”Brüno” utfordrer vår oppfatning om hva det er greit å lage humor av. Sacha Baron Cohen trår over streken mange ganger med sin figur, og innimellom føler jeg meg flau på ofrenes vegne. Det er ikke lett å le av alt.
Men filmen inneholder også vanvittige sekvenser som matcher galskapen i ”Borat”. Det er altså en blandet opplevelse, dette, og det kunne vært en fantastisk novellefilm på tre kvarter. Det holder ikke helt til mål som kinofilm, men har noen utrolige høydepunkter underveis!
Vil bli verdensstjerne
Brüno er en figur fra Cohens ”Da Ali G Show”, en i overkant homofil motereporter fra Østerrike. Nå drar han til Los Angeles for å bli verdensstjerne, og filmen skildrer hans forskjellige fremstøt for å lykkes, med støtte av assistenten Lutz (Gustaf Hammarsten).
Etter mislykkede forsøk som statist, programleder og fredsmegler, innser Brüno at han må bli hetero, noe som skal vise seg å by på enda større utfordringer.
Anstrengt helhet
Filmen inneholder mange sekvenser som er gode ideer i seg selv. Problemet er å få dem til å henge sammen. Det lykkes ikke alltid i denne filmen. Det føles dermed som et litt anstrengt forsøk på å skape en helhet.
Men noen av disse sekvensene er definitivt verdt og se. For eksempel når Brüno drar på jakttur, swingersparty og cagefighting. Her lar jeg meg imponere over Cohens evne til å bli i rollen, selv når uforutsette ting skjer.
En smule planlagt?
Noe som overrasker meg, er at Sacha Baron Cohen ikke gjenkjennes. Han er jo en rimelig stor kjendis, og det har vært kjent lenge at han skulle lage film med Brüno. Det er greit at tre redneck hillbillys i Louisiana ikke aner hvem han er, men selv Paula Abdul lar seg lure, og Cohen får dra innslaget rimelig langt før hun setter strek.
Det er vanskelig å slå det fast, men jeg får en anelse av at enkelte av episodene ikke er så spontane som de gir seg ut for å være. Noe kan virke en smule planlagt og avtalt på forhånd.
En saftig figur
”Brüno” er ikke like morsom som ”Borat”, men vil høyst sannsynligvis få latterdørene på gap under deler av filmen. Sacha Baron Cohen må berømmes for sitt mot til å strekke sin figur til det ytterste.
Det spørs om vi får se Brüno på kino igjen, men det burde kanskje i så fall være i en fiksjonsfilm. For det ER en saftig figur med store muligheter!
