**Se VM-finalene i halfpipe fra kl 15.40 i nett-TV eller på NRK2.

Trysil og Hemsedal – to av landets største alpinanlegg – har droppet å bygge parkelementet i terrengparkene sine de siste årene, og flere andre terrengparker har fulgt etter.

– De (halfpipene) er for vanskelig å bygge, virker det som. Jeg tror alpinanleggene ikke gidder å bygge halfpipe når de uansett får folk i bakkene sine, sier Austbø.

Les også: Ingen nordmenn til halfpipe-finalen

Populært parkelement

Halfpipen fra Vancouver-OL i 2010.

På verdensbasis er halfpipen fortsatt populær. Shaun White er halfpipekongen fremfor noen, og halfpipekonkurransen er ansett som den aller gjeveste disiplinen under X Games-lekene i USA hver vinter.

Men her i Norge, er det snødekte halvrøret nesten ingen steder å finne lenger.

Foruten den nye superpipen i Wyller-løypa, er det kun Kongsberg Skisenter som kan skilte med en halfpipe av rimelig høy kvalitet.

VIDEO: Se de styggeste fallene i snøbrett-VM!

Ikke egnet for alle anlegg

Lars Eriksen er parkbygger i Hemsedal Skisenter, og synes det er synd at det ikke bygges halfpiper lenger.

– Det er ressurskrevende å vedlikeholde en halfpipe, dessuten er det liten kompetanse på hvordan man bygger en halfpipe riktig i Norge. Anleggsledelsen har bestemt seg for å heller satse på andre parkelementer, sier Eriksen.

Austbø mener også flere av landets skianlegg tok seg vann over hodet da det ble satset hardt på halfpipebygging for cirka ti-femten år siden.

– Det ble en hype når den såkalte ”pipe-kutteren” kom. Mange skianlegg trodde de kunne lage halfpipe ved å kjøpe den, men det var jo helt feil. Det var katastrofe, sier Austbø.

En halfpipe-kutter er en snøgravemaskin som er spesiallaget for å forme og ”kutte” halfpiper.

Larsen mener halfpipe heller ikke egner seg i alle anlegg.

– Det er tidkrevende å drive en konkurransedyktig halfpipe. Den må saltes og formes jevnlig, sier Larsen.

Reiser utenlands for å trene

Dagens beste halfpipekjørere har derfor, frem til nå, reist utenlands for å få trent skikkelig på halfpipekjøring.

– Vi reiser flere måneder i året til USA for å kjøre og trene halfpipe. Her i Norge finnes det ikke gode nok halfpiper, forklarer Fredrik Austbø, før han legger til:

– Nå har vi i hvert fall fått en pipe i verdensklasse i Wyller-løypa – det hjelper veldig. Jeg tror folk kommer til å få øynene opp for pipe etter det, det hadde vært dritfett, sier Austbø.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Fredrik Austbø savner muligheten til å kunne trene halfpipe-kjøring i Norge.

Håper på oppsving med Wyller-pipen

Landslagsledelsen håper også at den nye superpipen i Wyller-løypa kan bidra til å heve interessen og nivået på norske halfpipekjørere.

– Den nye pipen i Wyller-løypa betyr alt med tanke på rekruttering av morgendagens halfpipekjørere. Klarer vi å vedlikeholde denne pipen vil det utgjøre en stor forskjell for toppnivået i fremtiden, mener landslagsstrener Thomas Harstad.

Rykkinns store sønn kjørte glimrende allerede i sitt første semifinalerun, og satte alle triksene nedover i den krevende slopestyle-traséen.

Østreng oppnådde 75,4 poeng, som holdt til 2. plass i sitt heat – kun slått av superstjernen Chas Guldemond fra USA.

Nordmannen er dermed direkte kvalifisert til søndagens finale.

Full resultatliste her!

Guldemond fikk 81,6 poeng, mens tredjeplassen i heatet gikk til X Games-vinner Mark McMorris.

Mellomfornøyd sjef

Thomas Harstad fikk se sin unge elev forsvare Norges ære i slopestyle-konkurransen. Det var en både lettet og glad landslagstrener som møtte NRK etterpå.

