Ta en titt på omslaget til Eye Contact, den nye og femte plata til Gang Gang Dance. Det er et bilde av noe som ser ut til å være et vanndråpedekket insekt, sittende på en taggete, kremgul blomst. Vanndråpene er i glassklart fokus, mens mesteparten av blomsten er utflytende uskarp. Både insekt og plante har et merkelig, fremmed og litt uvennlig utseende – samtidig som de klare, runde dråpene sammen med den ufokuserte blomsten framstår mykt, harmonisk og vakkert.
Det er rent poetisk hvor enkelt og genialt dette ene bildet oppsummerer Eye Contact.
For det første er det ingen tvil om at Gang Gang Dance er et eksperimentelt band, og med det ikke umiddelbart innbydende for alle. Men de lykkes her veldig godt i å kombinere sine «vanskelige» sider – rytmedrevne låtstrukturer med stadig nye elementer, lange instrumentalpartier, uvanlige vokalmelodier – med et behagelig tempo og en ikke ubetydelig melodifølelse (selv om melodiene mest er å finne på mikronivå). Ikke minst er vokalen til Lizzi Bougatsos en fryd å høre, der den leker seg et sted mellom Bel Cantos Anneli Drecker og Cocteau Twins’ Elizabeth Fraser.
På samme måte som i coverbildet møter det skarpe og det myke hverandre også i musikkens tekstur: Organisk, presis og umanipulert tromming ligger hele tiden side om side med flytende tepper av spisst klangfull synth, elektronikk og vokal. Denne sistnevnte delen av lydbildet peker tydelig tilbake til 80-tallet og det såkalte «4AD-soundet»; stemningsfullt, eterisk og svevende som det er. Det er ikke uten grunn at nettopp 4AD har plukket opp kvartetten for denne plata.
Gang Gang Dance har dessuten beholdt de musikalsk eksotiske elementene som gjorde at de ble knyttet til band som Yeasayer da de i 2008 fikk sitt aldri så lille gjennombrudd med forrigeplata Saint Dymphna. Du hører det i alt fra fremmede språk og vokalmelodier i samplede snutter til Bougatsos’ asiatisklydende fraseringer i låter som «Chinese High» og «Thru And Thru». Men det er alltid naturlig og smakfullt integrert, aldri dominerende eller pastisj-aktig.
Det er nemlig plass til mye i en Gang Gang Dance-låt. Et talende eksempel på det, er det drøyt 11 minutter lange åpningssporet «Glass Jar», som på mange måter føles som en slags programerklæring for Eye Contact:
Lengden sier sitt om at gruppa på ingen måte ser det nødvendig å forholde seg til konvensjonelle popstrukturer. Oppbygningen de har valgt minner derimot mest om et verk med ulike satser: Uten hast beveger låta seg fra den atmosfærisk ambiente, rolig pulserende starten, bygges forsiktig ut med langsomme synthmelodier og først etter 4-5 minutter med noe perkusjon å snakke om, for så – enda et par minutter senere – å gå over i en rolig, nesten jungle-aktig trommerytme sammen med det første vi hører av noen sangstemme.
I løpet av resten av plata er vi innom naive, lystige snutter i «Chinese High», karibisk klubb i «MindKilla» og seig, funky disco i «Romance Layers», hvor Hot Chips Alexis Taylor dukker opp på vokal. Når vi kommer til avsluttende «Thru And Thru» setter den et herlig småantemisk punktum for tre egenartede og flotte kvarter med musikk.
Eye Contact er preget av at det hele tiden skjer nye, uforutsette ting, og det gjør musikken spennende å følge. Samtidig gjør de små melodilinjene og det nøye sammenskrudde lydbildet det hele til en riktig så behagelig opplevelse. Gang Gang Dance har med dette tatt et melodisk og produksjonsmessig skritt videre, uten å miste særpreget, og laget et både variert og sammenhengende album.
Rannveig Falkenberg-Arell
Hør hele Eye Contact:
