«Arthur og Maltazards hevn» er oppfølgeren til «Arthur og minimoyene», og er akkurat like underholdende, og faktisk litt bedre.
Regissør Luc Besson forteller en fartsfylt historie fra et fantasirikt univers, der vi møter både virkelige mennesker og animerte figurer. Igjen er det de animerte sekvensene som er de beste, selv om også scenene med mennesker holder høyere kvalitet denne gangen, først og fremst fordi de har fått mer å gjøre.
Hele showet stjeles av tittelens slemming. Maltazard er en herlig figur som er med på å gjøre denne filmen til gøy for hele familien!
Minimoyene i fare
I den første filmen ble Arthur (Freddie Highmore) venn med minimoyene, bittesmå vesener som bor i naturen utenfor besteforeldrenes hus på landet. Nå er han og foreldrene på vei hjem, men så får han en melding som tyder på at minimoyene er i fare.
Igjen får han forminsket seg og blir transportert ned til deres verden, bare for å oppdage at alt er såre vel med dem, inkludert prinsesse Selenia. Men slik blir det ikke lenge, for hans gamle nemesis Maltazard har skumle planer.
Fabelaktig animert
Fantasien er grenseløs i «Maltazards hevn». Engene skjuler en hemmelig verden av små vesener, a la Per Pusling i ekstremformat. Marihøner er transportmiddel, edderkopper er budbringere og veps beskytes med rips.
Alt er fabelaktig animert med stor detaljrikdom, og historien går sjelden tom for energi. Filmen har kanskje noen scener som vil være sterk kost for de aller minste, spesielt den der Arthur skal forminskes. Men alt fortelles i en eventyrlig ramme der det meste går an.
En nydelig slemming
Freddie Highmore har rukket å bli 17 år, men har utrolig nok beholdt mye av guttesjarmen han slo igjennom med i «Finding Neverland» i 2004. Han er en fin heltefigur, men den som altså stjeler showet, er skurken Maltazard.
Han er fantastisk animert, og blir praktfullt stemmelagt av Kåre Conradi i den norske versjonen. Maltazard er en nydelig slemming, og har noen morsomme scener mot slutten som tyder på at film nummer tre kan bli en fin affære!
Strålende underholdning
Jeg har tidligere klaget på Luc Bessons utvikling, fra A-regissør på 1990-tallet til B-produsent på 2000-tallet. Arthur-filmene setter ham kanskje ikke på A-lista igjen, men dette er uansett strålende underholdning for både liten og stor. Den er også godt dubbet til norsk, blant annet av Julian H. Mæhlen, Alex Rosen, Pia Tjelta, Stig Henrik Hoff, Linn Skåber og før nevnte Kåre Conradi.
Vær oppmerksom på at «Arthur og Maltazards hevn» er å regne som en transportetappe til film nummer tre, og slutter derfor med «Fortsettelse følger». Jeg sier ja takk til mer!