– Utrolig bra av Aleksander. På en god dag kan han faktisk ta medalje, sier Harstad.

Østrengs poengsum var den 5. beste totalt i begge semifinaleheatene.

Landslagstreneren går likevel inn i finalehelgen med blandede følelser.

– Det er nok litt under forventning at vi bare har én mann i finalen, sier Harstad.

Norges store slopestyle-håp tror også han kan heve kjøringen sin i finalen på søndag. Han hevder å ha flere gode triks på lager.

– Nå skal jeg ta det helt med ro. Trene lett i morgen, og garantert ikke feste i helgen, sier Østreng.

**Se Quarterpipe-finalen i Holmenkollen med Terje Håkonsen fra kl 18.10 i kveld!

– Det er vel bare dei sjukaste som køyrer der, er det ikkje?, ler halfpipekøyrar Fredrik Austbø.

– Jo, det er bare dei klingalne som konkurrerer i quarterpipe, seier lagkamerat Tore Holvik.

– Hadde ikkje turt sjølv

Trass i at dei norske VM-køyrarane serverer spektakulære triks i både slopestyle og halfpipe, er det med store auger dei svarar når ein spør om mammutkonkurransen quarterpipe.

– Personleg trur eg ikkje at eg hadde turt å setje utfor i VM-quarterpipen, men eg har stor respekt for dei som gjør det, seier Alexander Østreng, den einaste nordmannen som tok seg vidare til semifinale i VMs slopestylekonkurranse.

– Med liv og helse som innsats

Og det finst nok fleire grunnar til at quarterpipe-løyper,  som den Terje Håkonsen står i spissen for, blir for tøff for dei fleste.

I VM-pipen i Holmenkollen kjem utøvarane opp i over 100 kilometer i timen. Når dei treff hoppet skyt brettproffane fleire meter opp i lufta, og må forsøke å styre seg ned igjen utan å treffe kanten.

– Du køyrer med liv og helse som innsats. Det er “all inn” og små marginar mellom å treffe kanten og lande reint. Og den kanten er mye verre å treffe enn den vi treff her i VM-halfpipen. Ein må vere veldig teknisk god for å køyre der, seier Austbø.

Nordmannen held seg unna slike konkurransar fordi han har skada seg så mykje i dei tidlegare.

VIDEO: Sjå Terje Håkonsens verdsrekord i quarterpipe under Artic Challenge 2007!

Vanskeleg å bli god

Også jentene står over testinga av gigantpipar som dette.

– Ein må vere veldig konsentrert for å halde seg beint i lufta, seier den tidlegare OL-vinnaren og gullfavoritten i VM, Kelly Clarke.

Det må store ressursar til for å bygge ei slik løype, og det er ikkje ofte ein quarterpipe-konkurranse blir arrangert.

Dermed føler mange at det blir for risikabelt å prøve seg.

– Eg køyrte det i US Open eitt år, og det var veldig artig. Men det blir vanskeleg å trene quarterpipe fordi ein ikkje finn dei så mange plassar. Det blir litt sånn at ein bare køyrer det når den er der, seier Kjersti Buaas.

Utelukkar ikkje ny verdsrekord

Fredag skal Terje Håkonsen og eit knippe andre spesielt inviterte villmenn kaste seg utfor unnarennet i Holmenkollen.

Målet er å slå Håkonsens verdsrekord på 9,8 meter frå 2007.

– Pipen var bra. Det kan gå, sa legenda sjølv etter første trening.

Også i resten av snowboardmiljøet sitrar dei etter å sjå nokon sveve rekordhøgt under VM.

– Eg trur Håkonsen har blod på tann for å få sletta den rekorden, men då må alt klaffe. Likevel skal ein aldri seie aldri, avsluttar Austbø.

