Superfamily: Guns Tonight
Superfamilys coming of age-album fokuserer mer på helhet og mindre på hits.
Fra hysteriske paradelåter som i-sin-tid-Ukens Urørte ”Shitfuck” via debutalbumsperler som ”Taxi Dancing” og ”It’s A Lie” til P3-bautaen ”The Radio Has Expressed Concerns About What You Did Last Night”: Superfamily har alltid vært et singelband. Frem til Guns Tonight, som for første gang for alvor føles som et album der helheten er viktigere enn enkeltlåtene.
Denne overgangen kan bli vanskelig å svelge for en del av deres fanskare, siden de nå fremstår som langt alvorligere enn tidligere. Jeg vet ikke om bandet fortsatt vil stille med mannlige dansere på scenen, men disse vil føles malplasserte når de banker i gang dystre låter som Scott Walker-aktige «The Dive» og den mildt rockopera-inspirerte ”This Is Not The Time”, som godt kunne fungert som rulletekstlåt i filmen Top Gun.
Det forhåndsannonserte konseptet bak dette albumet- noe med teknologi og den kalde krigen- er lett å avfeie, men i lydbildet er konseptet lett å spore. Det låter kjølig, tørt og komplekst, og i dette lydbildet har Mossingene funnet en ny type dybde og inngang til låtskriving, som gjør dem til et band med langt lengre levetid enn deres tidligere, nesten novelty-søkende hitfokus kunne signalisere.
Dette betyr allikevel ikke at Guns Tonight er hit-fritt; førstesingel ”Let’s Go Dancing” har allerede satt seg som en favoritt, mens nåværende radiolåt ”The Songs Of The Weak Will Die”, ”Commit Self-Portrait” og personlig førstevalg ”Your New World” vil stå igjen som høydepunkter både på albumet og fra scenen.
Guns Tonight er Superfamilys beste album så langt, der de tar seg god tid, kjøler ned lydbildet og kommer ut som et helstøpt band der de tross den dystopiske tematikken går en lys fremtid i møte.
Jørgen Hegstad
