United 93 er så god at jeg aldri vil se den igjen. Den river og sliter i deg slik at du er totalt utmattet når det hele er over.
Innen da har du følt hjerteskjærende avmakt, bunnløs desperasjon, kjent på din egen dødsangst, og du har tatt farvel med dine nærmeste.
LES: Anmeldelsen av Remember Me
Du blir én av passasjerene
Regissør Paul Greengrass syntes åpenbart ikke det var nok å vise deg hvordan det må ha vært for passasjerene om bord i det kaprede flyet. Han gjør deg til en av dem!
Dette er en særdeles sterk film som slett ikke var det jeg trengte nå. Jeg skal sitte på 8 fly den neste måneden …
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
United 93 var det fjerde kaprede flyet som aldri traff sitt mål 11. september 2001. I stedet gikk det i bakken ved Shanksville i Pennsylvania etter at noen av passasjerene bestemte seg for å overmanne terroristene.
LES: Anmeldelsen av Ekstremt høyt & utrolig nært
Filmen viser hvordan en rutineflyging ble til det verst tenkelige marerittet, samtidig som viser forvirringen i flykontrollene mens dramaet foregikk. Den stiller ingen spørsmål og gir ingen svar. Den bare skildrer – brutalt godt.
Urovekkende realistisk
Filmen er urovekkende realistisk. For det første er settingen svært nær. Vi vet godt hvordan innsiden av et fly ser ut. Vi har gått ned den samme midtgangen, sittet i de samme setene og fått den samme flymaten. Passasjerene er for oss ukjente, anonyme fjes.
Regissør Greengrass, som også har skrevet manus, forsøker aldri å utdype noens bakgrunn eller personligheter. Det er akkurat som når vi flyr med fremmede. Vi vet ingenting om dem, heller.
LES: Filmen om Utøya – en uendelig tanke?
Dessuten spiller mange seg selv i Boston og New Yorks luftfartskontroller og i NORADs kontrollrom. De gjenskaper hva de opplevde 11. september og øker troverdigheten. Jeg trodde jeg så utrolige flinke, men ukjente skuespillere før jeg leste rulleteksten og så flere ”himself” og ”herself”.
Fryktelig vond å se
Regissør Paul Greengrass ville fortelle denne historien for å hedre de døde. Etterteksten dediserer filmen til dem. Jeg har ingen betenkeligheter av at noen lager film om denne tragedien, når den er helt fri for amerikansk flaggveiving og selvgodhet.
Dette er en knallsterk film som må være en av årets aller beste. Det gjorde fryktelig vondt å se den, noe som i denne sammenhengen er bra. Vi visste jo at United 93 umulig kunne ha en særlig happy ending.