Desse er invitert til å køyre i VM-quarterpipen fredag:

Risto Mattila, FIN
Broc Waring, USA
Matt Ladley, USA
Kim Rune Hansen, NOR
Shayne Pospisil, USA
Benji Farrow, USA
Arthur Longo, FRA
Olivier Gittler, FRA
Jack Mitrani, USA
Brennen Swanson, USA
Manuel Pietropoli, ITA
Terje Haakonsen, NOR
Daisuke Murakami, JPN
Ruiki Masuda, JPN

DIREKTE: Se quarterpipe-finalen i Holmenkollen direkte her!

Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet, mener det er helt naturlig at terminologien er engelsk, siden snøbrett-sporten kom til oss fra USA. Til nå har vi ikke hatt norske ord for begrepene i idretten, men han mener det kanskje er på tide å benytte sjansen til å lage norske ord som kan avløse de engelske.

– Man kan begynne med å prøve ut hvordan det fungerer med norske ord som ligner de engelske, som ”pipe” og ”nesepress”, men man kan jo også finne på noe mer fantasifullt. Erfaringen er at det er vanskelig å finne ord som slår helt gjennom. Hjørnespark i fotball kalles ennå “corner”, og snøbrett lever videre som “snowboard”, sier Arnfinn.

Verken Språkrådet eller noen andre kan bestemme hvilke ord som offisielt skal brukes. Brettkjørerne er nesten konstant på verdensomreise, så det vil være både naturlig og langt mer praktisk for dem å bruke de engelske uttrykkene. Språkeksperter og nordmenn generelt har derimot delte meninger om temaet.

– Jeg si at snøbrettsporten beriker det norske språket, fordi det gir oss mer å snakke og skrive om. Ekstra beriket blir språket vårt hvis vi ikke bare overtar de engelske termene direkte, men bruker den språklige fantasien vår til å finne eller lage norske ord, sier Arnfinn.

Terje Håkonsen tester quarterpipen før den store finalen i Holmenkollen. (Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix)

John Brumo, instituttleder ved nordistikk og litteraturvitenskap på NTNU i Trondheim, har liten tro på statlig styring av språket. Han har ingen problemer med at enkelte miljøer innen sporten liker å ha sin egen sjargong, kanskje mest for å vise hvem som er innenfor og hvem som er utenfor.

– Det er ikke mange språkforskere som bekymrer seg for bruken av engelske ord innenfor snøbrett-miljøet. Språket lever sitt eget liv: ord fra engelsk som fungerer i Norge vil fortsette å bli brukt, mens uforståelige ord kanskje vil bli fornorsket, sier Brumo.

LES: Snøbrett for nybegynnere
LES: Guide til snøbrett-VM

Fornorskingen skjer ikke over natten, så P3.no har satt sammen en mini-ordliste for å hjelpe deg gjennom verdensmesterskapet.

Mini-ordbok:

Air: betyr direkte oversatt “luft” og er navnet på trikset når brettkjøreren forlater bakken.
Backside: er det motsatte av “frontside” og blir brukt til å beskrive retningen man roterer.
Comp: slang for “competition”, altså konkurranse.
Downhill: å kjøre så fort som mulig ned en bratt bakke for størst mulig adrenalinkick.
Fat: betyr høyt og/eller langt. Brukes for å beskrive et triks som går høyt eller langt.
Goofy: man kjører “goofy” hvis man kjører med den høyre foten foran. Det vanlige er å kjøre med den venstre først.
Indy Grab: å ta på forsiden av brettet med den bakerste hånden.
Jam: en samling av mange utøvere som kjører sammen.
Lump: en kunstig bakke brukt når det ikke er mulighet for å kjøre i fjellet.
Nosepress eller tailpress: når man kjører med nesen på brettet oppe fra bakken.
Noob: en nybegynner. Ofte brukt negativt.
Ollie: å løfte både nesen og halen på brettet i luften samtidig.
Plank: kallenavn på snøbrettet, ofte brukt om gamle brett.
QP: kort for quarterpipe.
Rabitt: en gammel dame eller mann som kjører brett uten å gjøre triks.
Sketchy: å bare så vidt klare å lande et triks uten å falle.
Tail: “halen” på brettet.
Warped: vanskelig, ulendt terreng som er vanskelig å kjøre i.
Yard sale: når en utøver faller så hardt at utstyret flyr avgårde.

