Mere blod! Mere blod! Resident Evil handler tross alt om zombies – levende døde!
Den eneste måten å stoppe dem på er å blåse ut hjernen på dem, eller knekke ryggraden. Kom igjen, suckers, mere bloood!!!
Som pornofilmer uten sex
Men hvor blir det av blodet? Det er ikke der. Det er borte. Hadde noen glemt å kjøpe inn blod? Det må da være blod i en zombie-film?
Har de ikke sett George A. Romeros filmer? Lucio Fulcis? Peter Jacksons ”Braindead”, for God’s sake???
Alle hadde blod og gørr i bøtter og spann – det var det som gjorde zombie-filmene så kule å se på. ”Resident Evil” har nesten ingenting. Det er nesten det samme som pornofilmer uten sex! Det er mye mer blod i Playstation-spillet!
Filmen klapper sammen
Det starter bra. En gruppe soldater inntar en stor underjordisk forskningsbase for å finne ut hvorfor den er blitt hermetisk lukket av datahjernen som styrer basen og hva som har skjedd med de flere hundre ansatte som befant seg der.
Her bygger filmen opp en effektiv uhyggelig stemning som minner mye om den første delen av James Camerons Aliens.
Men når soldatene oppdager hva som har skjedd med de ansatte og helvete bryter løs, så klapper filmen sammen.
(Anmeldelsen fortsetter etter bildet)
Ikke Paul Thomas Anderson
Siste halvdel av Resident Evil er en endeløs rekke av bokstavelig talt blod-fattige zombie-angrep som ikke er særlig spennende. Zombiene ser heller ikke ut som zombier, men statister med zombie-masker som selges i enhver lekebutikk før Halloween.
Regissør Paul W.S. Anderson må ikke forveksles med Paul Thomas Anderson, som laget Boogie Nights og Magnolia. Denne Anderson har tidligere laget middelmådige filmer som Soldier, Event Horizon og Mortal Kombat.
Resident Evil er jaggu en til!
