Kjære klump i halsen, vil du gå vekk snart? Det er godt å kjenne på deg i blant, men nå er det snart nok. Jeg har nemlig sett ”Om forlatelse”, som gjorde et dypt inntrykk.
Denne filmen kan gå inn i historien som en av de største tåredrypperne! Den forteller en følesesladet beretning om kjærlighet, løgn og svik. Og om du ikke føler klumpen i halsen underveis, er du sannsynligvis død.
Store konsekvenser
Året er 1935, og spenningen mellom rikmannsdatter Cecilie og husholderskens sønn Robbie forløses. Men lillesøster Briony misforstår det som skjer, og når en besøkende kusine blir voldtatt, legger hun urettmessig skylden på Robbie.
Dette får store konsekvenser for dem alle, samtidig som 2. verdenskrig er rett rundt hjørnet.
Utsøkt filmet
Jeg sitter altså å kjenner på klumpen i halsen under store deler av filmen, fordi historien er så medrivende, så godt fortalt og så utsøkt filmet. Seamus McGarvey har foreviget både den engelske landsbygda og fransk slagmark med poetisk vakre bilder, spesielt i en enestående scene fra en krigsherjet strand.
Dario Marianelli har komponert storslagen, men tilbakeholden musikk. Og regissør Joe Wright har sydd sammen en stilsikker film der smerten og lidenskapen gjennomsyrer alle scener.
Hjerteskjærende
James McAvoy og Keira Knightley er utmerkede som atskilte elskere. McAvoy skaper sympati med sin uskyldige gutteaktige fremtoning, mens blendende vakre Knightley når nye høyder som skuespiller.
Men størst inntrykk gjør de to som spiller Briony som henholdsvis 13- og 18-åring, Saoirse Ronan og Romola Garai. Spesielt sterkt er det når Briony innser hvilken urett hun har begått, og vi følger hennes forsøk på å be om forlatelse. Det er hjerteskjærende, uten at filmen skriker det ut.
Ut i sorg
”Om forlatelse” er på høyde med andre hjerteskjærende romansefilmer som ”Romeo og Julie”, ”Den engelske pasienten” og ”Titanic”. Kanskje bedre. Den gjør at jeg går ut fra kinosalen i sorg, men samtidig føles det godt, så kjære klump i halsen: takk skal du ha!
