Amadou & Mariam: Welcome To Mali
[Because Music/Warner]
Bak årets kanskje fineste platecover gjemmer det seg en plate så full av overskudd at man bare må la seg invitere inn.
Fra Mali kommer det blinde ekteparet Amadou & Mariam, en duo med en historie som strekker tilbake til 80-tallet. Gjennom et hybrid av tradisjonell malisisk musikk og mer bluesorientert gitarrock – nå kjent som «afroblues» – har de vunnet over hjerter i en årrekke, gjennom stilistisk gjennomførte utgivelser og ikke minst sitt særs vinnende vesen. Det kommer, som alle burde vite, enorme mengder kvalitetsmusikk fra det afrikanske kontinentet, men kun et fåtall artister derfra er velsignet et gjennombrudd på de nordligere breddegrader. Welcome To Mali er en søknad om nettopp et slikt gjennombrudd.
Med på platen har duoen et stjernelag av musikere og produsenter, der alt fra afropop-fanatiker Damon Albarn (Blur), den politisk drevne Manu Chao og kora-helten Toumani Diabaté er noen av de involverte.
Resultatet er rett og slett helstøpt og strålende, for her bugner det av kollektivt overskudd, spilleglede og et ektefølt ønske om å formidle et strålende musikalsk arvegods.
Platen åpner misvisende og frekt med det Albarn-produserte sporet ”Sabali”, der stramme synther og innslagsvise korstemmer driver frem det som så sies å være et uvanlig bidrag fra maliserne. Men allerede på andresporet – ”Ce N’est Pas Bon” – dras vi inn i varmere og mer velkjente lydlandskap, og inviteres derfra videre med på en reise gjennom opptempo og dansbare låter («Djama», «Batoman») og ettertenksomme, mer emosjonelle bidrag («I Follow You», «Je Te Kiffe») – alt med en rød tråd i form av instrumentering og produksjon.
«Ce N’est Pas Bon»:
Amadou & Mariam: «Ce N’est Pas Bon»
Med 15 låter strukket over en drøy time er det en omstendelig plate det bys på, men når Amadou & Mariam ønsker deg velkommen til Mali takker du ja til innbydelsen. Deilig eskapisme for en forfrossen nordmann.
Erlend Mokkelbost
