Jeg var, og er, svært glad i Alt-Js debutalbum An Awesome Wave, som på mange måter ble formtoppen av en hel bevegelse av britiske ungdommer som omfavnet en type utdannet svulstighet man ikke hadde sett på lenge.
De digget The Beta Band, Gomez og Radiohead på en måte som ikke ble forutsigbar, men derimot såpass pretensiøst egenartet at det i det minste ble lett å gjøre narr av. Derfra fikk vi band som Wild Beasts, Stealing Sheep, Dutch Uncles og Egyptian Hip Hop (sukk), men der kvartetten fra Leeds altså var best.
Derimot kjenner jeg fortsatt stikk av flauhet fra den gangen jeg fant ut at teksten på karrierebeste «Fitzpleasure» var «Tralala, in your snatch fits pleasure, broom shaped pleasure», og dermed forsvant noe av det skinnet av «pretentious, moi?» jeg gjerne skulle sett de hadde gjennomført.
Vel, tekstene på This Is All Yours er like vanskelig å tyde som på debuten, men musikken er i hvert fall ikke vanskelig å forholde seg til. Hele dens eksistensgrunnlag baserer seg på An Awesome Wave, men mangelen på (eller viljen til å tenke) nye tanker er påtrengende.
«Hunger Of The Pine»:
Ser man forbi Miley Cyrus-samplingen i førstesingel «Hunger Of The Pine», finner man mange av de samme lydene, de samme rytmiske virkemidlene og de samme stemningene som ble satt i «Tesselate» og «Breezeblocks». Til og med har de gått så langt som å reprisere «Bloodflood» fra førsteplata (nå som «Bloodflood II») – og dét blir alt for lettvint og uinteressant når albumet ellers har en vaklende identitet.
Tematisk er albumet løselig bygget opp som en reise («Arrival In Nara», «Nara», «Leaving Nara»), et litt utydelig grep, men låtene er blant platebeste. De rolige, enkle gitarlåtene kler Joe Newmans stemme, og er sammen med «Every Other Freckle» og «Warm Foothills» de eneste markante øyeblikkene her. Spesielt «Warm Foothills», der de har klipt inn stemmene til blant andre Conor Oberst og Marika Hackman som en slags vokalmontasje.
Derimot er det bedrøvelig mye b-materiale som føles som avskjær fra debuten. «The Gospel Of John Hurt» ville vært et kledelig tilskudd til An Awesome Wave, men siden lydbildet er blåkopi av «Breezeblocks» mister det så mye liv. Alt-J burde ha byttet produsent lenge før de tenkte på å starte en låt med teksten «L-shaped Tetris tile».
This Is All Yours er like oppblåst som debuten, men denne gang med falskluft. Den bruker opp de virkemidlene som gjorde bandet magisk til å begynne med, og som resultat står man igjen uten initativ, idéer og evne til å kanalisere eget talent i noe som føles spennende og fremtidig.
Jørgen Hegstad
