”Kvinne 32”. Der har du den ideelle målgruppa for filmen ”P.S. I Love You”. Hvis du i tillegg har lett for å grine av romantiske filmer, kan jeg ikke forstå annet enn at denne vil være en av årets høydepunkter for deg.
Og den er god til å trykke på de emosjonelle knappene, selv om det blir litt overtydelig i blant. Men ”Mann 37” likte den godt, uansett!
Bittersøt reise
Holly (Hillary Swank) mister ektemannen Gerry (Gerard Butler). Men midt under sorgprosessen får hun plutselig det første av en serie brev fra Gerry, som han skrev før han døde for å hjelpe Holly videre i livet.
Det fører henne ut på en bittersøt reise fylt av gamle minner og nye opplevelser som både får henne til å bearbeide sorgen, og kanskje komme over den.
Kjekk og sjarmerende
Det er fryktelig smart å gi en slik rolle til Hillary Swank. Hun er så flink at hun gir alle roller økt tyngde og troverdighet. Det hadde ikke vært det samme om for eksempel Kate Hudson hadde spilt hovedrollen, for å si det sånn.
Og så er det utrolig urettferdig mot verdens menn å gi rollen som Gerry til vanvittig kjekke og sjarmerende Gerard Butler, sist sett i en av filmhistoriens tøffeste roller, nemlig Kong Leonidas i ”300”. Nå får han vist frem en langt mer hyggelig side av seg selv.
Jeg frykter at det ikke blir helt det samme å komme hjem til Ola Nordmann etter å ha vært på kino og sett Gerard. Heldigvis liker ikke min bedre halvdel slike sippefilmer!
Går etter tårene
Jeg bruker uttrykket ”sippefilm” i beste mening her, for ”P.S. I Love You” går etter tårene dine på en åpen og ærlig måte. Den er sympatisk instruert av Richard LaGravanese, til nå best kjent for manuset til en annen romantisk film, ”Broene i Madison County”.
Her overdriver han aldri de følelsesladede scenene, slik mindre begavede regissører kunne ha gjort.
Filmen har også en hyggelig samling skuespillere i biroller som bidrar til å gjøre dette til en god opplevelse, blant annet Lisa Kudrow, Gina Gershon og Kathy Bates.
Gode følelser
Det finnes nok bedre filmer om sorg, men nå har du sikkert forstått at ”P.S. I Love You” er en god ”chick flick”, for øvrig basert på ei bok av Cecelia Ahern, som opererer i sjangeren noen kaller ”chic lit”.
Om du ikke får en sjelsettende filmopplevelser, går du i alle fall ut av kinosalen med gode følelser inni deg. Og har du noen å holde rundt, vil det føles enda litt bedre på vei ut enn på vei inn!
