T-Pain: Thr33 Ringz
[Zomba/SonyBMG]
Advarsel: Thr33 Ringz inneholder overdreven bruk av autotune!
Den amerikanske kjekkasen T-Pain, aka Faheem Rasheed Najim, bygde om gutterommet til studio som tiåring og har de siste åra gjort seg bemerket som både soloartist og produsent, i tillegg til hyppige gjesteopptredener hos andre storheter som Flo Rida, Akon og Kanye West.
På sitt tredje soloalbum går T-Pain inn i rollen som sikrusdirektør med et stjernelag av gjesteartister i manesjen. Drøye to minutter ut i «Chopped & Skrewed» dukker Ludacris opp med et relativt forfriskende vers, mens T-Pain følger opp med mer monoton sang. Det ryddes plass til en tilbakelent og langt fra hardslående Kanye West i «Therapy», og låta blir nok et bevis på at West kanskje er en anelse oppskrytt. Lil Wayne avlegger I Can`t Belive It en snarvisitt, men heller ikke den karen kan karakteriseres som noen redningsskøyte. T-Pain er på dypt vann og drukner i sitt eget bruk av akk-så-banale effekter.
[youtube jT_fnAjZNDY]
Thr33 Ringz kan anses som et konseptalbum der hovedingrediensene er, foruten de nevnte gjestene og flere, humor og autotune. Det humoristiske kommer først og fremt til uttrykk gjennom snurrige tekstlinjer og skits, brorparten med innhold relatert til en fiktiv sirkushverdag. Det plapres mye bullshit mellom slaga, og det er slett ikke alt som er like morsomt.
Og så var det T-Pains kjennemerke numero uno, da, autotune. Denne enerverende effekten ser ut til å bre seg over sjangeren som svartedauen på 1300-tallet. Den kan sikkert ha noe for seg i ny og ne, men gjennom så godt som samtlige nitten spor på Thr33 Ringz er det utilgivelig, hensynsløst og i stand til å ødelegge det lille som var av gode lytteropplevselser på dette albumet.
Trine Sollie
