Fremadstormende Ary har allerede rukket å få fine ord fra flere internasjonale medier. Selv sier artisten at hun enda ikke har landet på en spesifikk sjanger, men i «Already There» viser hun fengende radiomateriale i form av elektronisk pop.
Vokalen er hennes beste våpen, hvor hun angriper og sikrer seg enhver lytter idet hun svinger seg gjennom hele spekteret i skalaen. Det skal ikke stå på det tekniske. Likevel har Ary et lite stykke å gå før hun kommer seg helt ut av boksen, som plutselig har blitt en slags leveregel innenfor alt av kreativt fag.
Arys søken etter «sin» sjanger gjør at hun risikerer å skyte for bredt. Når du har hørt første vers og refreng, har du allerede hørt hele låten. «Already There» er fengende til tross for lite overraskelser, i sammenligning med tidligere utgitte «Childhood Dreams». Sistnevnte kvalifiserer Ary stødigere som nyskapende artist, med en mer personlig- og tør jeg si «quirky» (i søken på et tilsvarende norsk ord) tilnærming. I villrede kan hun ha siktet seg inn på radiolistene ved å følge popformelen slavisk, som gjør at jeg mister noe av spenningen og uforutsigbarheten.
Til en viss grad klarer hun å tilføre en slags selvstendighet i låta, med den hardtslående vokalen og de eksotiske elementene, men er det lov å allerede savne den «gamle» Ary, selv etter bare et par singelslipp? Det er lett å forville seg i denne jungelen, hvor det nesten er umulig å finne sin egen vei. Uansett skal Ary få lov til å eksperimentere, for jeg er sikker på at når hun finner greia si, blir det jævlig bra.
Marit Johansen
P3 Christine Live: Ary «Childhood Dreams»
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=WhAcHOrJBvk]
