Jo, nå skal du høre: Dette er et Internettfjernsynsforum med spikking som hovedfokus. I tillegg til ukjente gjester som Frank Hanssen, indianer og personalleder i NRKs Ung-avdeling og Jan Erik Borgersen, møteromsansvarlig på NRK Marienlyst blir det konkurranser og muligheten til å lære mye om norsk spikkekultur.
For å forenkle: Dette handler spikking, kniver, ting og livet selv.
Tores Spikkeskole. (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)
Se episode 1 av Tores Spikkeskole fredag 17. februar kl. 09 på p3.no/radioresepsjonen!
Senorita hvitvin fra Spania er ikke særlig god, det fikk vi erfare i Radioresepsjonens Internasjonale Vintest på mandag, der den spanske skjønnheten bare oppnådde skarve 36 RR’er. På en annen side; hvis du styrter en flaske, vil du sannsynligvis få Norges billigste, lovlige rus. Ei flaske med den dvaske brunetta koster 89, 90 på Vinmonopolet. http://www.vinmonopolet.no/vareutvalg/hvitvin/spania/senorita/sku-668801
Senorita Vino Blanco er perfekt hvis du ikke ønsker å innrømme at du skal drikke. Da kan man for eksempel si noe sånt som:
“Jeg kommer litt senere på jobb i morgen, for jeg skal tilbringe kvelden med et par Senoritas (to flasker). Eller, “jeg kan ikke komme i middagsselskapet, skal på date med en mørkhåret senorita – gudene vet hva kvelden vil bringe. Hun er meeeget søt. Nesten altfor søt, si.”
Hvis man dagen derpå blir dårlig av vinen, og man kanskje kaster opp og får vondt i hodet kan man si; “jeg har kranglet med brunetten. Ah, for et temperament hun har, den spanske hora!”
Hvis noen spør “hvordan gikk det med den senoritaen du møtte i går?”, kan man eksempelvis svare “hun ble vakrerer og vakrerer utvover kvelden, men det frister ikke til gjentakelse. Hun er bare altfor billig.” Noe i den duren.
For øvrig ser RRs Internasjonale Vintest slik ut etter seks runder:
Mange har sikkert fått med seg at aeroplanselskapet Norwegian, som er et norsk selskap, derav navnet, har bestilt 222 nye fly til dritmange milliarder kroner. Les mer
Ålreit, folkens, på tide med en liten oppdatering her på denne bloggen, i gamle dager kalt ”nettside”. Jeg heter Steinar Sagen (36) og er snart 37 år gammel. Født på Røa, oppvokst på Holmlia, nå bosatt i bydel Gamle Oslo. I Oslo. Her er noen betraktinger.
Ja, nå sitter jeg her på Oslos tak og ser utover en snødekt hovedstad. I forgrunnen sitter Bjarte Paul Tjøstheim, en av mine nærmeste venner og kolleger og skriver med to pekefingre på tastaturet. Hva han skriver aner jeg ikke. Vent litt, så skal jeg spørre. (Hey, Bjartolini!! Hey, Tjøstheim! (Han har på seg headset). Hey, BJARTE! Bjarte: Sorry, hva sa du? Jeg: Hva er det du driver med? Bjarte: Jeg hører på Pat Methenys album Secret Story. Jeg: Samma det. Hva er det dine tørre, gamle fingre driver med? Bjarte: Åh, heh, jeg skriver et innslag til i morgen. Jeg: Ok. Hva da? Bjarte: Det vil jeg ikke si. Det får bli en overraskelse…)
OK, Bjarte skriver innslag til i morgen. Hvordan ser det ut? Jeg tok dette snapshotet.
Det betyr at vi må fjerne jinglene til Tore og eventuelle andre spor av musikk vi ikke har rettigheter til. Vi beklager dette.
Det er også derfor vi ikke lenger kan tilby Torrent-nedlastning av gamle sendinger. Hvis en ny avtale kommer i havn vil vi selvsagt tilby dette igjen.
Vi lover likevel å gjøre vårt beste for at podkastene skal være så tett opp mot det du hører på lufta, likevel. Vår flinke klippekvinne Kristine skal sy den så godt hun kan.
Med dette stemningsfulle bildet av Bjarte som pakker og sender ut t-skjorter til jenter som har bidratt til årets siste vitsespalte i Radioresepsjonen, benytter vi anledningen til å ønske alle våre lytter en rektig, rektig god jul! Vi høres på andre sida av nyttår, på andre sida av nyttår, på andre sida av nyttår!
PS! For å kile litt på punger og punginner der ute, i 2012 starter vi en ny post som heter “Radioen er din”. Men den regner vi med å ta pinlig radio til et nytt nivå!
Noen satt seg foran webkameraet på dataen, andre gikk litt grundigere til verks. Uansett, her har dere en finfin samlevideo med alle lytternes bidrag til Radioresepsjonens God Jul-video!
For en god stund siden snakket jeg om mine nye vintersko på radioen til stor glede for både mine medresepsjonister og dere brukere. Etter massive respons både pr. e-post, sms og senere også pr. brev, lovet jeg at jeg skulle lage en nettreportasje om nyanskaffelsen. Jeg burde selvfølgelig laget saken umiddelbart etter sendingen, men lang lunsjer, kjendisfester, festpremierer og andre forpliktelser vi mediepersonligheter har, gjorde at dette ble utsatt gang på gang for deretter havne i det mange omtaler som ”glemmeboken”. Selv har jeg en ringperm der jeg oppbevarer den slags. Nok om det. Glemt ble det, helt til en ivrig og engasjert lytter via e-post minnet meg på at jeg tross alt hadde lovet Radioresepsjonens tilhengere å presentere vinterskoene på våre world wide web-sider, altså her hvor du digitalt befinner deg akkurat nå. Så her er saken.
Artikkelforfatteren viser stolt fram sine skoletter
Innledning.
Vinteren er godt i gang her i Kongeriket Norge, og mange lurer sikkert på; hvordan kan jeg fortsatt være hip og kul samtidig som jeg holder føttene relativt varme? Svaret på det er: SKOLETTER!
Hva er egentlig en skolett?
Skolett er ankelhøy fotbekledning i skjæringspunktet mellom sko og støvlett, og på engelsk omtales skotypen som ankle boot som igjen blir det vi kaller en ankelhøy sko.
Min høyre skolett.
Fordeler med skoletter og hvordan den brukes.
Fordelen med skoletter fremfor vanlige lave sko på vinterføre er åpenbare. Man slipper å få snø på sokken, for dermed bli våt og senere kald på føttene. Den er allikevel ikke så høy at det vil oppleves som ubehagelig og klamt, og man kan med hell bevege seg innendørs – for eksempel på arbeidsplass eller studiested – over relativt lange perioder uten at det vil føles ubehagelig. Det er derimot viktig å kombinere skoletten med en passende sokk eller strømpe, og jeg vil på det sterkeste anbefale ullsokker av typen mellomtykk i kombinasjon med fottøyet. Ull velger jeg fordi det er varmt, det puster og som sikkert mange vet allerede – det holder seg varmt til tross for at det er fuktig eller vått. Gode ullsokker selges i enhver sportsbutikk, gjerne i såkalte 2-packs. Det er også av største viktighet at man velger sokker som er høye nok, det vil si høyere enn selve fottøyet. Sokken har nemlig den egenskap at den transporterer fukt opp langs ankelen der fukten frigjøres.
Personlige betraktninger og konklusjon
Skoletter er perfekt for deg som fortsatt ønsker et stilig ytre til tross for den noen ganger rufsete værtypen vi har her til lands. Jeg vil også benytte anledningen til å komme med et lite tips. Ettersom de fleste skoletter har glidelås er de også lette å ta av og på. Benytt derfor enhver anledning til å ta av skolettene når du har mulighet, for eksempel når du sitter foran datamaskinen over en lengre periode og skriver en internettreportasje om skoletter. Da vil både føttene og skolettene lufte seg, og du kan gå hjem på tørre og varme føtter.
Oppsummering og tips:
- bruk ullsokk som er høyere enn skoletten
- luft når du kan
- skoletter er stilig
- kan brukes til hverdags og fest (perfekt nå i julebordsesongen!)
- sett inn skoletten med fet skokrem før du begynner å bruke dem og når du setter dem bort ved slutten av sesongen
- Hvis noen mobber deg pga. skoletter, si at Steinar i Radioresepsjonen bruker det. Da vil nok pipa få en relativt annen låt.
