Helt siden sine tidlige dager på Urørt har man været at det er noe spesielt med Hjerteslag. De lager refrenger som tvinger seg inn i hjernen, de pakker inn store ord og pompøse metaforer i melodier som gjør at man hytter med neven mot himmelen og forbanner tiden selv – samtidig som de etter hvert har blitt et av de beste og mest hardtarbeidende livebandene vi har her til lands. De har også to svært sterke plater bak seg – 2016s Vannmann86 som det beste av dem – og fjorårets beste norske rocksingel trygt plassert mot slutten av et førtifemminutters Øyasett som denne ettermiddagen fungerte godt, men kunne også fremstå som noe monotont.
Det skal derimot ikke stå på hits: «Ikkje Tenk På Det», «Hellig Krig» og «Bryllupsplaner & Andre Fete Løgner» er alle beviser på det de kan best – de skingrende gitarene, den hardtarbeidende, nærmest maskinelle trommingen til Petter Sætre og vokalist Robbie Eideviks raspete sjelesorg. Men jeg nevnte monotont, for låtene her holder alle temmelig likt tempo og uttrykk, som gjør at en del av materialet blør over i hverandre, og det hadde nok vært lurt å blande inn noen litt roligere låter i miksen og kanskje dytte ett av glansnumrene «Song For Sonja» eller «Kong Oscars Gate» tidligere i settet. Nå kommer de som et tospann helt til slutt i settet, og da beveger et Stutterheimstappet publikum seg også ut av sensommerkulden.
Hjerteslag har alt som skal til for å bli et band for de mange som hungrer etter et nytt, norskspråklig band det er lov å gråte uironisk til, og av og til treffer de også disse notene i kveld. Men jeg har sett dem bedre tidligere, blant annet på en fantastisk Rockefeller-konsert i vinter, og jeg kommer til å se dem bedre igjen. Men alt i alt var dette en absolutt godkjent leveranse fra et band som fort kan spille fletta av alle – på den aller største Øyascenen – om få år.
Jørgen Hegstad
