– En del av replikkene ble litt corny

Et prosjekt som, etter årevis med forberedelser, har vevd sammen seks land, TV-serie, virkelighetsspill, dataspill og poengjakt over fem uker er nå over. Slik var opplevelsen for den norske hovedrolleinnehaveren Victoria Winge.

Seks bilder, seks land, seks museer…  Slik lyder det i den første traileren til The Spiral, og vi vet ikke hva vi har i vente. Fem episoder senere: Bildene er nå returnert til sine respektive museer, og hovedskurken er avslørt. TV-seere over hele Europa har fulgt Arturos medhjelpere i jakten på hvem som står bak drapene på Arturo og Jakob, og i gjennomføringen av Arturos store visjon: The Spiral. Men det er ikke bare på skjermen dette har foregått.

– Everone is an artist, hevdet Arturo før han ble drept. Og i “vår” virkelighet har mer enn 100 000 ekte mennesker har vært med på å gjøre den fiktive Arturos store prosjekt til virkelighet. Spillet knyttet til serien, thespiral.eu har hatt rundt én million klikk tilsammen, og over 12 000 nordmenn har vært med i jakten på de stjålne bildene. I prosessen har det blitt lastet opp nesten 20 000 bidrag på thespiral.eu. Arturos visjon om å lage et kunstverk større enn noe annet – å engasjere tusner på tusner av mennesker i ett og samme prosjekt må vel kunne sies å være en suksess?

Viktoria Winge som Ella (foto: John Paul Bichard)

Ville bli kunstner

Etter innspillingen av scenen der selvportrettet av Munch ble levert tilbake var det fest i Nationalgalleriet for de involverte i prosjektet i Norge. Vi tok en prat med Viktoria Winge (Ella) for å finne ut hvordan hun hadde opplevd å være med i The Spiral

– Hva har vært det beste og det verste med å spille inn The Spiral?

–  Det var interessant å bli kastet sammen med andre skuespillere fra så mange ulik land. Kjemien vi fikk i gruppen ble helt unik. Vi tullet veldig mye. Jeg er vant til at det er mye alvor på sett, men her var det mye humor helt fram til vi hoppet inn og gjorde scenene. Det verste var at det var en del kluss med manus. Manusforfatteren satt i L.A. og en del av replikkene ble corny i en europeisk setting. Men vi justerte en del underveis for å få det mer levende. Alle bidro til å få et bra resultat. Vi fikk også unna en del logiske brister i løpet av innspillingen.

– Rollen din Ella er lydkunstner. Er det noe du har et forhold til?

Viktoria Winge sang om Marilyn Monroe og nachspielfylla på avslutningsfesten (foto: Tor Kjetil Edland)

– Jeg har ikke prøvd meg på lydkunst, men jeg er veldig glad i psykedeliske lyder og elektronika. Jeg skriver en del musikk selv som er en blanding av mye rart.

– Hva er forholdet ditt til kunst generelt?

– Jeg har hatt et sterkt forhold til kunst hele livet. Da jeg var 5 år bestemte jeg meg for at jeg vill bli kunstner når jeg ble stor. Bestefaren min Sigurd Winge var maler. Det henger blant annet bilder av ham her på Nationalgalleriet. Og hjemme var veggene fulle av bildene hans. Det var når jeg skjønte at det var bestefar som hadde malt dem at jeg forsto at en kunne være voksen og fortsette å leke. Nå ble jeg ikke kunstner, men jeg får jo gode muligheter til å leke som skuespiller også!

– Hva ser vi deg i neste gang?

– Jeg har spilt inn to filmer som kommer til neste år. Den ene heter Gjør noe vakkert. Det  er en lavbudsjettsfilm som faktisk også er om kunstnere. Den andre heter Hvor enn du går og kan vel beskrives som en karakterdrevet skrekkfilm.

Performance i København under overleveringen av det danske bildet (foto: Max Markov)