Med debuten Endtroducing… fra 1996 ble DJ Shadow tildelt sin lille avkrok blant instrumentalhiphop-legendene. På sitt fjerde album, The Less You Know, The Better, føles det som om han har tapt nesten all kreativitet og forsøker å seile på gamle bragder.
Det er nemlig ikke enkelt for en dødelig å forstå hvor DJ Shadow vil med The Less You Know, The Better. Brorparten av låtene er verken spesielt elektroniske, dansbare eller hiphop-vennlige, men heller uengasjerende sjangerreiser i klipp-og-lim-ånden. Eksempelvis er «Border Crossing» en uspiselig testosteronfylt «rockelåt» med prosessert gitarlyd, mens funkjammen «Run For Your Live» er tre utmattende og anmassende minutter.
De direkte irriterende sporene er heldigvis i mindretall, mens de totalt uengasjerende dominerer – i den grad det er noen trøst. «Sad and Lonely» og dens mer grautete og elektroniske bror «(Not So) Sad and Lonely» har overhodet ingenting gripende ved seg, og det samme gjelder den seige nattejammen «Tedium» og den komplett pregløse «I Gotta Rokk». Det kleine refrenget på post-punklåta «Warning Call» viser imidlertid best hvor lite DJ Shadow orker å bry seg på The Less You Know, The Better: «It’s cool to be you when you like what you do/And you’re strong, head strong, I’m saying, just saying/This is a warning call, a warning call»
Det finnes imidlertid noen lyspunkter i DJ Shadows eklektiske og målløse sjangerrøre. I all sin lystige og funky prakt er «Stay The Course» som skapt for deltakelsen fra Posdnous fra De La Soul og Talib Kweli, mens «Redeemed» er en mørk og vakker bearbeidelse av hippiepop av den gamle skolen. Det neosoul-flørtende Little Dragon-samarbeidet «Scale It Back» er også verdig en liten og kortvarig plass i hjertet.
Rene tilfeldigheter eller vag selvransakelse – pausesporet «Going Nowhere» forteller uansett den ærlige historien om The Less You Know, The Better: «More and more I have the feeling that we are getting nowhere/slowly we are getting nowhere». DJ Shadow har, i en alder av 39 år, rukket å bli nok en gammel mann med en altfor stor platesamling, hvorpå musikken har blitt tørr og fryktelig lite givende.
Kim Klev