Luftige svev med musikk i øret. (Foto: AFP PHOTO/JONATHAN NACKSTRAND)

Musikk og snøbrett går sammen som støvel i binding, og er uløselig bundet sammen. P3.no har gravet frem hva som er populært å ha på spillelisten i snøbrettmiljøer.

Fra chill til elektronica

Når man søker opp “Snowboard music” i Google-feltet, kommer det opp utallige nettsider, offisielle sponsorer og forumer som forteller deg hva som foretrekkes av snøfantastene. Det varierer fra utalelser som “… snowboard music is supposed to be super dooper chill” til andre i gamet som mener at musikken som skal settes på før man hiver seg uti bakken skal være hard og drivende.

Urørt-musikk i brettfilmer

Petter Foshaug, norsk brettfilmregissør, er opptatt av at musikken som blir brukt til filmene skal matche kjøreren. Prosessen er i samråd med utøverne og regissøren må også ta hensyn til rettigheter.

Musikk er en enorm del av opplevelsen i brettfilmer. Hvordan velger du ut til dine filmer? Har du en spesiell fremgangsmåte?

Jeg bruker også mye tid på NRK Urørt.

– I den første del av prosessen setter jeg meg ned med kjøreren og prøver å finne musikk som begge parter ønsker å bruke. Det skal helst være noe som står i stil med kjøreren, prøver å komme opp med litt forskjellige alternativer, da mye av musikken forsvinner etterhvert på grunn av rettigheter/TONO. Når noen låter er funnet, går jeg så til rettighets-innehaverne å sjekker om det er mulig å bruke låten, eventuelt sjekker opp pris. Om dette ikke går i boks, går vi på plan B/neste låt, forklarer regissøren.

Han er også en flittig bruker av Urørt-musikken.

– Jeg bruker også mye tid på NRK Urørt, og går gjennom så å si alle artister for å se om det er noe bra som kan brukes i filmen, da Urørt-artister som oftest er mye enklere og billigere å jobbe med, i forhold til større etablerte artister.

Petter Foshaug. (Foto: Petter Foshaug)

Ta en titt på hjemmesiden til Peter Foshaug
Ta en titt på Urørt-sidene

Ser du en trend i hvilken vei det går? Hvordan har musikkbruk-utviklingen vært de siste ti årene i brettfilmer?

– Musikken har gått fra å være mer rock `n` roll/punk-inspirert til å bli mer elektronisk. Det er kanskje litt mer mainstream/popmusikk i filmer nå også i forhold til tidligere, avslutter Foshaug.

Legg til dine favoritter

P3.no har gjort et forsøk på hente ut tverrsnittet av det som er mest populært for brettkjøring der vi har tatt utgangspunkt i gjengangere på diverse nettsider.

Så, hvis du lurer på hva som er tidsriktig snøbrett-kontentum, så ta en titt på utvalgte låter nedenfor og legg til dine favoritter i kommentarfeltet. Hvis vi får inn nok forslag, lager vi en spilleliste i Spotify som du og dine medkjørere kan legge til på din smarttelefon før dere hit the slopes, som det så pent heter.

Bassnectar – “Heads Up” (The Glitch Mob Remix):

The Glitch Mob – “Beyond Monday”:

Fever Ray – “Keep The Streets Empty For Me”:

Lykke Li: “Sadness Is A Blessing” (Gold Panda Remix):

LCD Soundsystem – “Tribulations”:

Sum 41 – “Fatlip”:

Skream & Example – “Shot Yourself In The Foot Again”:

Husk å legge til dine favoritter i løypa i kommentarfeltet!

20-åringen hoppet for kort på ett av hoppene i slopestyleløypa – landet på kulen – og knuste deler av sin venstre hæl i den harde landingen.

Les også: Horgmo misset i kvalifiseringen – kan ryke ut av slopestylekonkurransen

– Jeg prøvde på et triks som ikke gikk så veldig bra. Da jeg landet, kjente jeg at jeg fikk en kraftig trøkk, men jeg ville liksom ikke innse at jeg hadde slått meg, så jeg kjørte videre. Men jeg falt sammen etter hvert, forklarer Tiller til NRK.

