Emosjonelt og fint

Det er varmt og tørt på Piknik i parken i dag. Publikum sitter og ligger spredt rundt på gresset i sine letteste sommerklær, eller står tettere i skyggen fra trærne.

Det er med andre ord en oslosommerdag på sitt beste, og en perfekt setting for konserten til visepopsanger Randi Oline.

Randi Oline har gitt ut singler siden 2023, og fikk gjennombruddet sitt med coverlåter publisert på TikTok.

Særlig tolkningen hennes av Cezinandos «Kristoffer Robin», og Beathoven sin versjon av hennes «Er dette til å overleve?», har gjort henne til et kjent navn i norsk pop.

Fyller ikke lydbildet

Konserten starter mykt og harmonisk med «Hvis du bestemmer deg».

Både trommeslager Solveig Nyhus og gitarist Henrik Stave bidrar med klangtung koring, og svevende musikk brer seg utover parken.

Så kommer det brått inn rungende høy bass fra tangentene til Benjamín Gísli. Den dras fort litt ned, men dunkende basslyder som setter seg i brystet består gjennom konserten.

Slik forblir lydbildet gjennom konserten. Mye bass i bånn, vakker og diskant vokal fra Randi Oline i front, og litt for lite som fyller inn i midten.

Særlig siden konserten er på festivalens hovedscene, som også krever høy og stor lyd, virker det litt anstrengt og tomt.

Det betyr ikke at det ikke er vakkert likevel. Randi Oline synger utrolig godt og anstrengelsesløst, og alle låtene hennes har en lengsel og sårhet i seg.

Det er emosjonelt og fint å høre på, uten at melankolien blir for tyngende for sommerstemningen.

Piknikstemning

De fleste låtene hennes handler om kjærlighet, barndom, lengsel, sorg og håp, men to skiller seg ut.

«Gatene fylles av farger» fra 2023 handler om Randi Olines skeive identitet, og frykten og håpet hun kjente på etter terrorangrepet under pride i 2022. I fjor kom også låta «Demo» om Palestina, som hun introduserte med en kort appell under konserten.

Disse låtene brenner av engasjement, og gir konserten et budskap og en dybde som publikum tar godt imot.

Det er et album på vei fra Randi Oline, og midt i konserten får publikum høre fire nye låter på rappen.

Alle er vakre, svevende, såre, og ganske like. Når det ikke er kjente låter og tekster for publikum å henge seg på, tydeliggjør de nye sporene at det ikke er mye variasjon i Randi Olines katalog, hverken musikalsk eller tematisk.

I en setting som Piknik i parken fungerer dette likevel godt, selv om likheten gjør at showet mister mye dramaturgi.

Det er god piknikmusikk, og publikum, kanskje litt slitne etter to festivaldager, kan nyte rolig og pen visemusikk i solen.

Men på et senere tidspunkt, hvor parkstemningen glir over i mer ordentlig festivalstemning, ville ensformigheten i showet ha vært merkbar.

Gjør Cezinando best

Mot slutten får publikum høre suksesscoveret «Kristoffer Robin».

Dette er den låta som fungerer aller best, fordi Cezinando sin raske, snirklende tekstoppbygging passer Randi Oline veldig godt.

Det er ikke rart at denne versjonen har blitt så godt mottatt, når hun drar den inn i et mer visete uttrykk og samtidig bevarer desperasjonen i Cezinandos original.

Slik går også konserten ut på topp, med et kjærkomment lite oppbrudd før det hele er over.

Noen publikummere savner kanskje opptredener fra samarbeidspartnere som Oscar Zia, Beathoven, Broiler eller Ingvild Homme. Og det hadde gjort konserten mer spennende. Men når premisset engang er Piknik i parken, var det akkurat det man fikk.