Dette er en ypperlig riddersaga satt i en troverdig ramme med krigende småkonger, kirkelige intriger og drama i det hellige land. Det vises nok at budsjettet ikke er like stort som historiens skala, men det endrer ikke mitt hovedinntrykk: dette er susende god underholdning!
Bannlyses for kjærlighet
Arn Magnusson vokser opp i Västra Götaland på 1100-tallet. Slekta ligger i konflikt med sverkerne, som har både kongen og kirken bak seg.
Arn innleder et forhold til sverkerdatteren Cecilia, men det blir oppdaget og de blir bannlyst. Hun settes i kloster, mens Arn blir sendt til det hellige land som tempelridder for å beskytte kristne.
Historisk sus
Filmen åpner kanskje litt trått, der litt for mye skal forklares på kort tid ved hjelp av en fortellerstemme. Men når figurene og konfliktene er satt på plass, får historien både fart, spenning og historisk sus.
Fokuset ligger på kjærligheten mellom Arn og Cecilia, en åpenbar Romeo og Julie-kopi som har fungert på film før, og gjør det denne gangen, også. Joakim Nätterqvist imponerer i hovedrollen. Han er troverdig både som lidende elsker og dyktig kriger.
Særdeles forseggjort
”Arn” er en nær filmatisk slektning av Ridley Scotts ”Kingdom of heaven”. Regissør Peter Flinth har nok ikke hatt Scotts budsjett å leke seg med, men filmen er likevel en nytelse for både øyne og ører.
Sveriges 1100-talls natur fanges inn i fantastiske scope-bilder, og musikken er akkurat så vakker og pompøs som den skal være. Det er dessuten svært tilfredsstillende å se detaljrikdommen i både kulisser, kostymer og våpen. Dette er særdeles forseggjort!
For liten skala
”Arn – tempelridderen” er Nordens største filmproduksjon, og det gir full uttelling på en rekke områder. Men når Arn skal forsvare Jerusalem mot invaderende muslimer vises det dessverre likevel at budsjettet ikke matcher historien. Det avgjørende slaget mot Saladins hær ser ut til å telle bare cirka 100 mann. Skalaen blir for liten.
Men kanskje er ikke blodige sverdkamper det viktigste. Vi skjønner tegninga. Arns lengsel etter sin Cecilia teller mer. Og det tror vi fullt og helt på. Det er bare å begynne å glede seg til film nummer to neste høst, men først må du selvsagt se den første.
Det bør du, for ”Arn – tempelridderen” er en mann og en film og regne med!
