Men når det er sagt, er jeg 100% oppriktig når jeg mener at dette er 6 overraskende underholdende minutter. Filmen kaster seg rett ut i handlingen, og lar oss aldri gå lei av ideen som ligger bak.
Det er det som er det geniale med kortfilm. De beste forlater deg mens du ennå ønsker mer. ”Cop DJ” kjenner sin besøkelsestid og er morsom, tøff og kort!
Dramatisk gisselsituasjon
Det hele starter med en gisselsituasjon i en skog like nord for Trondheim. En mann sitter i en bil med et haglegevær rettet mot den unge jenta i passasjersetet.
Heldigvis er Hommelvik lensmannskontor på pletten, under ledelse av den drevne politimannen JC (Trond Espen Seim). Men han har en ganske ukonvensjonell fremgangsmåte for å få i gang kommunikasjonen med haglemannen.
Parodierer seg selv
”Cop DJ” er bygget på en idé som gir rom for mye humor. Det store scoopet her er selvsagt å få Trond Espen Seim til å spille en figur som parodierer tøffingene han har spilt i ”Sorte penger, hvite løgner” og ”Varg Veum”-filmene. Her viser han en stor dose selvironi, og er i full stand til å formidle humoren gjennom kamera.
Morsomt er det også å se Ken Wasenius Nilsen og Torkil Risan fra ”Ken eller Torkil” i bi-roller. Det er mulig de ikke er spesielt troverdige politimenn, men fungerer flott som kontraster til Seims sedvanlige macho fremtoning.
Tett og strømlinjeformet
Teknisk er ”Cop DJ” fjellstø. Foto, klipp og musikkbruk stemmer, og forteller historien svært tett og strømlinjeformet, uten dødpunkter. ”Switch”-regissør Ole Martin Hafsmo har vært ekstremt økonomisk med hva han viser oss.
Kanskje brukes politiets ukonvensjonelle fremgangsmåte en gang for mye, men det glemmes så snart sluttpoenget setter et kult og verdig punktum for en kortfilm som ble mye bedre enn det den kunne ha blitt!