This Is England” tegner et hjerteskjærende bilde av hvit, marginalisert ungdom i Englands fattige underklasse på begynnelsen av 1980-tallet.
Jeg må bruke de samme ordene om denne filmen som jeg brukte om regissør Shane Meadows forrige, ”Dead Man’s Shoes”, nemlig ærlig og sjokkerende.
Er du klar for litt kraftig britisk sosialrealisme, finner du ingen bedre film i denne sjangeren i år enn ”This Is England”.
Farlig nasjonalisme
Året er 1983. 11 år gamle Shaun har mistet faren i Falklandskrigen. Han er venneløs og blir plaget på skolen, men kommer i kontakt med en eldre vennegjeng, får innpass og etterlengtet tilhørighet.
Så blir gjengens gamle leder, Combo, sluppet ut av fengsel. Han er full av innestengt raseri som må få utløp. Og lille Shaun blir plutselig viklet inn i farlig nasjonalisme.
Usminket og intelligent
”This Is England” forklarer hvordan snille gutter ender opp med å hate på en usminket og intelligent måte. Shaun har mistet faren og trenger å bearbeide tapet. Han lures omtrent inn i det av Combo, som ser seg selv i Shaun.
Combo er tydelig merket av livet. Vi får aldri forklart hva han har vært igjennom, men det behøver vi ikke. Alle indikasjoner viser at Combo har hatt det så dårlig at han mangler forutsetninger til å kunne fungere normalt.
Stephen Graham leverer en særdeles sterk og imponerende prestasjon i rollen som Combo. Han er en tøff og skummel jævel. Men hjertet ditt vil likevel blø for Combo når han åpenbarer sine følelser med katastrofale resultater.
Graham gjør en av de beste rollene jeg har sett på lenge!
Hjertet blør
Mitt hjerte blør også for Shaun. Han er så ung, så uskyldig og lett å lede. Sorgen over tapet av faren kan konstant leses i ansiktet hans. Thomas Turgoose spiller godt, tross sin unge alder.
Spesielt sterkt blir det når filmen dediseres til hans mor Sharon, som døde i 2005. Thomas vet altså utmerket godt hvordan Shaun har det.
”This is England” trykker i det hele tatt på alle de rette knappene, uten å være manipulerende. Det er derfor ordet ”ærlig og sjokkerende” er 100% dekkende for hvordan jeg opplever denne filmen.
Verdifull film
Det er tungt, det er vanskelig, det er grått og trist. Men også en utrolig verdifull film som nyanserer bildet av ytterligående, marginalisert ungdom.
Samtidig kan det være greit med en slik film, nå når det råder det rene rasismehysteri i Norge.
Denne filmen viser oss den ekte varen!
