Ett av mine tidligste kinominner er ”Ingeniør Andrées luftferd” fra 1982, regissert av Jan Troell. 26 år senere har han gitt meg nok en stor filmopplevelse med ”Maria Larssons evige øyeblikk”. Dette er en rik film med en interessant historie, strålende skuespill og et høyt fokus på foto og detaljer som gjør en filmelsker rørt. Filmen kan nok oppfattes som lang og kjedelig av et yngre publikum, men den som holder oppmerksomheten oppe, vil ha en særdeles tilfredsstillende filmopplevelse.
Dominerende Persbrandt
Handlingen starter i 1907, byen er Malmö og Maria Larsson (Maria Heiskanen) strever med å få hjulene til å gå rundt i familien med den stadig økende barneflokken. Hun tar med seg et kamera hun vant i et lotteri for å selge det til en fotograf, men han overtaler henne til å prøve det først. Maria oppdager at hun er flink til å ta bilder, og at hun faktisk også kan tjene penger på det. Men den bryske og dominerende ektemannen Sigfrid (Mikael Persbrandt) liker ikke konas nye hobby.
Rik film
Det er så mye mer ved denne historien enn et kort referat kan summere opp. Det er en av grunnene til at jeg kaller filmen rik. Den har så mange godt fortalte figurer, flere underhistorier og et Sverige i sterk forandring som bakteppe for det hele. Kapitalismen er på fremmarsj, og første verdenskrig bryter ut. Det streikes, marsjeres og veives med røde flagg. Midt oppi alt dette greier Troell også å skildre den skjøre balansen i familien Larsson, og det delikate forholdet mellom Maria og fotografen, spilt av Jesper Christensen. Han leverer en førsteklasses rolletolkning. Det samme gjør Maria Heiskanen og Mikael Persbrandt.
Svensk Oscar-kandidat
Jan Troell har gjort en av sine bedre filmer i en alder av 77, og det kommer til å regne priser over den. ”Maria Larssons evige øyeblikk” er også Sveriges Oscar-kandidat. Det skal bli spennende å se om den kan greie det, 25 år etter at Troell var nominert for ”Ingeniør Andrees luftferd”. Den har i alle fall udiskutable kvaliteter som jeg gjerne vil at du skal gå på kino for å oppleve!
