Vi har sett en del pingviner på kino de siste åra, men ikke på surfbrett. Ikke før nå. ”Surf’s up” er en animert film bygget på en eldgammel formel, som også ”Switch” benytter seg av.
Hvis ”Switch” er ”Karate Kid” med snøbrett i stedet for karate, er ”Surf’s up” ”Karate Kid” med surfbrett i stedet for karate, og en pingvin i stedet for en kid!
Og det virker denne gangen, også, selv om filmens overraskende tilbakelente stil kanskje blir litt kjedelig for det yngste publikummet.
Gammel surfedude
Pingvinen Cody drar fra Antarktis til en sydhavsøy for å være med i den tiende surfemesterskapet til minne om hans barndomshelt, Big Z, som forsvant i en monsterbølge.
Men Cody tabber seg ut foran alle og blir fraktet inn i skogen, der han møter en gammel surfedude som motvillig tar på seg å gjøre ham flink på surfbrett.
Uventet tilbakelent
Jada, historien er velkjent og velbrukt. Men den fortelles uventet avslappet og tilbakelent. Det er som om surfementaliteten er overført til film. Det fungerer overraskende bra.
Faktisk blir jeg litt overrasket når det sys inn actionsekvenser i filmen, for de stikker seg litt ut. Men litt må ungene ha å le av, jeg skjønner det, så det gjør ingenting.
Briljant animert
Filmen er selvsagt briljiant animert, men ikke på den måten du kanskje forventer. Det hadde selvsagt vært fristende å levere en sydhavsdrøm av en film med blått hav, gylne strender, grønne palmer og et fargerikt dyreliv.
Du får det, altså, men ”Surf’s up” er laget som en dokumentarfilm. Historien er filmet mens den skjer. Den ikke-eksisterende kameramannen greier ikke alltid å henge med, noe som gir urolige bilder med håndholdt kamera. Det er der det geniale ligger, for dette krever nøye planlegging.
Vannbåren underholdning
”Surf’s up” er en god film for alle animerte pingvin-elskere, og det finnes mange av de etter den langt bedre ”Happy Feet”. Men ”Surf’s Up” tar seg ikke selv særlig alvorlig, men den tar seg veldig godt ut når den vises digitalt.
Dette er vannbåren underholdning med stillfaren humor!
