Lamb Of God – Resolution: låt-for-låt

Episk episkhet! Baris i moshpit! Dirty deep southern Pantera-metal! Og ikke minst en “stor kuk-aura”. Pyro går gjennom det nye Lamb Of God-albumet Resolution, låt for låt.

Jada! Lamb Of God slipper ny plate 21. januar. Pyro har hørt platen, og gir deg vårt førsteinntrykk av alle låtene.
Nok prat, rett på sak:

01. Straight For The Sun
— Randy puster tungt inn, og Lamb Of God går rett i et riff av crowbarske dimensjoner. Det seige temaet gir litt introvibber, og helt riktig: det går ikke lang tid før vi sendes inn i…

02. Desolation
— Oioioi, da snakker vi Redneck-riffstyle. For en start på låten, det er som min gode venn Jon Skjebstad påpekte, fritt etter Filip Och Fredrik: “Lamb Of God har en stor kuk-aura over seg”. Ja, Jon, det er akkurat det de har. Nok sagt om den låten.

03. Ghost Walking
— Singlen. Veldig Pantera-aktig riffing etter kassegitaråpningen. Sterkt.Meget sterkt. Faen, jeg digger Randy Blythe. (SE VIDEO UNDER)

04. Guilty
— Mer groove ala Redneck/Sacrament. Selv om albumet faktisk har mer av et rett-i-ansiktet Wrath-sound enn gyngevibben på Sacrament.

05. The Undertow
— Lite jeg gleder meg til å synge med på refrenget her. Klassisk Blythe med episk vrenging av stemmen. Deilig organisk riff, og den fete produksjonen kommer til sin rett.

06. The Number Six
— Litt døvt at låt nummer seks heter The Number Six. Refrenget her minner veldig om noe av det beste på Wrath, men kommer ikke på hva. Men fuck det, det er en flott låt. kanskje litt kjedelig/anonymt vers? Stort når det kjøres gang vocals på “you dug your own grave!”. Vanligvis er jeg skeptisk til snakking i sanger, men det funker på midttemaet her. Hvorfor? Fordi det er Randy Blythe som gjor det, motherfucker!

07. Barbarosa
— Akustisk mellomspill. Greit nok det. Men kjedelig. Kjør metal!

08. Invictus
— Sånn ja! Ganske rett-fram låt, ikke veldig bekmerkelsesverdig etter et par-tre runder i spilleren.

09. Cheated
— Denne minner meg om Contractor fra Wrath, klassisk hissig LoG-åpning, og Randy Blythe går fra dypeste bunn til skingrende gneldring, lit preacherstyle. Veldig fett Slayer-aktig gitarløp mot slutten. SLike låter er alene grunn nok til at man MÅ se Lamb Of God live i sommer. Farvel verdighet, hallo baris i moshpit!

10. Insurrection
— Jøss, clean vocal! Den klart mest atmosfæriske låten så langt, litt ala Blackened The Cursed Sun. Og han der Chris Adler, kan vi ikke bare kåre ham til verdens råeste metaltrommis med en gang? For en dynamikk, episkhet og realness fra begynnelse til slutt. Favorittlåt, tror jeg.

11. Terminally Unique
— Jada, her fortsetter det. Rett fram metal fra Virginia-gjengen.

12. To The End
— Jada, mer Pantera-style, deep dirty southern metal med Cowboys From Hell-aktig grooving. Når riffet brytes ned alene på slutten, er det skikkelig Kiss-vibb også.

13. Visitation
— Adler briljerer igjen med temposkifter og beats tyngre enn hele vektklubben til VG. Mosh-o-rama på slutten, helt eksepsjonelt dive-vennlig.

14. King Me
— Snakekvokal! Strykere! Epic epicness! Saklig opplegg! Perfekt avslutningslåt som tar Resolution inn i de evige moshmarker. Og jommen om det ikke dukker opp et slags munkekor på slutten også. Makan til solnedgang. Vakkert at Resolution avslutter med Randy som puster tungt, etter han trakk pusten på åpningen.

Tags: Lamb Of God, Resolution