”Slaget om den forbudte by” er et stivbeint kinesisk drama. De store asiatiske følelsene biter ikke på mitt nordiske sinn, uansett hvor dypt tragisk det etter hvert blir, og jeg ble rammet av kjedsomhet flere ganger.
Vanvittig overdådig
Men filmens bilder, farger, kostymer, kulisser og slagscener er så vanvittig overdådige at jeg har ikke sett makan! Det er nesten så jeg ikke tror det jeg ser.
Regissør Zhang Yimou har vist oss praktfulle bilder før, også, som i ”Hero” og «Flyvende dolker”. Men det er noen sekvenser i denne filmen som topper det.
Keiserlig drama
Handlingen finner sted i den forbudte by under Tang-dynastiet mot slutten av det første årtusenet, der et keiserlig sjalusidrama er i emning.
Keiseren og keiserinnen er bare to av flere parter i dramaet, som også involverer deres sønner, keiserens personlige lege og hans familie, og en hemmelighet som ikke tåler dagens lys. Kampen står om selve tronen, og flere intriger settes i gang med dødelige konsekvenser.
Fantastisk klimaks
Det tar litt for lang tid å sette premissene for historien. Jeg blir ikke akkurat sugd inn i intrigene, men blir i stedet introdusert for flere figurer som er litt vanskelig å skille fra hverandre, og forstå funksjonen til.
Men når dramaet tetner til, begynner det å bli mer interessant. Da har filmen allerede vart i en time. Men klimakset er i det minste en fantastisk oppvisning i kinesisk filmkunst på sitt mest storslagne.
Litt for teatralsk
Chow Yun-Fat spiller keiseren, og er satt til å være hard og usympatisk. Det greier han fint. Gong Li er keiserinnen, som har vår sympati innledningsvis, men hun viser etter hvert at hun har en skjult agenda.
Begge gjør sterke roller, men det blir litt for teatralsk på den asiatiske måten for min smak. Kanskje er det uungåelig at det blir slik, når man har på seg kostymer som må veie 100 kilo.
Uendelig skjønnhet
Men der historien kommer til kort, tar det visuelle pusten fra meg. Når tusenvis av soldater braker sammen i full kamp på en enorm plass inne i den forbudte by, blir øynene mine blendet av uendelig skjønnhet. Selv når blodet flyter.
”Slaget om den forbudte by” blir kanskje ikke husket for det den forteller, men for det den viser oss.
