tora, farens nye kjæreste, hadde fra før av tre barn: Tora og hennes småsøsken. Sammen fikk de tre sønner til – da var familien oppe i ni søsken. På den andre siden fikk moren til Ingeborg også en ny sønn, og til sammen ble de da ti søsken. Faren til Ingeborg og moren til Tora gjorde det slutt og faren giftet seg etterhvert med en dame som hadde to barn fra før. De ble da 12 søsken. Ingeborg har tilsammen to helsøsken, fire halvsøsken og fem stesøsken.
– Jeg og Tora er fortsatt venner, og det har vi alltid vært. Vi har tenkt at de voksnes konflikter ikke skal ødelegge for relasjonene mellom oss barna så vi har prøvd å holde det utenfor, sier Ingeborg.
– For vi var jo venninner før foreldrene våre ble sammen, så da var det naturlig å fortsette å være venninner etterpå også.
Finalist 3
Kine sin familie
Siste delfinalist er Kine (29). Kines besteforeldre er fra Italia, men flyktet til Frankrike under 2. verdenskrig. De har fem barn hvor faren til Kine er yngst. Det er store aldersspenn mellom disse barna som gjør at Kines eldste tante har barnebarn som er like gamle som Kine. Kine har regnet ut at familien har 70 medlemmer bare i Frankrike. Kines far flyttet først til Madagaskar og så til Togo i Afrika. I Togo fikk han to barn med en dame som ikke er så mye eldre enn Kine. På moren sin side hadde moren tre søsken, hvor en av de gikk bort. Barnet til morens søster, altså Kines fetter trengte et fosterhjem, så han flyttet inn til Kine og Kines mor og ble dermed Kines fosterbror. Så fikk moren til Kine ny kjæreste som hadde tre barn, som igjen fikk sine egne barn. I tillegg har disse tre nye stesøskene noen stesøsken fra før. Tilsammen har Kine regnet ut at med alle søsknene og alle deres barn er de omtrent 17 stykker.
– Jeg har tegnet opp familietreet og det ser litt mer ut som en hest, sier Kine og fortsetter: Hvis du slenger på onkelen min og hans familie så bor de i England, så da har vi dekt tre land.
Stem på hvem du synes har den mest kompliserte familien her:
[polldaddy poll=»8858030″]
– Jeg har sans for kleinhet
I tillegg til din stemme skal også et dommerpanel bestemme hvem de synes har den mest kompliserte familien av de tre finalistene. Sammen med P3-programlederne Siggen og Ramona skal psykolog Peder Kjøs og skuespillerspire Susanne Boucher stå for 50 prosent av avgjørelsen om hvem som vinner den gjeve tittelen og ti dab-radioer.
1) Hva mener du er kriteriene for å bli Norges mest kompliserte familie?
Peder: Det finnes så mange måter familier kan være kompliserte på – selv er jeg ikke så god til å holde orden på hvem som er hvem, så familier med veldig mange folk og uoversiktlige relasjoner gjør inntrykk på meg. Det er jo litt rart når de du møter plutselig kan vise seg å være i familie. Eller når de plutselig blir familie. Jeg har også sans for kleinhet. At det oppstår forbindelser som egentlig ikke passer så bra. Når ekser plutselig blir søsken og sånn. Uæh.
Susanne: Det er jo mange måter å være komplisert på, så i denne konkurransen må vi nok se på helheten. Aspekter som gjør ting ekstra rart, kan være generasjonsforskyvning, og folk som har flere roller i familien på én gang. Et veldig stort antall stesøsken og eks-stesøsken, kan også danne et komplisert nettverk.
Siggen: Jeg ser etter kompleX-faktor. Nei, men det må være en familie som er så snodig satt sammen at man får litt lyst til å si «seriøst, kan jeg komme å spise fredagstaco med dere?», bare fordi man har lyst til å se hvordan dette familielivet faktisk foregår.
Ramona: Jeg elsker rare familiesammensetninger, så det vil hjelpe meg i juryarbeidet. En familie som gjør at man må tenke litt for å forstå. Og selvfølgelig et pluss om man er en sammensveisa gjeng som elsker hverandre mest, men som kanskje hater hverandre litt noen ganger.
2) Beskriv din familie?
Peder: Familien jeg kommer fra er veldig streit – mamma pappa barn, ingen skilsmisser eller noe rart. Men min egen familie har jeg rotet til litt, med et særkullsbarn og to med hun jeg er gift med. Dette begynner å bli så vanlig at ingen stusser. Begge søsknene mine har lignende opplegg.
Susanne: Jeg har en supernormal familie! Vi er 100 prosent A4. Mamma og pappa bor sammen, og jeg har en lillebror som er tre år yngre enn meg. Det er veldig få forskyvninger i generasjonene, og folk har lite steforeldre og stesøsken. Det eneste tilfellet som er litt rart, er at mine oldeforeldres foreldre ble sammen samtidig som mine oldeforeldre, slik at de både var stesøsken og gift på en gang.
Siggen: Min familie er ganske kjedelig, sånn sett. Mor, far, lillebror, meg og storesøstra mi. Men jeg har null kontroll på tremenning og firmenninger, og på grunn av manglende intelligens kommer jeg aldri til å finne ut om Ari Behn faktisk er firmenningen min, eller om det bare er et rykte bestemor har satt ut for å rettferdiggjøre det sløve blikket som ligger i slekta.
Ramona: Min nærmeste familie består av totalt fire stykker: meg, pappa, bestemor og søster. Med andre ord en liten, men ekstremt bra og sammensveisa gjeng. Den utvida delen består av to onkler, en tante og fem søskenbarn. Førsteklasses typer alle sammen.
3) Hvordan ser den klassiske 2015-familien ut i ditt hode?
Peder: Mamma, pappa, barn, mammas barn fra tidligere, pappas barn med en ny – dette er et ganske vanlig oppsett nå. Mange halvsøsken.
Susanne: Den klassiske 2015-familien for meg, har to foreldre der en av dem har ett eller to barn hver. Ser for meg en lykkelig «etter-skilsmissen»-familie. Barna er gode venner og foreldrene er veldig glad i de barna som ikke er sine egne også.
Siggen: Det blir vel en familie med 2,5 barn, krydra med litt bonusfamilie i form av steforeldre, stesøsken osv.
Ramona: I 2015 er alle rare familiesammensetninger lov tenker jeg, enten du har to fedre eller to mammaer, fem stemødre og hundre søskenbarn. En herlig familiesmørje!
4) Hvordan ser din drømmefamilie ut?
Peder: En drømmefamilie er en familie der alle er glade i hverandre, uansett hvordan treet eller busken ser ut. Ekser som får til å holde god kontakt med barna sine og med sine eksers nye partnere – barn som ikke trenger å holde ting hemmelig, som slipper å passe på hva de sier til hvem og som vet at de er elsket av alle rundt seg.
Susanne: Den er spredt over hele verden, så man kan reise masse og lære alle språkene. Den er også veldig sosial, så det ikke blir for lenge mellom hver gang familiemedlemmene sees. Alle spiller et instrument, og de møtes ofte og jammer.
Siggen: Meg, en drømmefyr og to-tre propeller. Jeg kjenner at det er viktig for meg at barna mine har søsken, uansett om det blir halvsøsken, stesøsken eller en veldig stilig og omtenksom robot.
Ramona: Jeg synes min egen familie er perfekt, i hvert fall for meg. Jeg er så glad i familien min at jeg gjerne vil vise dem fram for hele verden, og jeg snakker kanskje litt for mye om pappa. I framtida vil jeg gjerne utvide den med en mann og noen nerdete kids.
– Barn ble vanskeligere å «utnytte»
Gunnar Thorvaldsen er leder for en registreringssentral for historiske data ved universitetet i Tromsø. Han jobber med å legge gamle folke- og kirketellinger i system. Nylig kom han over en mann fra 1800-tallet som hadde åtte dåpsregistreringer i kirka, og mener at det ikke var så uvanlig med «mine-dine-våre»-barn før i tiden.
– Individet har blitt friere
– Jeg tror det har vært vanlig lenge, men at årsakene har endret seg. I dag skiller vi oss fordi vi har blitt større individualister enn tidligere. Før var det veldig vanlig å gifte seg på nytt hvis man ble enke eller enkemann. Da hadde ofte den nye partneren med seg barn fra tidligere ekteskap, og hvis de ikke var for gamle fikk de også nye sammen, forteller Thorvaldsen.
Det var også mer vanlig med store ungeflokker før fordi barn var en ressurs for familien. Da industrialiseringen startet og folk flyttet inn til byene ble barn mer en utgift enn en ressurs.
– Barn ble vanskeligere å «utnytte» spesielt da reguleringene mot barnearbeid kom.
Før og nå
Thorvaldsen mener de største forskjellene på familier i dag og familier før i tiden er at de fleste familiemedlemmene i dag kommer til kjenne hverandre til de blir gamle. Før var det mer vanlig at man døde i tidlig alder, og ofte døde barna før de voksne. Det var også mindre flytting før, som også gjorde kontakten mellom familiemedlemmene tettere.
– Det er nok en del løsere relasjoner i dag. Man kan ikke alltid regne med at mor og far skal bo sammen selv om de lever lenge. Det kan nok være skremmende for mange barn, men det var nok like skremmende før med tanke på den høye dødeligheten, sier Thorvaldsen.
– Det er nok en del løsere relasjoner i dag
Han mener grunnen til denne forskjellen bunner i at vi har fått større frihet?
– Individet har blitt friere. Det fører også med seg at familien har blitt mer sårbar. Man kan ikke lenger stole på at foreldrene vil holde sammen og det oppstår et behov for støtte for familier som går gjennom vanskelige perioder, som familieterapi og krisestøtte.
Hvordan tror du fremtidens familier blir?
– Det er all grunn til å tro at friheten vi har fått ikke er noe folk vil gi slipp på, men om det kommer til å være hyppigere skilsmisser er vanskelig å si. Det som er spennende å se på er barnetallene fremover. Hvor vidt vi kommer til å holde det oppe på to barn eller om det går i samme retning som Russland, Italia, Japan og lignende hvor barnetallet er nede på én, sier Thorvaldsen.