Les deg opp om snøbrett: Snøbrett for nybegynnere

Stortalentet fra Moelv, som nettopp var tilbake etter seks måneder på sidelinjen med en korsbåndsskade i kneet, hadde Oslo-VM som sesongens store mål. Nå blir han nødt til å følge resten av mesterskapet fra sofaen i leiligheten på Bislett i Oslo.

– Det er helt utrolig bittert. Sinnsykt kjipt. Og det vil bare bli kjipere og kjipere utover uka, når jeg ser de andre gutta kjøre finaler til helgen, sier Tiller, og legger til:

– Det føles urettferdig.

Se snøbrett-VM på NRK: Guide til Snøbrett-VM

Lang karriere tross ung alder

Tiller var med i Arctic Challenge som rookie allerede i 2003, da han bare var 12 år gammel. Han har vært på rekruttlandslaget i cirka to år.

Da han var tilbake fra det lange skadeavbrekket før jul, kom han til finalen i Dew Tour i Breckenridge, og var i god form før han skadet seg på lørdag.

Istedet for å kjøre VM på hjemmebane, venter nå en lang rehabiliteringsprosess.

– Jeg skal til en spesialist i morgen (onsdag), forhåpentligvis vil jeg få svar på hvor lenge jeg må regne med å være ute. Jeg vil tilbake så fort som mulig, forsikrer Tiller.

Les også: Silje Norendal er skadefri til VM

Nordmannen vant slopestyle i X Games i fjor da han landet den første trippel cork i konkurranse. I årets X Games tok han sølv med det samme trikset. Det har gjort ham til en aldri så liten kultfigur i snøbrettmiljøet.

Når snøbrettkjørerne denne uka skal gjøre opp om VM-tittelen i Oslo i slopestyle, var Horgmo på forhånd spådd å være blant de største favorittene. I kvalifiseringen misset han imidlertid, og han må vente til onsdag for å få endelig svar på om han blir klar for finalen.

Horgmo tror ikke uten videre at den enorme utviklingen sporten har hatt de siste årene kommer til å fortsette i det uendelige.

Ygre Wiig. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Nærmer seg toppen av hva som er mulig

Det tror heller ikke snøbrettkollega Andreas Ygre Wiig (30). Han tror at brettsporten nærmer seg toppen av hva som er mulig å utføre av triks.

– Vi nærmer oss en topp når det gjelder variasjon i de forskjellige trippelcorksa. Skal man gå videre vil risikoen være høy – jeg tror ikke det vil være noe stort mål for snøbrettkjørerne, sier Wiig.

Etter at Horgmo som første kjører landet trippel cork på trening sommeren 2010, har kun et fåtall utøvere klart trikset. Canadieren Mark McMorris vant X Games i år med sin backside triple cork 1440.

VIDEO: Se Mark McMorris’ vinnerhopp fra X Games Big Air!

– Jeg vet ikke om det er noe behov for å prøve quadruppel. Da begynner det å ligne på skisportens fristil-gren. Man kan kanskje heller prøve flere varianter av kvadruppel i “backcountry” (kjøring utenfor preparerte løyper), sier Wiig.

Sporten ikke kjedeligere

Asker-kjøreren, som ikke deltar i snøbrett-VM for å heller prioritere filminnspilling i Canada, mener sporten heller bør sikte seg inn på å perfeksjonere de triksene som allerede finnes.

– Det kan bli veldig mange varianter av trippel cork, tror jeg. Det utføres jo allerede mange varianter av dobbel cork, sier Wiig.

– Etter hvert vil også flere og flere av de unge strekke seg etter Torsteins prestasjoner. Dermed blir det også flere som kan være med å kjempe om seieren. Konkurransene vil bli jevnere, enda flere kjørere vil stabilisere seg på det aller høyeste nivået, og dette vil heve sporten, mener Wiig.

Snøbrettjenta skadet seg under fredagens trening i Wyller, og fikk en ordentlig smell i den høyre skulderen.

