Jeg følte meg full etter å ha sett Trillingene fra Belleville. Men det var ikke fordi jeg var påvirket av alkohol, det var filmen som gjorde meg ør i hodet!
Her blir du nemlig tatt med til en animert verden der ingen proposjoner stemmer med virkeligheten.
Den ble til og med nominert til en Oscar, noe som betyr at flere har latt seg påvirke av fransk tegnefilm.
Kidnappet av mafiaen
Syklisten Champion stiller opp i Tour De France med sin gamle bestemor, Madam Souza, som den store inspirator og pådriver.
Men over en fjellpassering blir han kidnappet av mafiaen som har skumle planer for Champion og to andre syklister.
Bestemor og den trofaste bikkja følger etter dem til byen Belleville, der de allierer seg med en gammel sangtrio, trillingene fra Belleville, for å finne Champion og frigjøre ham fra mafiaens klør.
Deilige detaljer
Regissør Sylvain Chomet har selv uttrykt sin store beundring for filmskapere som Jacques Tati, Buster Keaton og Charlie Chaplin.
Du trenger ikke vite det for å like Trillingene fra Belleville. Den har så mange deilige detaljer, ville påfunn og morsomme situasjoner at du ikke rekker å tenke over inspirasjonskilder. Filmkjennere vil kanskje registrere det.
Musikken er også noe du vil legge merke til. Hovedtema fra filmen ringer fremdeles i hodet mitt, et slags hybrid av Andrew Sisters og Hurra Torpedo.
Et unikt univers
Trillingene fra Belleville har sitt helt spesielle, unike utseende. Dette er ikke glattpolert datagrafikk a la Pixar. Sylvain Chomet ser ut til å sverge til gammeldags håndtegnet animasjon, og har skapt et unikt univers, der det er lov å bygge ei jernbanebru så tett inntil et hus at det bøyer seg, og 50-fots båter som er hundre meter høye.
Den største feilen du kan gjøre er å tro at dette først og fremst er en film for barn og derfor ikke se den. Dette er en av de særeste, men morsomste tegnefilmer jeg har sett og er dermed varmt anbefalt!
