Det er vanskelig, om ikke umulig, å snakke om filmen Sex and the City uten å nevne Sex and the City-serien fra HBO. Når tv-serien er blant de mest populære det siste tiåret og sies å ha endret kjønnsrollemønstret, slik at det som var ”billige jenter” nå er jenter som ”har draget”, da har filmen store, eller skal vi for anledningen si meget fancy og rådyre sko å fylle.
Heldigvis, for oss som kjenner Carrie, Samantha, Charlotte og Miranda fra før, så får vi til en viss grad det vi kom for å se. Men i likhet med en samtale med en venn du har mista kontakten med, blir filmen et mimeritt over all den moroa dere engang hadde. Du hygger deg av nostalgiske grunner, men i likhet med vennen, var den unge versjonen av Sex and the City både frekkere og morsommere enn det filmen er.
Nye tider
Filmen starter der tv-serien sluttet. Sex og singelliv har blitt sex og samliv. De fire urbane venninnene er nå i 40 åra og forsøker alle å takle det å leve i parforhold. Carrie spilt av Sarah Jessica Parker står overfor leilighetskjøp og giftemål med John, bedre kjent som Mr. Big (Chris Noth). Miranda (Cynthia Nixon) har mista sexlysten i sitt ekteskap. Samantha (Kim Cattrall) sliter med å holde seg til bare en mann mens Charlotte (Kristin Davis) er redd for at hennes perfekte, lykkelige liv med mann og barn skal rakne.
En femte venninne
Etter hvert tripper også en femte kvinne inn på Manhattan; Carries personlige assistent spilt av Jennifer Hudson. Meget mulig manusforfatter og regissør Michael Patrick King skrev inn denne karakteren for å appellere til oss som fremdeles ikke har 40-åringenes samlivsproblemer, men jeg kunne ha ønsket meg en frekkere nykomling. Denne figuren erstatter de andre damenes spilletid mer enn å tilføre noe nytt. Men søt er hun, og hun sklir rett inn i dette universet der en Louis Vuitton-bag er et lite stykke lykke.
For Sex and the City er virkelig en hver produktplasserers kliss våte drøm. Carrie har hatt fire antrekk i løpet av det første minuttet og i løpet av filmens gang blir tallet på klesskift 81. Klesmerker og skomerker nevnes så hyppig at man lurer på om vi burde fått betaling for se denne filmen. Men klær og merker er noe av det som gjorde serien berømt i utgangspunktet, og tusenvis av damer kommer til å drømme seg bort i klær, sko og vesker de aldri kommer til å ha råd til.
Ikke perfekt
Filmen har heldigvis mer å fare med enn Doir, Chanel og Manolo Blahnik. I motsetning til de fleste damer i romantiske komedier er disse damene både morsomme og selvstendige, men uten å være så fordømt perfekte hele tiden. Disse damene opplever alt fra depresjon og utdriting, bokstavelig talt samtidlig som de kan le av viltvoksende kjønnshår.
I korte glimt er filmen som serien på sitt beste, men det blir for mye drama og for lite vågal moro, etter min smak.