Norendal forklarer fallet som særdeles klønete.

– Jeg kjørte bare rundt og varmet opp, også klarte jeg å hekte brettet i snøen slik at jeg gikk rett i bakken. Jeg var veldig uheldig, sier Norendal.

Norendal har siden fallet vært usikker på om hun i det hele tatt kunne delta i VM, men med god hjelp fra Olympiatoppen og snowboardlandslagets støtteapparat, har hun sakte men sikkert blitt kvitt smertene.

– Det går bedre og bedre for hver dag. Med masse smertestillende rekker jeg VM, sier Norendal.

Får støtte fra konkurrent

Også verdensstjerna Jamie Anderson har troa på at hennes kollega skal rekke å bli klar til slopestyle-konkurransen som starter med kvalifisering onsdag ettermiddag.

– Silje rekker VM. Vi snakket sammen i går og jeg er sikker på at vi vil konkurrere, sier Anderson.

Torstein Horgmo har fått seg en smell før, og vet hvor vondt det er når man blir slengt i bakken når snøbrettet stopper i snøen.

– Det gjør sinnsykt vondt, men det ser ofte verre ut enn hva det er. Silje rekker VM, sier Horgmo.

– Ingen er i nærheten av inntektene til White. Han tjener sikkert over 10 ganger mer enn noen andre snowboardkjørere i verden akkurat nå, sier Harstad.

Under Vancouver-OL i 2010 ble Whites inntekt estimert til å ligge på rundt 8 millioner dollar i året – altså 46,1 millioner norske kroner målt etter dagens valutakurs – og siden den gang har White vunnet tre nye X Games-gull; to på snowboard, og ett på skateboard.

Vidundergutten fra California er nemlig ikke bare verdens beste halfpipekjører på snø, han er også i verdenstoppen innen vertramp på skateboard.

Sånt blir det penger av.

Eget TV-spill og kleskolleksjon

Brettkjøreren har da også melket navnet sitt for hva det er verdt; i tillegg til suksessen på brett har han også sin egen kleskolleksjon, “Shaun White 4 Target”, og sitt eget TV-spill “Shaun White Skateboarding”.

– Shaun White er en verdensstjerne. Selv folk som ikke kan noe om snowboard, vet hvem han er, sier landslagsskjører Torgeir Bergrem.

Få kjørere med million-lønn

Av de norske kjørerne er det Thorstein Horgmo som har høyest inntekt, ifølge landslagstreneren. Men han er til gjengjeld i en svært eksklusiv gruppe snowboardkjørere som hever “mangemillion”-lønn.

– Horgmos lønnsnivå er det svært få som kan matche. Kanskje 5-6 stykker på verdensbasis, foruten White. Men nå har også Horgmo vært i verdenstoppen i flere år, og har en sterk posisjon i snowboard-miljøet. Det legger også sponsorene merke til, sier Harstad.

Sett bort fra Horgmo tjener de fleste landslagskjørerne alt fra 500.000 i året til “flere millioner”. Samtlige inntekter kommer fra sponsorer – kjørerne får ingen inntekt fra Snowboardforbundet.

– Forbundet dekker reiseutgifter og opphold, pluss trenere og støtteapparat. Men kjørerne lønnes ikke av oss, forklarer Harstad.

Torstein Horgmo lander triple-cork under Big Air-konkurransen i X Games.

-Har til smør på brødskiva

Torgeir Bergrem (20) er landslagskjører, og lever godt på inntekter fra ulike sponsorer.

– Jeg har til smør på brødskiva. Men jeg er ikke i nærheten av å tjene like mye som de beste i verden, sier Bergrem.

Den unge trønderen reiser verden rundt med landslaget, og skal delta i Slopestyle-konkurransen i Snowboard-VM. Bergrem mener lista for å faktisk på utbetalt lønn fra sponsorer, og ikke bare få dekket gratis utstyr, er svært høy.

– Du må være blant de beste i verden. Dersom du kjører internasjonale konkurranser og gjør det bra, tjener du bra. Men veien frem dit er lang, sier Bergrem.