Nå gjenskaper regissør Anton Corbijn historien bak selvmordet i filmen ”Control”. Samtidig gjenskaper han rockehistorie. Og det har han gjort smart og innsiktsfullt. Gamle fans av Joy Division vil elske dette. Og bandet vil få nye fans. ”Control” er glimrende!
Oppover og nedover
Vi møter Ian Curtis som tenåring i Macclesfield, der han tidlig forelsker seg og gifter seg med Debbie. Samtidig blir han med i et punk-inspirert band i Manchester.
Vi følger Joy Division oppover, samtidig som Ian Curtis opplever at det går nedover på privaten. Han innleder et forhold til en belgisk journalist og begynner å få stadig verre epilepsi-anfall med påfølgende depresjon.
Levende gjenskapt
Manchesters musikkscene rundt 1980 er levende gjenskapt. Jeg føler at jeg er der. Og filmens Joy Division er en tro kopi av originalen. Jeg gikk inn på YouTube for å sammenligne og ble nesten sjokkert over hvor godt Sam Riley spiller Ian Curtis. De er omtrent en og samme person i liveklippene.
Riley imponerer også i andre deler av filmen. Konfronterende scener er underspilte og realistiske, spesielt i samspillet mellom Riley og Samantha Morton i rollen som Debbie.
Ærlig og troverdig
Filmen er basert på boka ”Touching from a distance” som Debbie publiserte i 1995. Den skildrer hvordan innadvendte Curtis strevde med følelsen av utilstrekkelighet, både som frontfigur på scenen og som ektemann.
Han føler skam over å ikke kunne styre sine følelser for belgiske Annik, og hva det gjør med Debbie. Historien virker dønn ærlig og troverdig, og kaster lys over den litt mystiske personligheten Ian Curtis og hans skjebne.
Historisk god
Regissør Anton Corbijn er en kjent fotograf og musikkvideoskaper, som blant annet har jobbet mye med Depeche Mode. Han jobber ofte i sort/hvitt, og det gjelder også ”Control”.
Det passer godt, for Joy Division var ikke akkurat et fargerikt band.Stilen passer historien, musikken og figurene svært godt. Nå må alle musikkinteresserte komme seg på kino.
”Control” er historisk god rockehistorie!