Lurer du på noe om skoletter eller fottøy generelt, still gjerne spørsmål i kommentarfeltet under, så skal jeg svare så godt jeg kan.
Bildegalleri av skolettene finner du hvis du trykker her:
Det er mange kreative sjeler der ute med både kamera og datamaskin. En av dem er Lasse Nyhaugen og vennene hans. De har snekret sammen denne nydelige musikkvideoen. Den er jo litt utenom konseptets mandat, men hælle måne for en film!
Hvis du har lyst til å få trynet/stemmen din i Radioresepsjonens “God Jul”-musikkvideo, les saken under, få ut fingern og meld deg på! Mange har gjort det allerede, men som man sier i juleselskaper, demonstrasjoner og gangbangs (har jeg hørt); the more the merrier!
Det er desember, og som Tore så vakkert sier det i videoen over, nå kan du være med og synge låta “God Jul”!
Hør sangen her:
Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.
Litt om bakgrunnen til låta:
- En høst for noen år tilbake hadde vi en spalte som heter Singer/Songwriter. Hensikten var å vise verden at hvem som helst kan lage musikk, bare man gidder. Da det nærmet seg jul fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på julemusikksjangeren. Jeg skrev ned alle ordenen jeg kunne komme på som hadde meg jul å gjøre, satte dem i rekkefølge og fikk det til å rime tålelig bra. Deretter satte jeg en naivistisk og lettspilt melodi til, og vips, så hadde jeg laget en julelåt, forteller Tore.
- Hvor glad er du egentlig i jul, og hvor viktig er det med en skikkelig bra julelåt?
- Jeg er veldig glad i jul! Og jeg er av den sjeldne sorten som synes det er morsommere å få enn å gi. Egentlig er jeg veldig konservativ når det kommer til julemusikk, jeg synes noe av det viktigste med en julelåt er at den er gammel.
- Er det lov å bidra selv om man synger surt?
- Ja, noe annet er vel uunngåelig.
Video: Egil på datasupport viser deg hvordan du laster opp filen:
Vi har, som du kanskje har fått med deg, spilt inn Tores “God Jul” i et ordentlig studio på NRK, med ekte musikere og en profesjonell produsent. Det har vi gjort fordi vi skal lage en musikkvideo sammen med deg!
Vi vil nemlig at du filmer deg selv (og gjerne med en venn eller fem) mens du fremfører Tores “God Jul”. Da kan du bli med i musikkvideoen vi skal spille inn. Men nok om det her.
Her kan du se et videobånd fra hva som skjedde før og under innspillingen av låta.
Det er ikke så mye, men vi tenkte du kanskje ville se det likevel:
Mine damer og herrer, det er en stor ære og glede å presentere Radioresepsjonens kliss nye stavmikser; Kenwood kMix Triblade!
Kjøpt på Elkøp Ullevål for kr. 799,-, og er dermed en av de dyreste og raffeste stavmikserne for det private markedet. Det mest utrolige med mikseren er sannsynligvis at den har hele tre (3) skjærebladet, noe som er relativt unikt på kjøkkenutstyr av denne typen.
Patum Peperium – The Gentleman’s Relish er et produkt som utgir seg for å være mat. Pålegget smaker rett og slett helt jææævelig. Som Marmite og Vegemite hevdes det å være “Delicious on hot toast”, noe jeg muligens kan forstå bedrer smaksopplevelsen noe. Men fytti fankern, dette ansjosproduktet smaker død og fordervelse herfra til hælvete.
Her kan du høre hva vi sa om produktet da vi testet det:
Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.
Under finner du den foreløpige oversikten over pålegg vi har testet og hvor mange RR’er hvert pålegg har fått.
![](http://p3.no/wp-content/thumbs/?src=http://p3.no/wp-content/blogs.dir/32/files/2012/02/spikk1.jpg&w=640&h=360&zc=1")
Det betyr at vi må fjerne jinglene til Tore og eventuelle andre spor av musikk vi ikke har rettigheter til. Vi beklager dette.
![](http://p3.no/wp-content/thumbs/?src=http://p3.no/wp-content/blogs.dir/32/files/2011/12/JaqM7pQF4mOCgpLjOXESiw1g03LCmzmgT9d6pAZSwg2g-640x356.jpg&w=640&h=360&zc=1")
